http://e24.no/naeringsliv/article3798378.ece
PS.
Det var nye eiere, og desperasjonen, etter å klare de nye, høye lønnsomhetskravene, fra Ahold, spredde frykt og kaos, og det som var, gjennom hele firmaet, må man vel nesten si.
Og det var forrandringer hele tida, i kjedenavn, og måten vi skulle drive på.
Og nesten fullstendig kaos da.
På toppen av det, så ble jeg fanget i noe jeg har kalt for 'Rimi-fella', av noen distriktsjefer osv., (Per Øivind Fjellhøy, osv.), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Det virket som at jeg ble fanget i en slags krig, mellom forskjellige politiske(?) fraksjoner, som var representert, (som spioner?), i Rimi?
Var det Johanniterordenen eller CIA eller muslimsk mafia kanskje?
Hvem vet.
Det virka som at jeg ble fanga mellom to sånne grupperinger ihvertfall.
(Det var ihvertfall sånn det virka som for meg).
Så etterhvert, så syntes jeg ikke at jeg ville fått så mye ut av livet mitt.
Annet enn å bli veldig sliten og overarbeida.
Hvis jeg hadde blitt i Rimi.
Så det var ikke noe fremtid, for meg, syntes jeg.
Så derfor begynte jeg å studere igjen, på bachelor i IT, på HiO IU, høsten 2002, etter å ha jobbet bare fire år, som butikksjef.
Så sånn var det.
Men dette var nok ikke så lett, for folk i min omgangskrets, som familie og venner, å skjønne.
Hvor mye kaos og krig, som det var i Rimi.
Og hvor tøft det var, for en selvstendig person, (uten tilknytning til noen politisk spion-fraksjon), å bare jobbe som vanlig butikksjef, i det firmaet.
Så det ble litt tøft for meg å slutte.
Siden jeg ikke trodde at jeg klarte å forklare ordentlig, hvorfor jeg slutta som butikksjef, til familie og venner.
For da måtte de nesten ha kjent bra til hvordan det egentlig stod til i Rimi.
Og visst at Rimi egentlig var pil råttent.
Ihvertfall sånn som jeg oppfattet det.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Innlegg
