Jeg sendte en ny anmeldelse, til Politiet i Norja

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Anmeldelse av Turid Sand for mordforsøk

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sat, Dec 4, 2010 at 9:35 PM
To: post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei, i 1988, så skulle jeg feire 18 års dagen min, på Bergeråsen, (litt forsinket, siden jeg var i England på språkreise, sammen med min tremenning Øystein Andersen aka. ØA). Jeg har bodd i Larvik, så det kom folk fra Lørenskog, (tremenningen min ØA), Larvik (Frode Kølner med kamerat), Fjell (en som het Roger der, som jeg traff på tivoli, på skytebanen etter kjøretimer, i Drammen) og Sand, (Geri og Ditlev og dem). Og jeg hadde også bedt søstera mi Pia, å be noen folk, (for jeg håpa hun skulle be noen pene damer). Pia og Frode Kølner og kamerat, dro meg med på Sandvika, så jeg ble svimmel. Noe jeg ikke ønsket. Så krevde de vannsenga mi, om dagen, for å ligge i, om natta. Men jeg var så glad i vannsenga mi, så det ville jeg ikke. Da tok Kølner med Jagermaister-flaska, og dro tilbake til Larvik. Og kameraten tok han også med. Jagermeister flaska lå i fryseren til Haldis Humblen, som lå på det gamle soverommet mitt. For jeg tok over min fars soverom, med vannseng, siden han jo alltid lå nede hos Haldis Humblen. Så dro søstera mi med meg over til Rødtangen. Hvor vi møtte Turid Sand, som sa at hu hadde blitt fingra av en fra Oslo, og det burde søstera mi også prøve. For jeg avlyste festen, siden min tidligere bestekamerat, Frode Kølner, dro fra festen. Annika Horten sa at hu hadde tenkt seg på festen, med en kar, som hu vel var sammen med, da vi dro til Rødtangen. Jeg hadde sagt, på fleip, på Sandvika, at de fikk ikke låne vannsenga, siden der skulle Anne Uglum og Annika Horten ligge. Men det var bare på fleip, siden jeg var så glad i vannsenga mi. Vannseng er jo noe personlig, mener jeg. Denne var uten demping, og perfekt stilt inn på min temperatur, etter mange års vannsengbruk. Så det ble som å ta dama mi nesten, syntes jeg. Og to sossete Larvik-gutter, i en sånn skvulpete vannseng. Nei, det var noe nesten usømmelig over dette ønsket til Kølner og kameraten og søstera mi, synes jeg. Så det gikk jeg ikke med på altså. De kunne vel ligge på gjesterommet i en enkeltseng eller på gulvet. Jeg lå på gulvet da jeg lå over hos Kjetil Holshagen, da jeg skulle på Danmarkstur, og Magne Winnem ikke gadd å kjøre innom Berger, så jeg måtte ligge over i Sande, siden de dro så tidlig, på en dagstur, med Petter Wessel, fra Larvik. Siden overhørte jeg i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo. Jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005. Og hvem er hun, jo min onkel Martin sin (eks)samboer. Og de hadde en leietager, som senere har betalt dyrt, for en hytte der, har jeg lest i Østlands-Posten, på nettet. Jeg har bodd i Liverpool, siden jeg såvidt slapp unna dette mordforsøket mot meg, i Kvelde, i 2005. Jeg fant en robåt, og rodde på Farris, tok taxi til Larvik, og en buss til Kristiansand, og en ferje til Hirtshals, hvor jeg leide en Toyota Avensis, på Q8 der, 26. juli 2005. Og hva heter leietageren, jo Thor Borgersen, en som har ødelagt beina, da han hoppa på fallskjerm. Og han jobber deltid som kirkegraver i Nevlunghavn. Og hva heter Turid Sand nå? Jo, jeg så på nettet at hun heter Turid Sand _Borgersen_, og jobber innen helsemyndighetene, i Svelvik. Var det derfor onkel Martin ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, når jeg fortalte jeg hadde hørt jeg var forfulgt av 'mafian'. For Turid Sand jobber i helsemyndighetene. Og hun er bondedatter, på en jordbærgård, på Sand. Søster av Harald Sand, som jeg intervjuet for skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse, eller noe, for han var med i friidrett, 800 meter, eller noe, i Donald Duck lekene, og kom ganske høyt opp. Jeg intervjuet også Eirik Thorhallson, som kom høyt opp i kule. Noen fortalte meg dette i skolegården. Men men. Så om Turid Sand har fått bøndene i Kvelde, som hadde skyttebane, like ved gården til Ingebrigtsen, til å prøve å myrde meg? Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, dro på MC-ferie, til Danmark, på min 35 års dag. Og overlot til meg å passe gården. Så sa de at Thor kom hjem fra ferie, den dagen. Og at ungene til Grete var i Svelvik, (Risto, Andrea og Isa). Jeg ga hunden mat, men jeg fant ikke katta. Sand-familien klagde også på faren min, på at han bygde for mange hus i Sandsveien, så det ble redusert fra 6 til 4 hus, i 1989 vel. Hu kona, mora til Turid Sand, sa at jeg ikke fikk gå på veien deres, fra stranda på Sand, til Bergeråsen, ved Gamlehjemmet. Men jeg måtte gå med henne tilbake til gården. For det var jordbærsesong, en sommer på 70-tallet. Men jeg så ikke forskjell på deres vei og de andre gårdsveiene. De hadde kanskje skilt hvor det stod privat vei, men det så ikke jeg. Jeg har også plukket jordbær, to somre, for Sand-familien, (for Carl Fredik Fallan og Ulf Havmo vel, dro meg med). Det ble også sagt på Bergeråsen, at han bonden Sand, stjal skoa til noen unger som var på slang på jordene hans. Så det kan være at Sand-familien hater meg, pga. intervju med Harald Sand? Svelvik-avisa hadde stort bilde av meg, da jeg og Tom Ivar Myrberg, gjorde husarbeid hos farmora mi, i et valgfag i 6. klasse, over hele førstesida, var det bilder av meg og 'Tommy', som Myrberg ble kalt i klassen. Er dette som foregår, noe slags vendetta fra Sand-familien, pga. gåing på privat vei og intervju med Harald Sand, i Skoleavisa, på Berger? Det andre året med jordbærplukking, så ville egentlig ikke jeg, men faren min, Arne Mogan Olsen, sa jeg måtte gå dit for å støtte min fetter Ove Olsen fra Son, som gjerne ville plukke bær. I åkeren da, (en sommer det ikke var særlig mye bær), så var også Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, min tremenning. Så sånn ble jeg kjent med Øystein Andersen, som det seinere viste seg var tremenningen min. Han var da kamerat av Kjetil Holshagen, som var kamerat av meg, siden han var kamerat og nabo av min tidligere kamerat Tom Ivar Myrberg, som flytta til Drammen, det første året på ungdomsskolen, eller noe. Og seinere, så har et helsesøsterbesøk, for meg, ikke etterlatt seg noe dokumentasjon, hos Svelvik kommune. Og Svelvik kommune, svarer ikke om eiendommen til et hus jeg har hevd på etter farmora mi, for hu var nesten som en slags mor for meg, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen der. Dessuten har Jensen Møbler bygd på et jorde, som var ved siden av huset til Ågot, som egentlig var eiet av Lersbryggen. Men som vi brukte så det var egentlig mitt jorde, mener jeg. Men det jordet het Bråtan. Så det er nok snakk om svijordbruk, for der hvor min farfar bygde verkstedet, på tomta til Lersbryggen, av en eller annen grunn, på 50-tallet, så var det ikke noen bondegård, sa min grandonkel, Ivar Sandersen, på telefon idag. Og min far nevnte også, at han hadde noe slekt fra _Finn_-skogen. Og svijordbruk er finsk skikk. Nemlig skogfinsk-skikk. Og ungene til Grete Ingebrigtsen, dvs. Risto, Isa og Andrea, har finsk far. Jeg synes det blir litt mye finsk. På den gården nordafor huset til farmora mi, så var gården til Gøril og dem, hvor farmora mi sa jeg kunne gå på ski, den første vinteren etter at jeg flytta til Berger fra Larvik. Men hu Gøril begynte på CC Storkjøp, sommeren, det året jeg jobba der, ved siden av skolen, på Gjerdes VGS. Og ungene til onkel Runar, dvs. Ove og Heidi og muligens Susanne, (mine søskenbarn), de pleide å gå ned til jentene på gården. Men det ville ikke jeg, for den gården soknet til Svelvik skole, og ikke Berger skole, for Ågot sitt hus var like ved grensa der. Og da jeg skulle få lønninga fra jordbærplukkinga, fra familien Sand, så stod dattera, Turid Sand, i døråpningen, og glante på meg, mens mora henta penga. Så jeg lurer på hva det her er, det er så mye finsk, og tull og tøys? Den yngste broren Myrberg prata også om 'finn-saman', for dem var fra Nord-Norge. Og mora mi, i Larvik, Karen Ribsskog, sa en gang, i Jegersborggate, at hu skjønte nyhetene på samisk, når hu hørte på radioen. Så jeg lurer litt på om bøndene på Sand og Høyen er fiske og tuller med norske folk sånn som meg? Jeg vil ihvertfall anmelde dette. For han Thor Borgersen, han prøvde å drepe meg i Kvelde, for han og Martin sendte meg ut på bever-demningen der, og så begynte Thor med raka, akkurat mens jeg stod der, som en slave som skulle sparke bort demningen. Og da ble det jo som en foss nesten, når demningen gikk, men jeg fikk såvidt hoppa opp på den andre sida, av demningen. Så det var flere mordforsøk mot meg der. Men min søster og bror og onkel, ville ikke kontakte politiet, om at jeg var forfulgt. Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke ville det. Så nå får dere gjøre jobben deres, ellers så får dere døpe om Norge til Norja. Mvh. Erik Ribsskog

---