Jeg sendte en e-post til Dagsavisen

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Osloløpet og Arbeiderbladet

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Mon, Jun 27, 2011 at 11:16 PM
To: dagsavisen@kundesenter.com
Hei, jeg prøver å finne ut hvor fort jeg løp i Osloløpet, i 1993. Men idrettsklubbene i Oslo, finner ikke ut av det. Det skulle visst stå i Arbeiderbladet, for rundt 24. mai 1993, ifølge Aftenpostens tekstarkiv og en idrettsklubb sitt debattforum/mailingliste, var det vel. Deichmanske klarte ikke å finne det. Men jeg har prata med ei på bibloteket i Drammen, (Ingeliv Andreassen), som er fra samme sted som min farfar flytta til fra Hurum, nemlig Berger, og hu mente at Dagsavisen kanskje hadde arkivene i orden, siden dere jo het Arbeiderbladet tidligere. Så jeg lurte på om dere kunne være så snill å finne om dette i arkivene deres. Jeg løp for Rimi Munkelia, ved Lambertseter, og ble dratt med dit av butikksjefen der, Magne Winnem, som var klassekamerat fra siste året på VGS., i Drammen, på Gjerdes handelsskole. Ihne Vagmo, bra Robinson, var assistent der, og løp på samme lag da. (Det var vel ikke stafett tror jeg, men alle løp vel samtidig. Dette var oppe på Ekeberg). Vi tre, (og noen fler), var også med på Manpower-stafetten, i Holmenkollen, høsten etter. Og jeg prøver også å finne ut hvor fort jeg løp der. Jeg skada kneet, mens jeg spilte fotball i Frognerparken, en sommer, i 1995, må det vel ha vært. Så det ble aldri sånn at jeg løp like raskt igjen. Jeg hadde tyvperm fra Oppland Regiment, da jeg løp i Osloløpet, og hadde bytta vakt i vaktbua, (for det var ikke MP-er på Terningmoen), med en Paulsen fra Kløfta. Men den søknad om vaktskifte, ble avslått av kompanisjef Isefjær. Men jeg tenkte på det sivile som viktigere, (Winnem hjalp meg å få ny butikkjobb, annenhver lørdag, ved siden av militæret, etter at jeg ble tulla med, må jeg vel si, av OBS Triaden, hvor jeg jobba ved siden av studier på NHI, før militæret). Så jeg syntes jeg måtte stille opp, og så framover, forbi militæret, og tenkte på jobb osv., som mer viktig, og dreit loddrett i kompanisjef Isefjær sitt avslag på søknad om vaktbytte, må man vel si. Og fikk med han Paulsen på å drite i det. Og så måtte jeg ta vakta hans, på 17. mai. Men det dreit jeg i, for jeg hadde kutta ut familien min likevel, for de hadde latt meg bo alene fra jeg var ni år. Så det var ikke noe å gjøre for meg på 17. mai, annet enn å være hjemme å sture, så da ble jeg med på å sitte i bua på Terningmoen, den dagen. Og da dukka det opp russedamer, som ga russekort til vakta, og skulle ha kyss, for å få knyte i lua da, eller noe. Men det var ikke akkurat derfor jeg bytta da. Det var fordi han butikksjefen ønsket at jeg skulle bli med i Osloløpet. Og ikke hadde noe familie, så jeg syntes ikke at det å ha vakt på 17. mai var noe nedtur akkurat. Men men. Håper dere kan finne dette. Mvh. Erik Ribsskog

---