Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være 'tater'

Man kan kanskje lure på det.

Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som 'gromgutten', i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.

Det kan jeg godt forklare litt mer om.

Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.

Så han har nok heller hatt lyst til å være 'tater', (etter mora si og hennes far, 'Nils i Dalen', og noen som var fra 'Finnskogen', (antagelig mormora)).

Noe sånt.

Men men.

Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.

Men men.

Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?

Jo, det er flere ting.

- Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).

- Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.

- Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.

Og det var fordi at faren min ikke ville det.

Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.

- I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.

Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).

Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.

Og sa ikke et ord.

Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).

Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.

Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.

Men men.

Så sånn er nok det dessverre.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog