En gang da jeg jobbet på vegne av Microsoft, så reddet jeg et stort, norsk skip, fra å grunnstøte

Jeg har jo skrevet på bloggen, at Microsoft like gjerne kunne ha hatt en maskin, som aktiverte for kundene, (istedet for å ha mennesker til å gjøre den kjedelige rutinejobben).

Og det står jeg vel fortsatt fast ved, med unntak av et scenario kanskje.

Og det var det som faktisk skjedde meg en gang, da jeg satt og aktiverte.

En norsk kaptein, på et skip, (på en spesiell, litt dårlig linje, kanskje satelitt-telefon?), ringte og klarte ikke å styre skipet.

For skipet brukte en datamaskin, som hadde Windows, og Windows ville ikke la kapteinen styre skipet, men hadde låst seg, og måtte aktiveres på nytt, (av en eller annen finurlig grunn).

Så kapteinen hørtes jo litt nervøs ut, og de hadde rota lenge med å finne telefonnummeret, og kapteinen kjente nok ikke Windows så bra, og hadde nok ikke aktivert tidligere.

Og jeg hadde jo sitti og tatt mange tusen aktiveringer.

Så jeg skulle jo egentlig ha gjort som vanlig, og sagt, 'er det første gang du aktiverer Windows?'.

Men det gjorde jeg ikke.

For jeg tror ikke at han kapteinen skjønte det, at jeg var en ganske underbetalt fyr, som satt der og fikk ca. 50 kroner i timen, for å si det samme igjen og igjen, en gang hvert femte minutt, ihvertfall, (på forskjellig språk da men).

Han trodde nok at jeg måtte ha vært ganske høyt oppe i Mircrosoft-systemet.

Så jeg prøvde å oppføre meg ganske 'important' også, sånn at kapteinen ikke skulle få helt sjokk.

Så jeg prøvde å roe ned situasjonen da.

Og jeg fikk forklart hva han måtte lese, og vi aktiverte på rekordtid da, bortimot, ihvertfall.

Men hvis han kapteinen, (eller styrmannen), hadde skjønt at jeg var en underbetalt stakkar, som sa det samme hele tiden, som en maskin eller robot.

Så hadde han kanskje mista fatningen, og blitt usikkert og begynt å knote da.

Så hadde kanskje skipet kræsja.

For det virka som at det var ganske krise.

Det var nesten som han Fleksnes som fikk 'Mayday-Mayday'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så jeg var ikke som en maskin hele tida, mens jeg jobba på vegne av Microsoft.

Hvis det var noe krise som et skip som holdt på å grunnstøte, eller et atomkraftverk i Sverige hadde ringt, og holdt på å bli oppvarmet.

I sånne tilfeller, så satt jeg på 'turboen', og prøvde å roe ned innringeren og situasjonen da.

(Også hvis det var døve som ringte, gjennom sånn spesiell telefon, (hvor det satt et menneske, og sa det de døve skreiv, så det ble liksom fra teksttelefon, til telefon, til min telefon, også satt den døve også foran PC-en, og jeg satt foran PC-en. Da ble det litt mye som kunne ha gått galt, så da bare aktiverte jeg fortest mulig, skal jeg være ærlig.

For å få den mølla der, til å få til aktiveringen, (og gå gjennom alle spørsmålene), det ville ha tatt så langt tid.

Da ville 50 stykker ha måttet vente i kø omtrent, (for å overdrive litt, for å forklare)).

Så den Microsoft-jobben, den var litt sånn at man måtte være nesten som en maskin.

Og jeg hørtes kanskje ut som en maskin, på det værste, når jeg kjeda meg mest, og var mest sjokka, (fordi jeg hadde hørt jeg var forfulgt av 'mafian', og kontakta Kripos i Norge, og politiet i England, men ingen ville hjelpe).

Men jeg var ikke som en maskin, altså.

Inni meg så var jeg helt vanlig.

(Om enn litt i sjokk).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette: