Min Bok - Kapittel 53: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 3)

De ettermiddagene, som jeg ikke jobbet på CC Storkjøp, så pleide jeg å gå å kikke litt noen ganger, i butikkene, i Drammen sentrum.

På bokhandelen/kontoravdelingen, i varemagasinet Lyche, (der jeg hadde rappa den blå adresseboka).

Så så jeg plutselig en dag, at de solgte noen finurlige lekeballer, av blå latex, eller om det var noe annet gummimateriale som silikon.

Noe sånt.

Denne ballen, den var delt i to, og materialet var veldig mykt og klebete da, (kunne jeg kjenne gjennom pakningen).

Tenåring som jeg var, så tenkte jeg jo straks på et par bruksområder, for denne dingsen.

Og kjøpte en i kassa der da.

På vei ut av Lyche, så møtte jeg Aina, (som pleide å være naboen min, før hun flyttet til Sande), som gikk inn i kontorrekvesita-avdelingen der, mens jeg gikk ut derfra.

Aina gikk der sammen med en venninne.

Aina var så lav, syntes jeg.

Hun hadde liksom sluttet å vokse.

Men frisyren hennes var høy, husker jeg, og den kledde henne ikke så bra, som hennes tidligere frisyre, syntes jeg.

Aina gikk der, i tospann, må man vel si, med hu venninna da, (som sikkert var fra Sande).

Aina og jeg, kjente begge igjen hverandre, og begge nikket, (som skikken var, på Berger), da vi gikk forbi hverandre.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tenkte jo det, at jeg kunne bruke den ballen, som sexleketøy.

(Siden jeg ikke hadde hatt sex, og hadde kommet i puberteten).

Noe som funket ganske bra.

Hvis jeg fuktet den ballen, på en eller annen måte, på badet da.

Men jeg syntes det var litt flaut, så jeg kastet den ballen.

Men et par uker seinere, så angret jeg meg.

Så kjøpte jeg en sånn ball til, en dag, som jeg ikke jobbet på CC da.

Og da møtte jeg Christell, (av en eller annen grunn), på det samme stedet, som jeg hadde møtt Aina, da jeg kjøpte den første ballen da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg fant ut at hvis jeg tok en syltestrikk rundt de to halvdelene, av den blå silikon-ballen, og tok litt vann, såpe eller vaselin, (eller hva det var), på den ballen, så ble følelsen rimelig god da, i penis.

Så det var mye bedre enn å runke, husker jeg at jeg syntes.

Jeg håper at ingen kunne høre den lyden, av at jeg brukte den ballen som sex-leketøy, ut på gaten, i Leirfaret.

Hvem vet.

Men dette ga meg en tilfredsstillelse da, husker jeg, og gjorde at jeg slappet av litt kanskje.

Og noen ganger gledet meg til å komme hjem fra skolen, i Drammen, sånn at jeg kunne leke med det improviserte sexleketøyet mitt da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men hvorfor de solgte en sånn ball, (som egentlig vel var en slags leke), i kontorrekvesita-avdelingen, det vet jeg ikke.

Men det er det kanskje noen andre som vet.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter skolen så ville jeg ofte møte Christell eller Pia, i Drammen sentrum.

Christell gikk dette skoleåret første året på videregående, allmenn, i Holmestrand.

Hun hadde vel kanskje litt dårligere karakterer, enn Pia, som kom inn på allmenn, i Sande.

Sande var jo den nærmeste skolen, fra Bergeråsen.

Og de som gikk i Holmestrand, de gikk vel der, fordi de ikke kom inn i Sande, vil jeg vel tippe på.

For det var jo kanskje 20-30 minutter ekstra med buss da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell dro meg en gang med på et ungdomsdiskotek, på Park Hotell, i Drammen.

Der ville hun danse.

Men det syntes jeg at gikk for langt.

En stebror som danser med stesøstera si offentlig.

Det ble litt feil, syntes jeg.

Men en engelsk DJ der, mente visst at jeg var 'homo' da, eller noe, og slengte noen mobbende gloser, etter meg, på engelsk da, fra DJ-boksen.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En annen gang, så tok Christell med meg, da hu skulle kjøpe en burdaggave, til ei jente i klassen hennes, som ble 16 år.

Christell kjøpte en kaktus, i en blomsterbutikk, i Strøget, i Drammen.

Denne skulle hu barbere av piggene på, og så sette en kondom over.

Dette var visst en ganske vanlig gave, å gi til jenter, som fylte 16 år da, mente Christell.

Selv om jeg ikke skjønte så mye, må jeg innrømme.

Men men.

Pia, hu var med i en gjeng, som ble kalt Depeche-gjengen, eller Lyche-gjengen, og som hang i Drammen sentrum, (på Bragernes-sida), på ettermiddagene.

Christell var mye i Drammen også siden hu mye bodde hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen, dette skoleåret.

Pia bodde fortsatt på Bergeråsen, men hu hadde ikke så mange venner, på Sande Videregående da.

Hu hang sammen med en gjeng med friker, i den Lyche/Depeche-gjengen da.

Hennes venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, var kanskje en av lederne, i den gjengen.

Hyde var datter av en av min mors venninne, fra tiden før mora mi bodde på Hurumlandet vel, etter at min morfar begynte å jobbe som Kontorsjef i Hurum kommune, etter at han hadde vært Rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

Og Hurumlandet, det er jo rett over Drammensfjorden, fra Svelvik.

Så det var kanskje derfor at mora mi kjente så mange folk i Svelvik.

Siden hun hadde bodd i flere år, i Hurum, det vil si for det meste i Holmsbu vel, og muligens også i Klokkarstua, som tenåring.

(Selv om min mor fortalte meg lite om denne tiden.

Hu nevnte at hu jobbet som au-pair i England, før hu traff faren min.

Og hu nevnte noen ganger tiden da hu bodde i Stokmarknes, før foreldrene hennes flytta sørover.

Men hva som skjedde da hu bodde i Holmsbu, (og i Klokkarstua), det nevnte hu aldri noe om, for meg, mens hu levde).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Pia ville jeg da ofte møte, i Gågata, i Drammen.

Hvor hu pleide å henge da, etter å ha tatt bussen, inn til Drammen, etter at skolen hennes, i Sande, var ferdig.

Ofte sammen med Cecilie Hyde vel.

Jeg jobbet jo på CC Storkjøp, og der begynte vaktene mine klokken 16, var det vel.

Så jeg ville da ofte gå til en kafeteria, og kjøpe meg en baguette, eller noe, før jobben begynte.

Og da ville jeg noen ganger møte søstera mi, og resten av Lyche/Depeche-gjengen.

For de hang ofte på kafeteriaene, på Bragernes sentrum da.

Og da måtte jeg jo nesten sette meg sammen med dem, syntes jeg, siden Pia var søstera mi da.

En gang, på Lyche, så kjøpte jeg en baguette.

Så var Lyche-gjengen der, og de ble kasta ut da.

Så sa søstera mi, til han som jobba der, at 'å ja, skal du gå?'.

Kanskje fordi at hu så at jeg dukka opp der, med en baguette og et glass brus da.

Det er mulig.

Men men.

Så søstera mi var skikkelig ovenpå og ganske frekk/rappkjefta, som 17-åring, husker jeg.

Pia jobba jo ikke, så det hendte at jeg ga henne en 50-lapp, eller noe.

En gang tok jeg henne med på kino, og så 'Die Hard', med Bruce Willis, på Saga kino, (var det vel), i Drammen da.

(Hvis det ikke het Snorre kino).

Jeg ble etterhvert litt kjent med de som var i Lyche-gjengen, siden jeg møtte den gjengen, før jeg skulle på jobb, noen ganger da.

Det var en som het Terje Bakken, som var pønker, og hadde svart pønker-frisyre da.

Det var to nazister, (som søstera mi ufarliggjorde, ved å si at de var 'søte'), som het Kjetil og Noah, mener jeg.

Noe sånt.

Det var en som het Andreas, eller noe, som solgte bakte poteter, på Bragernes Torg, i helgene.

Og som sa at han var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, husker jeg.

Noe sånt.

Også var det ei jente, som het Heidi, som var rimelig lita, og som jeg lurer på om egentlig var en gutt.

Siden hun hadde kinnskjegg, eller noe sånt.

Ihvertfall hadde han/hun noe hår ved øret, som en annen i den gjengen, (en som var soss, eller glatt), som het Stian, poengterte.

Det var også en som het Thomas Bille, i den gjengen, som ligna litt på han lyshåra i Depeche Mode kanskje.

(Martin Gore, het han).

Jeg begynte jo å høre litt på Depeche Mode og.

Min fetter Ove, ga meg vel noen Depeche Mode LP-er til jul, det året, mener jeg å huske.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I klassen, så ble Magne Winnem, fra Røyken, han ble valgt til tillitsmann, husker jeg.

I klassen vår, så var det mange storvokste folk.

Og jeg hadde jo blitt mobbet av Odd Einar Pettersen, (som var storvokst), da jeg gikk på ungdomsskolen.

Så da Ole Skistad, i klassen, begynte å mobbe Magne Winnem, (sånn det virka for meg).

Så prøvde jeg å oppmuntre Winnem da, og sa til han, at han burde ikke bry seg om han.

En tid etter dette, så spurte Winnem meg, om jeg ville bli med på Danmarkstur, med Petter Wessel.

(Siden Winnem sa at familien hans hadde aksjer, i det firmaet som eide Larvik Line, så de fikk billige billetter da.

De hadde vel ikke så mange aksjer, men de kjøpte noen aksjer da, sånn at de kunne nyte godt av disse billigreisene da.

Noe sånt).

Jeg var jo delvis fra Larvik, så jeg sa ja til dette, enda jeg ikke kjente Winnnem fra før dette skoleåret.

Men Winnem og dem, de gadd ikke å kjøre om Berger da.

Så jeg måtte møte dem på den bensinstasjonen, som ligger langs E-18, i Sande, der avkjøringa til Berger/Svelvik er.

Så sånn var det.

Da måtte jeg møte dem veldig tidlig, så jeg måtte da høre med min tidligere kamerat, fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

Om jeg kunne sove over hos han, som bodde like ved den bensinstasjonen.

Og det fikk jeg lov til, selv om jeg måtte sove på gulvet, på badet dems, eller hvor det kan ha vært igjen.

(Et slags tørkerom var det kanskje.

Noe sånt).

Men men.

Så sånn var det.

Så satt jeg på med Winnem, ned til Larvik da.

Jeg hadde jo reist med Petter Wessel mange ganger, så dette var ikke noe nytt for meg liksom.

Men jeg var litt sky for de Røyken-folka da.

Jeg visste knapt hvor Røyken var hen, for å si det sånn.

(Det ligger vel mellom Lier og Hurum, blir det vel.

Steder jeg ikke var så ofte, for å si det sånn.

Men men).

Winnem sa det, at det var noen gratis parkeringsplasser, i Larvik, som det ofte var stor kamp om.

Så han ville det, at jeg skulle gå ut av bilen og holde av plassen, eller noe, i tilfelle en annen bil, ville ha den parkeringsplassen.

Noe som ikke gir så mye mening for meg nå.

Men men.

Det var også en annen bil, med folk fra Røyken, som var med på turen.

Det var en som het Stein, som seinere fikk jobb i Dressmann, i Oslo vel.

Og ei jente på vår alder vel, fra Røyken.

Og muligens en kamerat av Winnem, fra Drammen, som het Raymond vel.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

Så da jeg møtte ei tenåringsjente, med lyst hår, på båten.

Så ble jeg litt letta.

For jeg kjente som sagt ikke disse Røyken-folka.

