Annika og Christell, to jenter fra Bergeråsen

Nå har jeg skrevet mye om Annika og Christell, på bloggen i det siste.

Christell fant vi ut av var av neanderthal-slekt, fra Sogn, siden hun hadde skrå panne og tomler som kunne bøyes ut fra hånda, det ytterste leddet.

Men Annika er ikke så mye bedre hun.

Hun var mye nede ved Christell og dem, etter at jeg flytta til Bergeråsen igjen, husker jeg.

Og en gang, som jeg og Christell og Annika gikk oppover S-svingen vel, av en eller annen grunn.

Så fortalte Annika oss, at jeg og Annika hadde vært naboer, i Toppen, da vi var små.

Mora hennes huska visst meg, sa Annika.

(Hvis jeg husker riktig da.

Jeg mener det var sånn her, ihvertfall).

Mer da.

Jo, og en gang, så dro Christell med Annika, opp til meg, i Leirfaret.

(Det tror jeg må ha vært før søstra mi flytta til faren min, i 1983 vel).

Så det var nok i 1981, vil jeg tippe, (eller 1982).

Og da sa Christell til meg, at Annika hadde dårlig selvtillit, fordi hun hadde så firkanta tenner.

Eller tannstilling, blir det vel.

Annika hadde så dårlig selvtillit da, fordi hu hadde så firkanta tannstilling, sa Christell.

Så smilte Annika da, og jeg måtte inspisere tenna hennes.

Men begge de jentene var så pene.

Så om hu ene hadde 'innavla' tomler og hu andre hadde firkanta tannstilling, så var det vanskelig å trekke fram det, som negativt.

For jeg syntes de var ganske pene, så det ble egentlig mest positivt, likvel.

Men det er kanskje vært å merke seg likevel.

Kanskje Annika brukte meg, (og vårt tidligere naboskap), som unnskyldning, for å henge nede i Havnehagen, rundt huset til Christell og dem.

For det husker jeg å ha sett henne gjøre, ihvertfall en gang.

Henge aleine der, nede ved huset til Christell og dem.

Det var etter 1983, for jeg gikk der sammen med søstra mi Pia, og vi møtte Annika, som var aleine der nede, like ved postkassa til Haldis og dem.

Så sånn var det.

Og Annika bodde på Toppen.

Og det var opp hele Havnehagen, gjennom S-svingen, og så til høyre, mot telefonkiosken, og så til venste opp hele Olleveien.

Så det var en sånn ganske lang vei, for hu måtte vel gå i sikk-sakk, mener jeg, for å komme mellom der hu bodde og der Christell bodde.

Så 500 meter minst, vil jeg si.

Forbi masse hus, blant annet Havnehagen 4, hvor Christian og Petter bodde.

Så Annika har nok gått forbi huset dems mange ganger.

Så hu veit kanskje hva han Willy som bodde der, het til etternavn.

Det er nok mulig.

Vi får se.

Så det er kanskje verdt å merke seg igjen, at Christell var nok neandertaler.

Men hva Annika var, det veit jeg ikke.

Men hu var kanskje noe slags mutant da, siden hu og Christell klagde på den firkanta tannstillinga hennes, ovenfor meg, i Leiligheten min i Leirfaret, på begynnelsen av 80-tallet.

Så det er mulig, at hu var det.

Hva vet jeg.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog