Nå ser jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret igjen

PS.

Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).

Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.

Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.

Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.

Jeg fikk ikke en eneste telefon.

Og jeg fikk ikke et eneste besøk.

Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.

Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.

Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).

Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.

Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).

Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.

De har aldri gitt meg noe støtte likevel.

Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.

Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.

Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.

Mvh.

Erik Ribsskog