Og syntes at det var litt spesielt, å plutselig være på Danmarkstur, sammen med dem.

Dette var bare en dagstur, men likevel.

Hu jenta, som stod litt for seg selv, i en gruppe, da jeg gikk rundt alene, på Petter Wessel, (som jeg var ganske kjent på).

Det var ei som het Hege, som var fra Stavern.

Hu så cirka like gammel ut, som de jentene, fra Oslo og Hammerfest, som jeg hadde klint med i Brighton, noen uker før det her, husker jeg.

Altså cirka 15-16 år gammel da.

Jeg hadde jo ikke klint, siden jeg var i 12-års alderen, før det skjedde, i Brighton.

Så jeg var ikke så vant med å tenke på meg selv, som attraktiv.

Jeg var vant til å tenke på meg selv, som upopulær, for å si det sånn.

Søren Larsen, fra først klasse, på videregående, i Sande.

Han sa en gang det, at man må være 'ganske stygg', for ikke å bli gift, 'tror du ikke det?', til meg.

Så det var vel noe i de baner, som jeg også tenkte.

Så da jeg plutselig fikk sjangs på et par år yngre jenter, så var jeg bare glad, for at jeg fikk klint med noen damer.

For jeg hadde ganske lav selvtillit, på den her tiden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hu Hege og meg, vi satt/lå i en sofa, i en gang, på Petter Wessel, og klinte, i flere timer, på den turen, husker jeg.

Hu Hege, fra Stavern, hu var ganske pen, og hadde ganske store pupper, husker jeg.

Selv om jeg vel ikke rørte de puppene hennes, tror jeg.

Vi bare klinte da.

Hu var med klassen sin, (tror jeg det var), på Petter Wessel.

Og mora var lærerinne, tror jeg.

Og hu hadde også med lillesøstera si, mener jeg.

Hu Hege, lillesøstera hennes, og meg, vi var på kino, på Petter Wessel.

(Uten at jeg husker hvilken film det var).

Men men.

Så sånn var det.

Jeg var jo ganske seint i puberteten, og hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid, da det her skjedde.

Og jeg var fortsatt jomfru, da jeg klinte med hu Hege, på Danskebåten da.

Men hu var kanskje 15-16 år da, så hu var 2-3 år yngre enn meg.

Og jeg sa vel også det at jeg var fra Larvik, da hu sa at hu var fra Stavern.

Jeg måtte nesten forklare det, at jeg hadde bodd i Larvik, syntes jeg.

Og jeg var litt trøtt, siden jeg hadde stått så tidlig opp.

Og jeg var litt klar for å henge sammen med henne, for jeg syntes at de Røyken-folka var litt spesielle da.

Så derfor ble det sånn, at jeg for det meste hang med hu Hege, og ikke med Magne Winnem og de andre Røyken-folka, på den dagsturen da.

Så sånn var det.

Jeg fikk telefonnummeret, til hu Hege, og prøvde å ringe henne, fra bestemor Ågot en gang, husker jeg.

Men da fikk jeg bare prate med faren hennes.

Hu Hege hadde visst ringt og pratet med Ågot, en gang.

Og da fikk jeg kjeft av Ågot.

For hu Hege hadde visst hørt så barnslig ut, sa Ågot.

'Er'n Erik der', hadde visst hu Hege sagt da.

Og Ågot var potte sur, husker jeg.

Men hu Hege hu hadde ganske store 'fordeler' hu, husker jeg, fra da jeg klinte med henne, på danskebåten.

Og jeg var jo en helt uskyldig jomfru selv og, på den her tiden.

Så at jeg skulle ha gjort noe galt, ved bare å kline med ei pen jente, fra Stavern, det skjønner jeg ikke.

Jeg hadde jo nesten bodd i Stavern selv og, som 4-5 åring, da vi bodde på den hytta, i Brunlanes, rett utenfor Stavern.

Så den klaginga fra bestemor Ågot, den var helt uforståelig, for meg.

Var det ikke bare bra at jeg begynte å treffe jenter, etter mange år som mobbeoffer, og etter å ha bodd alene, siden jeg var ni år?

Nei, det her var helt sinnsykt, for meg.

Hu Hege var ei kjempefin jente, som kanskje kunne ha blitt en fin kone for meg.

(For alt hva jeg vet, og uten at jeg kjente henne så bra, vi prata ikke så mye, for å si det sånn, vi dreiv med tungekyssing, osv.).

Men jeg turte ikke å ringe hu Hege mer, etter den rare kjeftinga til Ågot.

Jeg var jo også russ, dette skoleåret, så jeg så fram mot russetida og, og regnet vel med at jeg kom til å treffe mange damer da og.

Men hvis Ågot ikke hadde kjefta, og sagt at hu var en 'jentunge', så hadde jeg nok ringt henne igjen, seinere den høsten.

Men jeg har lurt på det, nå i det siste, om det kan ha vært lillesøstera til hu Hege, (som jo også var på danskebåten, og var med hu Hege og meg på kino, osv.), som tulleringte, og prata med Ågot.

Det er kanskje mulig.

Men Ågot virka nesten såret, husker jeg, etter den telefonene, som hu svarte på, (for jeg måtte oppgi Ågot sitt telefonnummer, siden jeg ikke hadde telefon, på Bergeråsen), fra Stavern.

Og Ågot virka også opprørt, må jeg si.

Så jeg bare sa ikke noe.

For hu var ikke rolig da.

Så jeg fikk ikke diskutert det her noe, med Ågot.

For hu virka som å være helt 'på jordet', for meg.

Jeg ble jo da sittende der, og tenkte på hva jeg liksom hadde gjort for noe galt.

For det kunne jeg ikke skjønne.

Jeg hadde jo ikke hatt noen dame før det her.

Så at jeg fant ei som var 2-3 år yngre, når jeg selv var seint utvikla, hva spilte det for noen rolle da?

Det var jo vanlig, hadde vi lært i seksualundervisningen, på skolen, at damene var et år eller to yngre enn gutta.

Og når jeg var seint i utviklinga, og så ung og tynn ut for alderen, så kunne vel jeg ha ei som var en del år yngre enn meg, skulle jeg vel tro.

Man måtte jo klaffe biologisk og, og være omtrent like moden, på det området, sånn som jeg skjønte det.

Og hu Hege fra Stavern, hu hadde jo pupper og alt.

Så hu hadde nok sikkert hatt kjønnshår lenger enn jeg selv hadde hatt det, på den her tiden.

Men prøv å forklar noe sånt for en trangsynt og litt naiv farmor fra Rollag, (som også begynte å bli senil, må jeg si, hu kalte meg ofte for Runar, for eksempel).

Nei, det visste ikke jeg hvordan jeg skulle få forklart.

Men det er mulig at Ågot ble sjalu, har jeg tenkt seinere.

Siden Øivind var død, og jeg liksom måtte roe henne ned, innimellom.

Onkel Håkon var jo ikke noe hyggelig mot Ågot, for eksempel, da Øivind døde, husker jeg.

Det var jeg som måtte trøste Ågot, når hu sa det, at 'han var ikke noe snill mot meg', om Øivind.

Så Ågot var veldig rar, og var kanskje pedofil da, har jeg tenkt seinere.

Når jeg fortalte den skrøna, (som barn), om at Geir Arne og Christell, (som begge var på min alder), hadde klint, på Gamlehjemmet.

Så måtte jo Ågot sette seg ned, for hu syntes at det her var så interessant da.

Så Ågot var kanskje pedofil, har jeg tenkt seinere.

Hvem vet.

Men nå er klokka over 2, her på hostellet.

Så jeg få vel ta en pause, med skrivinga, for i dag.

Men det hendte veldig mye, dette skoleåret, da jeg var russ, i Drammen.

Så det blir fortsatt mange deler, fra dette kapitellet.

Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, i morgen, for eksempel.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.