Jan Graarud og Jon Bekkevoll ødela Rimi Nylænde

Hvorfor skriver jeg det?

Jo, fordi han distriktsjef Jan Graarud, han brukte ikke hue, når han bytta ut fryserne i butikken.

Butikken hadde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998, to store frysere, som lakk frysevæske, så Norild måtte dra å fikse på de fryserne, hele tida, noe som var dyrt.

Så planla Graarud og Rimi hovedkontor.

De planla et prosjekt, mens jeg hadde sommerferie, sommeren 1999.

Da hadde de fortalt assistent Jan Henrik, at de ikke skulle ringe meg, for Erik måtte få ferie og fri.

(Det var vel den eneste ganger, i løpet av ti år, som leder i Rimi, at en distriksjef gjorde et poeng av, at jeg måtte få koble av i ferien min, og slippe Rimi-telefoner og Rimi-arbeid, som hendte støtt og stadig, i andre sommerferier).

Og da jeg kom tilbake fra sommerferie, så hadde de laget ferdig et prosjekt, over hodet på meg.

Jan Graarud og Rimi.

Og det var å bytte frysediskene i nye disker.

De bygde et stort aggregat-rom, på lageret i kjelleren, som tok svær plass.

Og de diskene var svinedyre.

Og dette var jeg, som butikksjef ikke involvert i planleggingen for.

De spurte ikke meg noe om råd, hverken Graarud, eller regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber i Binders.

Og de diskene kosta vel kanskje en million, så det var en veldig stor investering.

Og jeg kjente butikken bra, for jeg hadde jobba der fra 1993 til 1996, som vanlig ansatt og assistent, og i et år som butikksjef da, fra oktober 1998.

Så sånn var det.

Og de gamle fryserne, de var nok satt der, når butikken hadde høyere omsetning.

Samtidig, så skulle de gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortement.

Men, Graarud og Bekkevoll, de tenkte ikke på å samkjøre prosjektene.

De fant ikke nok hylleplass, til å lage mellomsortement.

Og de kjøpte to store, nye, frysere.

Som tok like stor plass, som de gamle.

Men, butikken hadde nok klart seg med en stor fryser, som f.eks. Rimi Nordstrand.

Så kunne vi flytta inn mellomsortementet, for da hadde vi fått plass til fler hyller.

Så måtte man bare vært litt kreativ med fryseren, men det hadde nok latt seg ordne, for omsetninga var ikke så høy, den var på ca. 350.000 i uka vel.

For det som skjedde da, var at butikken ble til ICA Nær, med høye priser, for de lokale folka.

Men, hvis de hadde vært litt smarte, når vi fikk nye frysere, så kunne butikken ha forblitt Rimi, som Rimi mellomsortement, med lavere priser for folka som bodde i Nylænde osv.

Så her var det rot fra Graarud og Bekkevoll.

Men, de kjørte det fryser-prosjektet over hue på meg.

Også spurte Graarud noen månender senere, hvordan de skulle få inn mellomsortementet.

(Noe han også hadde spurt om før, men jeg var ikke vant til å sjekke sånt, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle finne ut det.

Og jeg visste ikke det, at Rimi grunnsortement var på vei ut.

Hvis de hadde forklart det, så hadde jeg leita mye mer ivrig, etter plass til mellomsortementet.

Men vi hadde jo nettopp flytta frukta og begynt med tipping, så vi hadde jo hatt mer forranding på noen måneder, enn på de siste 50 år før omtrent.

Så sånn var det).

Men da måtte jeg tilslutt si, til Jan Graarud, at den eneste måten jeg klarte å finne, på å få inn mellomsortementet, det var å fjerne den ene av de nye fryserne, til en halv million stykket.

Da svarte vel ikke Graarud.

Men hvis de hadde tenkt litt kreativt, så hadde de samkjørt de to prosjektene, å bytte frysere pluss å fått inn mellomsortementet.

Så hadde det gått ann å fått til en løsning der, vil jeg si.

Men den sjangsen gikk i vasken, for Graarud og Bekkevoll brukte ikke hue skikkelig, og tenkte litt kort, og litt for fort kanskje, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom til å tenke på nå her, tilfeldigvis.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog