Hatbloggen er evneveike

Nå sier hatbloggen igjen at jeg lyver om sølvkruset til min mormor.

Men jeg gjør ikke det.

For hatbloggen linker til brev fra min mormor, fra 2005 og 2006, (som jeg fikk da jeg bodde i Walton).

Men de skjønner ikke det, at jeg snakket med min mormor, på telefon, i 2008, ca. et år før hun døde.

Og da forklarte jeg om alt om det sølvkruset.

At jeg ikke ville ha mer med søstra mi å gjøre.

At jeg ble forsøkt drept, på gården til sønnen hennes Martin.

Og at det kruset lå sammen med tingene min fra Heimevernet, dvs. AG3 og uniform og utstyr osv., og andre private brev og premier fra militæret og NHI, og ting etter min morfar og farfar, og andre ting jeg hadde, (mest ting av sentimental verdi, heter det vel).

Som jeg ikke ville at noen skulle rote i.

For en reservenøkkel til denne boden, lå i kofferten min, (sammen med leiekontrakten fra City Self Storage), som jeg måtte legge igjen på min onkel, Martin Ribsskog, sin gård, (da det dukket opp et slags jaktlag som prøvde å drepe meg der).

Så jeg fryktet at han hadde henta tinga mine i Oslo, bak min rygg.

Og at de brukte dette med sølvkruset som en slags unnskyldning, for å prøve å dekke over dette.

Så derfor ville jeg ikke gi noen tilgang til boden min i Oslo, med den nøkkelen jeg hadde med til England.

Altså av flere grunner.

Så hatbloggen bommer nok igjen.

De har ikke gjort leksa si, når de først skal drive å kveme sånn, hvem det nå er.

Er det det ekle og innsurna norske politiet som tuller?

Hvem vet.

For å dekke over noe dritt de har gjort mot meg.

Helt sikkert noe sånt.

De burde bare ta kvelden, mener jeg, de er helt på bærtur.

Jeg har sendt en del klager på copyright-lovbrudd, når det gjelder den bloggen.

Og har selvfølgelig anmeldt den bloggen, men selvfølgelig til ingen nytte, så korrupte 'polisen' er i våre dager.

Så det er kvalmende å tenke på hvordan politiet er i våre dager, mener jeg.

Som en milits, synes jeg det virker som.

Eller en mafia.

De er ikke siviliserte for fem øre, virker det som for meg.

Forkvaklede religionsfantikere, og det som værre er, er det nok politiet består av i dag, mistenker jeg.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så jeg får se om jeg får sendt noen fler klager til YouTube osv., angående ting som er på den bloggen.

Jeg har prøvd å sende til Blogger, men de svarer ikke engang.

Så Amen til politiet og Haleluja og Sharia.

Kjære Politiet du som er som Gud i himmelen, hevet over alle våre lover, i all evighet.

Amen.

Noe sånt må det bli nå for tiden, mistenker jeg.

Så kondolerer til Norge og de landene som er.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Men den siste gangen jeg ringte og pratet med min mormor.

Det var vel på slutten av 2008 en gang kanskje.

Eller helt på begynnelsen av 2009.

Noe sånt.

Og da sa min mormor, at det var så mye trist og leit i Norge, så hun orket ikke å høre på fler dårlige eller triste ting fra meg.

Så hun ble brutt ned i Norge.

Og da ble jeg sur, for jeg prøvde å skjønne hva som hadde foregått i familien osv.

Det var derfor jeg ringte henne sånn en gang i måneden, eller noe.

Men tante Ellen begynte plutselig å svare på telefonen til bestemor Ingeborg.

Så det var som om hun prøvde å sensurere henne.

Noe sånt.

Og jeg sa til min mormor, (den siste gangen jeg prata med henne, som ikke tante Ellen var der).

At hun bare tenkte på seg selv.

Og da sa bestemor at 'det tror du vel'.

Noe sånt.

Så hun tenkte kanskje ikke bare på seg selv da.

Men jeg ble litt irritert, siden hun ikke ville prate om familien sin og hva som foregikk osv.

Så ringte jeg noen måneder seinere.

Og da svarte igjen tante Ellen, hos bestemor Ingeborg.

Og da sa hun at 'bestemor er veldig syk'.

Og da sa jeg at du får ønske god bedring da.

For jeg hadde prata med tante Ellen, på hennes telefonnummer.

Men hun ville ikke hjelpe meg, med å få sendt meg kofferten min, som lå hos onkel Martin.

Så derfor kutta jeg ut tante Ellen.

Men når hun svarte på bestemors telefon, så ba jeg henne ønske god bedring da.

Og da hørte jeg ikke mer, før jeg fikk en rar e-post, hvor det stod at hun var død.

Og det var vel etter begravelsen, hvis jeg ikke tar helt feil.

Det var ingen som ringte og sa fra, på en ordentlig måte.

Så hvorfor bestemor Ingeborg, ble brutt ned, i månedene før hun døde.

Da må man nok lete i Norge, etter synderen, mistenker jeg.

Uten at jeg vet om det kan være tante Ellen, onkel Martin, min far Arne Mogan Olsen, eller min søster Pia Ribsskog, eller min bror Axel Thomassen, eller noen andre.

Det vet jeg ikke dessverre.

Men det er det kanskje noen andre som vet.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.