Mora mi mista forsørgeransvaret for min søster og min bror, rundt 1983 vel

Det var bare noe jeg kom på nå.

Jeg har jo skrevet på bloggen, om at begge mine foreldre utsatte meg for omsorgssvikt, under oppveksten.

Og, noe som kanskje ikke har kommet så klart fram.

Det er at mora mi, hun mista hoved-forsørgeransvaret, for søstra mi, Pia, og halvbroren min Axel, i 1983, altså fire år etter at jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, på Bergeråsen, i Svelvik.

Så søstra mi fulgte etter meg, fire år seinere.

(Men hun bodde nede hos Haldis da).

Og Axel flytta inn til faren sin, Arne Thomassen, som bodde i Oslo eller Drammen da.

Men da husker jeg at faren min ble trist, og sa at mora mi burde få beholde Axel.

(Noen dager eller uker før rettsaken, i Larvik tingrett).

Og da sa hu 'kona' til faren min, Haldis Humblen, husker jeg, at 'er du klar over hva du sier nå', til faren min.

Han sa at søstra mi, på 11-12 år, ikke kunne bo hos mora mi.

Men så ble faren min trist, ved å tenke på at mora mi skulle miste Axel også.

Men man kunne jo ikke forsvare det, at mora mi kunne ta seg av Axel som vel var 4-5 år da, men ikke søstra mi, på 11-12 år.

Det hørtes jo ikke så fornuftig ut.

Og jeg ble vel også trist av å tenke på det, skal jeg være ærlig.

For det kan ikke ha vært så enkelt for mora mi, å miste alle ungene sine.

Men, hun mistet altså hoved-forsørgeransvaret da, for søstra og broren min.

Men beholdt en rett til å se dem i ferier da.

(Mora og faren min hadde også en sånn avtalte om meg, at jeg skulle dra å besøke mora mi hver 4. uke, noe jeg også pleide å gjøre, ihvertfall de første 2-3 årene, da de bodde i Jegersborggate, hvor jeg hadde kamerater og var kjent osv).

Seinere, så var jeg ikke så ivrig på å besøke mora mi, for jeg syntes hu var slitsom, men jeg dro flere ganger i året, ihvertfall.

Også etter at søstra mi og broren min flytta til fedrene sine.

Så sånn var det.

Men det var altså noe som gjorde at mora mi mista foreldreretten da, og bare fikk ha besøksrett, for Pia og Axel.

Men hva det nøyaktig var, at de oppga som grunnen, det vet jeg ikke, for jeg var ikke ment å være med i rettsalen, så jeg gikk bare rundt og så i butikkene i Larvik.

Men det kan jeg kanskje finne ut seinere.

Men nå er jeg i kontakt med Tingretten i Larvik, om arv etter mormora mi, Ingeborg Ribsskog, så nå passer det kanskje dårlig, å ta det med hvorfor mora mi mista foreldreretten til søstra og broren min.

Det er jeg ikke sikker på om jeg kan få vite, siden rettsaken(e) ikke gjaldt meg.

Men jeg får jeg prøve å finne ut mer om det seinere, i såfall.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog