Tror jeg skjønner det nå

At mora mi var nok ikke i Malteserordenen.

Og derfor ble hu tulla med, av søstra mi, (Pia), og mora si, (Ingeborg), og også tante Ellen, tror jeg.

Siden de nok er i Malteserordenen.

Noe sånt.

Og vel også Martin, (og kanskje også dattera hans, Liv Kristin).

Jeg tror de må ha 'impaled' mora mi, på et rundt bord som bestemor Ingeborg hadde.

(Når de tok av bordplata).

For mora mi hadde kreft, og satt i rullestol.

Da jeg og broren og søstra mi besøkte henne på Moss Sykehus.

Så døde hu noen dager seinere.

(Søstra mi ringte og oppdaterte meg, og kom med sjokkbeskjeden om at mora mi ikke hadde så lenge igjen å leve).

Men men.

Så hadde hu et veldig forpint utrykk i ansiktet, da vi kjørte til Moss Sykehus, dagen etter hu døde.

Og de som jobba der, sykepleierne, som satt i pauserommet, eller røykerommet, de ble som skremte høner, som kvakk til, da vi dukka opp der.

Så sånn var det.

Og sommeren etter, så måtte jeg montere på den bordplata, sa søstra mi, når vi besøkte bestemor Ingeborg.

Det må ha vært sommeren år 2000, det da.

Så sånn var det.

Og da mener jeg at det var noe rødt på det bordbeinet i midten.

Hvorfor måtte jeg gjøre det her, når bestemor hadde så mange venner i Nevlunghavn?

Hm.

Søstra mi spurte meg også i forkant av at mora mi fikk kreft, om jeg skulle passe på mora mi, når hu ble gammel.

Noe jeg ikke svarte noe klart på, for jeg hadde ikke tenkt på det her.

Som sagt, så var mora mi sånn, at hu ikke engang tålte å ha på TV-en.

Og hu tulla og maste på meg, hver gang jeg var på besøk hos henne.

F.eks. om å ommøblere hele huset, midt på natta, osv.

Så sånn var det.

Og mora mi hadde jeg jo ikke bodd hos, siden jeg var ni år.

Og hu hadde jo vært mye på institusjon osv., for nerveproblemer osv.

Så det kom litt bardus på meg, da søstra mi begynte å prate om at jeg måtte ta meg av mora mi, når hu ble gammel.

Enda jeg ikke hadde hus engang, og heller ikke kone.

Men var en ungkar i slutten av 20-åra, når søstra mi begynte å plage meg med det her.

Det var sånn man måtte ta når den tid kom, mente jeg.

Men søstra mi skulle ha svar, på noe som antagelig var mange tiår fram i tida da, på slutten av 90-tallet.

Så jeg synes jeg aner noe sånne Malteserorden-fakter, på søstra mi.

Sånn som bestemor Ingeborg vel også hadde.

Tante Ellen kjente jeg ikke så bra, så jeg kan ikke si noe sikkert, på hu.

Men Christell er vel kanskje med på det her og.

Og de dreper sine slektninger og søstra mi sa også til meg, på 90-tallet, at 'vi har jo ikke noe saks', en gang etter at hu hadde tatt med tre negre hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, og jeg sparka en fotball i veggen, siden de hadde tatt juice av meg, (vi hadde hver vår husholdning, og søstra mi hadde ikke sagt fra at disse skulle sove i stua).

Og vi hadde jo saks.

Så det var et 'idionom', det søstra mi sa, 'vi har jo ikke noe saks'.

Det var en trussel, om at jeg skulle miste tissefanten, sånn som jeg skjønner det nå.

Så hu og bestemor Ingeborg, de 'impaled', altså de, hva heter det, spidda mora mi.

Og fikk en nybegynner til å sette kateter på meg, da jeg opererte kneet, og søstra mi prøvde å lure meg til å ta ut den ledningen, til kateteret selv osv., etter operasjoen, husker jeg.

Og hu ga meg ukeblad og sjokolade fra bestemor.

Og appelsin-sjokolade, til å knuse.

Hu var på sykehuset 2-3 ganger.

Så søstra mi er nok i Malteserordenen, og gjør masse perverse ting med de i familien som ikke er i Malteserordenen, skjønner jeg nå.

Noe sånt.

Sånn virker det ihvertfall litt for meg.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog