Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst

Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.

For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.

Så fra 1954 til 1965.

Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.

Noe sånt.

Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.

Noe sånt.

Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.

Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.

Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.

Så han måtte jo da ta seg av mora mi.

Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.

Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.

Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.

Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.

Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.

Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.

Så sånn var det.

Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.

Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.

Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.

Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.

Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.

Men men.

Mer da.

Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.

Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.

Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.

Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.

Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.

Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.

Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.

Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?

Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.

Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.

Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.

Så sånn er nok det.

En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.

Det var så mye rart rundt fødselen hans.

Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.

Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var 'tima og tilrettelagt', som Olsenbanden ville ha sagt det.

Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.

9.10:

Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.

Arne Thormod var ikke hjemme.

10.10:

Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.

Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.

(Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).

Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.

Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.

Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.

11.10.

Ingeborg 'gura'.

Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.

Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.

Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.

Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.

Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.

Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.

Ingeborg var nervøs da.

Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.

Bare noe som falt meg inn.

Men men.

Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.

Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.

Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).

Men men.

Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.

Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)

Altså 11. november 1978.

Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.

Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.

Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.

Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.

Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.

Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.

Og mora mi visste hvem hu var.

Så det her var alvorlig da.

Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe 'mafian'.

Enten russisk eller kommunist-mafia?

Hvem vet.

Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.

Og de fikk ikke se ungen.

For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.

Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.

Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.

Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.

Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.

Så sånn var det.

Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.

Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.

Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?

Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?

Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.

Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.

Noe sånt.

Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.

Så sånn var nok det.

Så det er mye rart.

Mvh.

Erik Ribsskog