Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en 'gusje-gul' jolle, på 70-tallet

Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).

(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.

Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.

Men men.

Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.

Men hu var kanskje en bytting?

Hvem vet).

Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.

(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).

Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.

Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.

Så hu klagde vel litt, på det kanskje.

Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.

Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.

(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).

Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.

En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).

Men men.

Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?

Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til 'Ågot-huset', som en slags sex-slave, eller noe?

For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.

Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.

Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.

Mer da.

Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?

Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?

For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.

Men men.

Så om det var straffen for søstera mi?

At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?

Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?

Dette forstår jeg ikke helt.

Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?

Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?

Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.

Men det virker så rart.

Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.

Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.

Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.

(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.

Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.

Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).

Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.

I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.

Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.

Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.

(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Men men).

Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.