Feighet fra norske konsern, i forbindelse med å takle problemer som har å gjøre med religion osv.

Sånn som jeg tenker på de QXL e-postene fra tidligere idag, så kunne man nesten tro, at det var noe muslimsk mafia, eller noe, som tulla med meg.

For dem skreiv 'tolmodig', istedet for 'tålmodig'.

Så sånn var det.

Og da tenker jeg nå, er det sånn, at muslimsk mafia har kontroll på QXL i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sivilombudsmannen og University of Sunderland, osv?

Da tenker jeg på hvordan det var for meg, å være butikkleder i Rimi, i Groruddalen og på Bjørndal.

Og det jeg savna, som butikkleder, det var klare regler fra ledelsen i Rimi, om ting som kunne bli konflikttema.

For hvor kvalifisert er egentlig en nordmann som jobber som assisterende butikksjef, til å bestemme om det er greit at muslimer får vente med å ta pause, pga. ramadan?

Eller om det er greit at alle muslimene tar pause samtidig, etter at sola har gått ned?

Er det greit å sitte med skaut på seg i kassa?

Sånne spørsmål kunne dukke opp, men ikke så ofte egentlig.

Det var vel egentlig bare de tingene, som jeg kan huske, i forbindelse med at det var folk fra forskjellige religioner, som jobba på Rimi Kalbakken og Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, osv.

Jo forresten, på Rimi Kalbakken, så fikk sihkene lov å sitte med turban, i kassa.

Det var dem visst vant med, hvis jeg husker riktig.

Men, er det riktig av firmaer som Rimi, å overlate sånne religionsspørsmål, til mellomledere?

Her var ingenting avklart, fra ledelsen i Rimi.

Og hvis man da som mellomleder, får spørsmålet bardus, at kan ikke alle muslimene ta pause samtidig, fordi det var ramandan og sola hadde nettopp gått ned.

På sånne ting, så tror jeg norske firma er for sløve.

For på sånt så hadde det vært greit å hatt retningslinjer, synes jeg ihvertfall, husker jeg, fra når norsk kultur, ikke er lik f.eks. muslimsk kultur.

Men dette temaet fikk vi aldri høre noe om fra Rimi sentralt, hvordan skulle vi takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

Så her havnet alt på mellomleder-nivå.

Og ingen mellomledere hadde fått opplæring i å takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

Man måtte vel nesten ha studert religion ved universitetet, eller noe, for å vite hvordan man skulle takle disse tingene riktig da.

Så her kunne kanskje Rimi hatt en religionsekspert f.eks., som kunne samkjørt butikkene med hovedkontoret?

Det hadde kanskje vært noe?

En gang, på 90-tallet, så hadde Rimi trodd at det skulle bli lov, å selge vin i butikkene.

Men dette ble ikke lov likevel, ble det bestemt av politikerne senere.

Så en jul, så var Rimis julegave rødvin, (som Rimi hadde vært for tidlig ute med å kjøpe da, i håp om det skulle bli lov å selge vin i butikkene).

Og jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, og jobba de fleste kveldsvaktene, så jeg fikk jobben av butikksjefen, å gi rødvin til de muslimene, (og andre), som jobba på Rimi Bjørndal, jula 1997 da, må vel det ha vært.

Og en kar, han ble skikkelig arg, og ga bort vinflaska til en nordmann.

(Jeg måtte forklare at alle i Rimi i hele Norge fikk rødvin).

For rødvin er visst enda værre en øl, tror jeg, for muslimer.

Men men.

Og noen muslimske jenter, (som satt i kassa da, og var nettopp blitt myndige kanskje), begynte å fnise litt da, så da bare lata jeg som at jeg var litt dum, og ikke visste at det ikke var lov for dem, ifølge religionen deres, å drikke vin.

(Så kanskje de drakk den vinen i smug?)

Hvem vet.

Men her kunne man havne midt i en konflikt, som norsk mellomleder i Rimi, pga. noen religiøse tema, som man ikke hadde forutsetningen til å forstå hvordan man burde løse riktig, eller, man måtte ta en selvstendig bedømmelse, på hvor mye man skulle la religion telle og på hvor mye man skulle la hensynet til kundene telle.

Og sånne avgjørelser burde blitt tatt på høyere nivå, i et konsern, enn der og da, i en butikk.

Sånne avgjørelser burde blitt tatt i fred og ro, av noen som kunne forhørt seg med eksperter, og fått det riktig, både med tanke på religion og kundeservice, i samsvar med firmaets etiske verdier, (som konsern gjerne har da, eller sier de har).

Så på disse feltene, så husker jeg at jeg savna, at Rimi tok ansvar.

Skyldtes dette savnet inkompetanse eller feighet fra konsernledelsen?

Ikke vet jeg, men noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog