Faren min lånte meg bort

Så faren min, han lot meg oftest være aleine.

Men, noen ganger, så beordret han meg, som ungdom, til å være med på ting, med andre, som jeg ikke hadde vært med på beslutningsprosessen, angående.

(Og som jeg egentlig ikke hadde lyst til å gjøre).

En gang, så måtte jeg være med Haldis Humblen, Solveig Rasmussen, bestemor Ågot (Mogan Olsen), og søstera mi Pia, og Christell Humblen, på weekendtur, til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Enda dette ikke var noe jeg hadde vært med på å planlegge.

Og enda jeg ikke hadde lyst til å dra, men ba om å få slippe.

(Siden jeg syntes det var flaut, å dra, som den eneste gutten/mannen, sammen med en masse damer og jenter, på buss-weekendtur, til Sverige).

Og enda faren min _ikke_ var med.

Så da var jeg vel med Haldis Humblen da kanskje.

Hvem vet.

Og en gang, det var vel sommeren etter niende klasse, tror jeg.

Så ble jeg altså beordret, av faren min, til å være med fetteren min Ove, i jordbæråkeren, til familien Sand.

Og da ble jeg også beordret, til å bo, i 'Ågot-huset', på samme rom som Ove vel, i en uke eller to.

(Min fars gamle rom vel).

Så noen ganger, så var min far nesten som en slavedriver.

Eller, han var ihvertfall autoritær da.

Han kunne også være autoritær, som far, selv om han som oftest ikke ga faen.

(Eller lot som om han ikke ga faen).

For å si det sånn.

Mens oftest, så var han sånn at han lot meg helt være aleine, og ikke hadde nesten noen kontakt, i det hele tatt.

Så det var veldig spesielt, å vokse opp, med Arne Mogan Olsen som far.

Det er helt sikkert.

Men nå har jeg jo også en omsorgssvikt-sak da, som jeg prøver å få politiet i Norge, til å etterforske.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog