Min Bok - Kapittel 74: Sand

Som jeg har skrevet om tidligere, så delte Pia og jeg, et rom, hos Ågot.

Det var det største soverommet, som vendte ut mot hagen.

Hvorfor vi skulle dele rom, det forklarte ingen om til meg.

Men dette var noe Ågot og Pia ville da, skjønte jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Jeg tror at jeg bare hadde en madrass på gulvet, og ikke en ordentlig seng engang.

Det husker jeg ikke ordentlig.

Men det var ikke skrivebord der ihvertfall.

Og på kontoret, så var det Håkon som hadde tatt over.

Og i stua så romsterte Pia og Ågot.

Så å lese lekser der, det var vel ikke noe jeg gjorde noe særlig, tror jeg.

Så jeg leste nok ikke så mye til muntlig eksamen, i data der, sånn som jeg husker det.

Jeg var jo vant til å runke, minst en gang hver dag, siden jeg var sånn 11-12 år vel.

Jeg begynte vel ikke så lenge etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, som 10-åring vel.

Jeg lurte på hvordan man runka.

(Jeg hadde jo lest om runking i pornoblader vel.

Og jeg tror også muligens at vi hadde noe seksualundervisning, på Berger skole.

Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert).

Og fant plutselig en teknikk da, som gjorde at jeg fikk min første orgasme, husker jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Og jeg bodde jo alene, så da ble det til at jeg hadde sjangs til å runke mye og, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Nabojentene, (Lisbeth og/eller Bente Vaage vel).

De klagde på at jeg satt i sofaen min, om kveldene, og grein, i Leirfaret 4B.

Mens jeg ropte 'hvor er pappaen min', eller noe.

Og jeg hadde visst også hendene mye i fanget, sa de.

Men det måtte kanskje ha vært at de så gjennom gardinene at jeg runka, lurte jeg på da, ihvertfall.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Det her kan vel ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen kanskje, at de jentene sa det her til meg da.

Eller mens jeg gikk i 6. klasse kanskje.

Hvem vet).

Så jeg ble litt desperat, da jeg bodde hos Ågot.

Noen ganger.

Jeg fikk hemorider, husker jeg.

Noe jeg ikke hadde hatt før.

Men det lå noe hemoride-salve, på badet til Ågot, som jeg rappa litt av da.

Så gikk det over.

Jeg hadde jo søstera mi boende på samme rom som meg.

Så jeg fikk ikke runka så mye da.

Og Ågot fulgte jo med også.

Så det ble ikke så mye privatliv der, hos Ågot, for meg, for å si det sånn.

Faren min hadde jo et gammelt hus, i Sandsveien.

Hvor noen ting, fra Leirfaret 4B lå.

(Mest noe skrot vel.

Jeg fant ihvertfall ikke så mye av de tingene jeg savnet fra Leirfaret 4B der).

Men jeg husker det, at jeg prøvde å runke, stående, på doen, i det huset i Sandsveien.

Siden jeg ikke turte å runke så mye, borte hos Ågot da.

Men det var vel ei gammel kjærring, som hadde dødd, (eller noe), som hadde bodd i det huset før meg.

Og dassen var vel gammel og sånn.

Og jeg var vel vant til å sitte i sofaen, i Leirfaret 4B, når jeg runka.

Eller å runke, mens jeg lå i vannsenga da.

Så det funka dårlig, å runke stående, på den lille doen, i det gamle huset, i Sandsveien der da, husker jeg.

Jeg klarte ikke å få noe særlig orgasme der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Kanskje fordi jeg lurte på om de 'narverne', som hang utafor Prima der, (øverst i Sandsveien), skjønte at jeg runka.

Det var Åse Stadheim, hennes yngre bror Jan Stadheim, Geir-Arne Jørgensen vel, og hans yngre søster og bror vel, (som var tvillinger da).

Det var en hel 'narver-aktig' gjeng, som hang øverst i Sandsveien der da.

På trappa til Prima.

Jeg spurte lillesøstera til Geir Arne en gang.

Om hvorfor dem ikke dro inn til Drammen og sånn, istedet.

Istedet for å bare henge på Sand.

'Hvis du betaler billetten så', sa lillesøstera til Geir Arne da, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Småsøsknene til Geir Arne, de var litt sånn møkkete av seg, mener jeg at jeg syntes.

De bodde jo bare i en ganske liten hytte der, på veien ned til Snippen da.

(En hel familie på to voksne og tre barn da).

Så de vaska seg kanskje sjelden da.

Det er også mulig at min tremenning, (som jeg ikke visste om at hu var da).

Stine Mogan Olsen, pleide å 'narve' der, utafor Prima da.

Så sånn var det.

Men men.

Prima ble forresten etterhvert en innvandrerbutikk.

Og bestemor Ågot slutta etterhvert å handle der, (fordi hu utenlandske dama slo inn for mye på kassa, mener jeg at Ågot sa), og fikk istedet onkel Håkon til å kjøre henne, inn til Rimi, på Skjønnhaug.

(Som var cirka en halv mil, nordover.

Nesten i Svelvik da.

Ved siden av bilforretningen til Finn Sand der.

En kar som solgte Mitshubishi-biler, blant annet, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg gikk forbi Prima der, med den grønne og hvite Levis-genseren min.

Så var det en som spurte meg, om det stod 'Elvis', på genseren min.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, så satt det en soss der.

Fra Drammen vel.

Sammen med narverne da.

Jeg hadde jo gått markedsføring.

Så jeg prøvde å plassere han litt.

Og spurte om han brukte Studio Line-hårgele.

Og det gjorde han.

Han var liksom typisk en som brukte det, syntes jeg.

Med fønet gelefrisyre vel.

Og sosseklær.

Og fra Drammen da, hvor dem pleide å ha Studio Line-gele, i butikkene da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Åse Stadheim, hu var ei dame, som var et år eldre enn meg.

Hu hadde krøllete hår.

Og virka vel heller ikke som den typen, som dusja hver dag liksom.

Håret hennes virka ikke nyvaska alltid, for å si det sånn.

Men dette var jo på landet, og på 80-tallet.

Så det var kanskje ikke så vanlig, å bade eller dusje hver dag da.

Som det for eksempel var i Oslo, da jeg bodde der.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang så fortalte hu Åse Stadheim en vits, til meg, utafor Prima der da.

Hvor hu satt og 'narva' da.

Ei jente satt på toget til Geilo.

Oppå fanget til typen sin.

Også ridde hu på kuken til typen.

Også reiste hu seg opp, og spurte alle folka i togvogna, om 'skal du til Geilo?'.

Og så den neste personen, 'skal du til Geilo?'.

Og når hu hadde spurt alle, så var hu fortsatt ikke fornøyd.

Men så bare reiste hu seg opp og ned da, og sa 'Alle skal til Geilo' da, flere ganger.

Til hu ble fornøyd da.

Jeg syntes at dette var en litt vågal vits, av ei dame, å fortelle meg.

Men jeg sa ikke noe.

Jeg bare lo litt vel, og gikk bort til Ågot da.

Dette var ikke en gjeng, som jeg var med i.

Men jeg kunne chatte litt med de da, når jeg gikk forbi dem.

På vei bort til Ågot da.

Og de tolererte meg, virka det som.

Jeg ble aldri trua med bank av dem ihverfall, for eksempel.

Sånn som det var, da jeg gikk på barneskolen.

Da kunne jeg noen ganger få meg en på trynet, fra Geir Arne Jørgensen.

Når han lurte meg opp i stry.

Før han løp vekk da.

Med meg etter seg.

Men etter at den Sand-gjengen ble som narvere.

Etter det, så hendte det aldri at jeg var i slåsskamp med dem.

For å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så begynte jeg å jobbe på CC Storkjøp igjen da.

Jeg jobba fra 9-16 cirka vel.

Fem dager i uka vel.

Jeg mener at jeg kopierte opp en kassett, til hu Sari da.

Hvis ikke det var etter at jeg flytta til Oslo da.

Hvem vet.

Jeg hadde stereoanlegget mitt, fra Leirfaret 4B, stående på rommet til Pia og meg da, hos Ågot da.

Og det stereoanlegget, det var det en dobbel kassettspiller på.

Så jeg kunne komponere mine egne kassetter da.

Noe som var ganske vanlig, på 80-tallet da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg gikk innom faren min, etter jobben på CC, noen ganger.

I vannsengbutikken der da.

Faren min spurte meg en dag, etter jobben på CC Storkjøp vel.

Om jeg kunne gå på postkontoret, på Strømsø.

(Der jeg hadde gått for å sende post, da jeg jobba på Kontorland, under arbeidsuka, i første klasse, på handel og kontor, på Sande Videregående).

For Pia hadde ringt han, og bedt han om å sende penger til henne, i Spania.

Jeg sa det var greit.

Jeg hadde tid til å stikke innom posten.

Faren min sa det, at han bare ville sende 300 kroner.

(Av en eller annen grunn).

Jeg gadd ikke å diskutere med faren min.

Han var ofte uklar og vag.

Og var også en dranker, (må jeg si).

Så han visste man aldri om hvordan kunne være, mener jeg.

Så jeg bare smilte litt av dette vel.

Og så gikk jeg på Posten da.

Der var det innmari kø.

Kanskje fordi at dette var i sommerferien.

(Kanskje det var noe med fellesferien.

Og at folk skulle veksle til utenlandsk valuta og sånn.

Hvem vet).

Jeg måtte stå i kø der, i 30-40 minutter vel.

Og det var varmt der, og masse mennesker da.

Men jeg ga meg ikke, jeg tenkte at dette var viktig, at jeg måtte være ansvarlig, og få sendt disse pengene til Pia da.

Siden Pia var blakk i Spania da.

Jeg la til og med ut gebyret, på cirka 150 kroner.

Som Posten skulle ha, for å sende pengene til Spania da.

For ellers så ble det nok ihvertfall for lite penger, tenkte jeg.

Jeg hadde jo ikke jobbet noe i russetida.

Så jeg hadde ikke noe særlig penger selv heller.

Men jeg la ut for gebyret, ihvertfall.

(Penger som jeg aldri fikk tilbake, av hverken faren min eller søstera mi da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Pia lagde et helvetes rabalder, når hu kom hjem fra ferien sin.

Jeg fikk masse kjeft av henne, på rommet vårt hos Ågot da.

Siden faren min bare ville sende 300 kroner da.

Så Pia trodde nok kanskje at faren min og jeg var samme person.

Hva vet jeg.

Hvis Pia ville at jeg skulle sende henne penger, så burde hun vel ha ringt meg, borte hos Ågot da.

Men så ikke.

Og når Pia pratet med faren min, på telefonen.

Så burde hu vel ha tatt det med faren min, hvis noe ble galt da.

Men så ikke.

Jeg fikk den ene skyllebøtta, etter den andre, av en sur Pia, etter at hu og Hyde, kom hjem fra Spania da.

Pga. de her 300 kronene da.

Jeg vet ikke om Pia fikk med seg, at jeg la ut for gebyret.

Hu er sånn noen ganger, at hu ikke klarer å prate sivilisert.

Men hu får raserianfall da.

Sånn at det er vanskelig, å slippe til.

Derfor fikk ikke jeg fortalt Pia og Hyde, om alle de damene jeg traff på Braemar, og om hu Sari da, som jeg traff i Brighton.

Det var vel omtrent bare enveiskommunikasjon, fra Hyde og Pia da.

De pratet hele tiden om to spanske gutter da, som de hadde truffet på Pacha vel.

Og de var kule, eller hyggelige da.

Men disse gutta hadde visst på en eller annen måte, blitt erstattet, (sa Pia), av noen eldre kamerater, (eller slektninger), av dem da.

Som ikke var like hyggelige da, skjønte jeg på Pia.

Hyde fortalte meg det, når jeg begynte å prate om Braemar.

At de egentlig også skulle ha reist med Braemar.

(Med en buss da).

Men at det istedet ble sånn, at de kjørte med en buss, gjennom Sverige.

Da sa jeg vel noe sånt, som at 'søren, det var dumt, tenk så kult det hadde vært, hvis vi hadde festa sammen på Braemar.

Det var dumt'.

Noe sånt.

Men så ville de vel ikke høre noe særlig mer, fra ferien min, virka det som, for meg.

Jeg vet ikke hvor Pia og Hyde fikk penger fra, til å dra på ferie.

Men Pia hadde ihvertfall ikke noen jobb, dette skoleåret.

(Og ikke Cecilie heller).

Og meg fikk de ikke noen penger av.

De spurte ikke heller.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Da Cecilie og Pia planla ferien sin, i Leirfaret 4B.

Så må de ha nevnt Håkon.

Cecilie sa til meg, at Håkon ikke var noe bra/snill.

Noe sånt.

(Så hu prøvde å programmere meg nesten da, virka det som.

Men men).

Og grunnen til at det ble prata om Håkon, det var vel fordi at de lurte på hvem som skulle hente dem vel.

Noe sånt.

Jeg tror at Håkon kjørte å henta dem i Oslo, og ikke faren min.

Hvem vet.

Og da de planla turen, så husker jeg det, at Hyde maste på søstera mi, om å bli med henne, å jobbe, i Amsterdam.

Før de dro til Spania.

Så jeg lurer på om de også var i Amsterdam, og jobba som horer, eller noe, før de dro videre til Spania da.

Kanskje det var dette søstera mi, (som er rimelig vag ofte vel), mente, da hu prata om noen eldre karer, i Spania, som ikke var så hyggelige som de fra Pacha da.

Hvem vet.

Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars, er det jo en bok som heter.

Isåfall så er nok Pia fra Merkur, som ligger enda lengre vekk fra jorda, enn Venus da.

Sikkert noe sånt.

For Pia er rimelig vag noen ganger, må jeg vel si.

Hu sier bare at den og den, 'ikke er noe snill'.

At Kenneth, (som hu lå med, på en Hemsedal-tur, med Berger Alpinklubb vel), 'ikke var noe snill'.

Men hva mente Pia med dette?

Tråkket han på en maur?

Stjal han mat i kjølekapet?

Det er ikke mulig å skjønne særlig mye, når folk er så 'vagistiske', som Pia er, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En dag, som jeg gikk gjennom Drammen sentrum, etter jobben på CC Storkjøp.

Så var det ei nesten hemma dame, må man vel si.

Som prata om at hu hadde liggi med sønnen til eieren, av et supermarkedet, i Tordenskioldsgate, husker jeg.

(Skjønnhaug, eller noe, tror jeg).

Hu ville også ligge med en annen kar, i Gågata, husker jeg.

(Som også var sønnen av en butikkeier, tror jeg).

Jeg gikk forbi, etter jobben, akkurat da dette skjedde.

Så jeg fikk med meg denne flaue forestillingen da.

Fra ei hjerneskada dame da.

(Virka det som for meg, at hu var, syntes jeg, ihvertfall).

Som var på min alder eller litt eldre da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Drammen var mye kjedeligere, i sommerferien, husker jeg at jeg syntes.

Jeg fant jo ingen kamerater fra skolen, og Pia og Cecilie og resten av Lyche-gjengen, så jeg heller ikke noe til, husker jeg.

Så tiden da jeg jobbet heltid, på CC Storkjøp, sommeren 1989.

Det var en rimelig tom og kjedelig tid for meg, husker jeg.

Jeg dro også ned til bestemor Ingeborg, i Stavern, en tur, på ferie, husker jeg, denne sommeren.

Der prata jeg vel med Frode Kølner.

Han visste jo om at jeg hadde rota med ei stygg Larvik-dame, (må man vel nesten kalle henne), på Petter Wessel da.

Og han og en kamerat, kjørte til hytta til Kølner-familien.

Mens jeg også satt på.

Og de klagde på at en kar, på en hytte like ved.

At han lå på plenen, og solte seg, med det ene beinet sånn, at han så ut som en dame, eller noe.

(Husker jeg).

Så de kara var ganske ovenpå, husker jeg.

Frode og kameraten, de hadde fått seg jobb, med å 'kjøre morrabrød', husker jeg, at de sa.

(Hvis ikke det var sommeren etter da).

De kjørte brød til Sandefjord, for et Larvik-bakeri, husker jeg.

Sommeren etter, så møtte jeg også Kølner.

Jeg hadde på meg en svart jakke, som jeg hadde kjøpt på Kappahl, på Oslo City.

Kølner sa at 'jasså, du har på deg pilotjakke, kanskje jeg skal begynne å gå med det jeg og'.

I Stavern der da, ved en matbutikk, ikke langt fra Tivoliet der, nede ved havna.

Vi dro til ved Lydhus-stranda der.

Kameraten til Kølner, skulle møte ei brunette der.

Så dem gikk og kikka på ei som lå toppløs og solte seg der.

Ei veldig smekker dame, som lå og sov, toppløs, midt på stranda.

I kun bikinitrusa, mens hu skøyt ut rumpa, eller noe.

Så det var jo nesten som porno.

'Kanskje det er hu der', sa kameraten til Kølner.

Men det viste seg å være en annen dame da.

Kølner var høyt oppe, i Larvik Unge Høyre, (mener jeg å huske).

(Han var Formann der, (eller noe sånt), tror jeg).

Jeg prata med de tre andre, om politikk.

Og fortalte det, at jeg syntes at valgordningene var litt urettferdige.

For en stemme i Nord-Norge, telte mer enn en stemme, på Østlandet.

Siden man hadde fler stortingsmandater, pr. stemme, i nord, enn i sør da.

Noe som jeg syntes at var dårlig da.

Siden man da liksom hadde mindre stemmerett, i Sør-Norge da, mente jeg.

Kølner hadde ikke lyst til å diskutere det her, tror jeg.

Han karen og hu dama svømte ut til en flytebrygge.

Jeg svømte ut til dem der en lite tur, og tilbake da.

Jeg lot dem for det meste være i fred.

Men en svømmetur ut dit, det kunne jeg ta, syntes jeg.

Men så lot jeg de være ifred igjen da, og svømte inn til land igjen da.

Mens dem lå på den flytebrygga da.

En annen dag, enten sommeren 1989 eller 1990.

Så lå Kølner, kameraten og jeg, på en strand, ikke langt fra Lydhus der da.

Så skulle ei jente skifte.

Og jeg skimta litt på henne da.

'Jeg driter i om han der ser på, jeg bare skifter', sa hu jenta, (om meg), til noen karer da.

Men da bare så jeg bort.

Da ble det litt for dumt, å se på henne da, syntes jeg.

Selv om det vel er lov å smugkikke litt på stranda kanskje.

Hvem vet.

Så sånn er kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Kølner hadde ei dame, som også var ganske stygg, husker jeg.

(Eller kanskje ikke så veldig smekker og vakker da).

Hu møtte jeg en gang, sommeren 1989 eller 1990 da.

På hytta til Kølner og dem da.

Jeg møtte henne såvidt.

Nå lurer jeg på om det kan ha vært den samme dama, som runka meg, på Petter Wessel, den gangen, (da Magne Winnem lå og kniste, i senga over oss, i lugaren, til Winnem og meg).

(For Kølner kjente jo hu der 'runke-dama' da, fortalte han meg seinere).

Hu som mista passet sitt, i lugaren til Magne Winnem og meg da.

Og som ble ropt opp, ombord på Petter Wessel da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det hadde jo skjedd mye, siden sommeren 1988, da Kølner og en kamerat, bare hadde stikki fra bursdagen min.

Etter å ha prøvd å 'tilrane' seg vannsenga mi da.

Så jeg fikk aldri tatt opp dette mer, med Kølner.

(Jeg glemte det vel antagelig bort da).

Om hvorfor dem var så 'kåte', på vannsenga mi da.

Var dem homser/bifile?

Kølner prata. (i Stavern eller Larvik, sommeren 1989 eller sommeren 1990 da), til kameraten sin, om å 'legge inn noen aksjer', på den og den dama da, (mens jeg også stod der da).

(Som jeg ikke visste hvem var da, siden jeg ikke var fra Larvik).

Ofte ettefulgt av en rimelig feminin latter, fra Kølner da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hang ikke sammen med Kølner og dem, hele tiden, når jeg var hos bestemor Ingeborg.

(Jeg kjente jo heller ikke Kølner så bra lenger, på den her tiden.

Det var nesten som noe pliktaktig, over det at vi hang sammen, disse sommerene, kan man var kanskje si.

Det kan godt ha vært at det var bestemor Ingeborg, som foreslo at jeg skulle ringe Kølner.

For bestemor Ingeborg ble etterhvert kjent med faren til Kølner, (som jobba i Larvik E-verk), husker jeg, (siden Frode Kølner var kamerat med meg da, mens jeg bodde i Larvik, hos mora mi, på slutten av 70-tallet).

Sånn som jeg skjønte det ihvertfall.

For bestemor Ingeborg prata med faren til Kølner, på telefonen, en gang jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, i eldreboligen hennes der, sommeren 1996 vel, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.

Og da gjorde bestemor Ingeborg et poeng ut av det vel, at hu prata med nettopp Hans Kølner da.

Ovenfor meg da.

Selv om hun vel ikke hilste fra han, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Sommeren 1989, så gikk jeg en gang ned til stranda, aleine.

Med stranda i Stavern, så mener jeg den som er bak den militærleieren der, i sentrum av Stavern.

Det var den stranda, som mora mi og bestemor Ingeborg nevnte da.

Og som mora mi en gang dro med Pia og meg på da.

Et år eller to før denne sommeren, (sommeren 1989), da.

Jeg gikk ikke ned på stranda.

Men bestemor Ingeborg, (var det vel), hadde fortalt meg det, at mange ungdommer heller valgte å ligge å sole seg, på et fjell, like ved stranda der.

Jeg hadde ikke med badetøy, så jeg ville gjemme meg bort litt da.

Siden jeg da måtte ligge i underbuksa, istedet.

(Noe som vel ble cirka det samme, tenkte jeg.

Om jeg lå og solte meg i en underbukse eller badebukse).

Men jeg turte ikke å sprade rundt på stranda, i underbuksa.

Men om jeg lå litt for meg selv, oppe på det ene fjellet der da, i underbuksa.

Og solte meg.

Så gjorde ikke det noe, tenkte jeg.

Jeg kom i snakk med to unge Stavern-frøkner, mens jeg lå og solte meg der da.

De lå toppløse, i bare bikinitrusa da, like ved meg da.

De hadde ikke så store pupper, så de var kanskje bare 15-16 år gamle.

Noe sånt.

Men de var slanke og litt lekre da.

(De var jo solbrune, og sånn).

Og de var høflige da, og svarte meg ordentlig og sånn da, når jeg snakka med dem.

De visste hvem hu Hege fra Stavern var, sa de.

(Hu jeg hadde møtt på Petter Wessel, på den dagsturen, med Winnem og dem, fra Røyken.

Helt i begynnelsen av det skoleåret, som jeg gikk, på Gjerdes Videregående da).

Hu Hege var litt flau, sa disse Stavern-ungjentene da.

'For hu hadde så store pupper', sa de.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fortalte vel det, at jeg egentlig var fra Larvik, men bodde i Oslo da.

De jentene gikk litt lenger borti der.

(I bare bikinitrusa, tror jeg).

Og signaliserte vel sånn halvveis til meg, at jeg kunne følge etter dem, tror jeg.

(Lurte jeg på ihvertfall).

Men jeg tror at de var under 16 år, så jeg bare lot de gå da.

Så sånn var det.

For Ågot hadde jo 'gura' så fælt, da hu Hege hadde ringt henne, borte på Sand.

For hu var visst bare en 'jentunge', sa Ågot.

Men hu var vel 16 år, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Hu hadde store pupper ihvertfall, som de to ungjentene sa da.

(De to som ikke hadde så store pupper, for å si det sånn).

Så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, den sommeren.

(Siden Ågot hadde 'gura' da).

Men jeg ringte henne, da jeg besøkte bestemor Ingeborg igjen, den neste sommeren, (sommeren 1990).

Og jeg møtte hu Hege, og ei venninne, i Stavern da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg husker også det, at det skoleåret, som jeg gikk på Gjerde vel.

Visste faren min, noen bilder, som vertsfamilien min, i Shoreham, hadde sendt til meg.

(Rick Hudson og de da).

'Hu så jo rimelig vill/tøysete ut hu der da', sa faren min, om hu ungjenta Kelly Hudson da.

Noe som jeg syntes var å gå litt over streken kanskje, fra faren min.

Siden hu Kelly Hudson vel bare var sånn 10-11 år, eller noe, på det bildet da.

Men hu lagde liksom grimase og søkte oppmerksomhet da, eller noe.

Men hvorfor Hudson-familien sendte meg bilde, av deres datter Kelly, som var så ung.

Det veit jeg ikke.

Det husker jeg ikke helt nå, hvordan det var.

Men det brevet fikk jeg vel borte hos Ågot, tror jeg.

Så jeg viste bildene til faren min da, en gang som vi begge var i stua til Ågot da.

Og sa vel noe sånt som at, 'her er den vertsfamilien jeg pleier å dra til i England', eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg møtte også noen frike-jenter, i Stavern, sommeren 1989.

De hørte på the Cure og sånn vel.

Og the Clash vel.

Noe sånt.

Jeg prata litt med dem, for jeg syntes de minte meg om de i Lyche/Depeche-gjengen, som jeg hadde blitt kjent med, gjennom søstera mi, i Drammen da.

Hu ene, (lederen til frikene i Stavern, eller noe, vel), hu sa at hu likte ikke syntere, (da jeg nevnte Depeche Mode/Depeche-gjengen), for dem var så nøye med at hvert eneste hårstrå lå rett liksom.

Jeg mente at de burde stikke innom Cafe Lyche, hvis de var i Drammen.

For da kunne de møte fler 'raringer', mente jeg da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Hu likte Jokke og Valentinerne, mener jeg, at hu unge frike-dama, som jeg prata med, den sommeren, 1989, i Stavern, sa da.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Under Svelvikdagene, så dro søstera mi og Hyde meg med, for å gå rundt sammen med dem, rundt Samfunnshuset der, i Svelvik.

Det var tjukt av folk der.

Blant annet noen fra Drammen, som ropte 'Depeche', hver gang dem så Cecilie Hyde da.

Og skulle banke oss opp da.

Det var noen fra Konnerud, eller Åskollen, (eller noe sånt), tror jeg.

De var ihvertfall fra ved Drammen da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En hel gjeng av folk, (som jeg ikke visste hvem var omtrent), lå over, sammen med meg, i kjelleren, hos Cecilie Hyde.

Jeg skulle på jobb, dagen etter.

'Mor' vekker deg, sa Hyde, da jeg spurte henne om vekking da.

Jeg var ikke helt sikker, på dette, for jeg hadde ikke fått med meg det, at Cecilie Hyde, hadde vekket 'mor'.

Men hvordan dem prata sammen, det visste jeg ikke.

Så kanskje dem hadde prata sammen likevel.

(Selv om jeg ikke hadde fått det med meg).

Tenkte jeg.

Men ingen vekte meg tidlig nok, dagen etter.

Jeg ble vekt av at Ågot ville prate med meg, på telefonen, til Hyde og dem da.

I etasjen ovenfor.

Jeg fortalte Ågot det, at ingen hadde vekt meg.

Ågot hadde fått vite det, at jeg hadde forsovet meg.

(Uten at jeg vet hvem som fortalte Ågot dette).

Så Ågot var sinna og fortvila da.

Jeg ringte med en gang til CC Storkjøp, og forklare dem situasjonen.

Og jeg spurte om de ville det, at jeg likevel skulle dra på jobb.

(Selv om jeg ble rimelig forsinket).

Ja, det ville de da.

Og da var det sånn, at ingen buss, gikk fra Svelvik, til Drammen, før klokka 11-12, eller noe, kanskje.

Så jeg var vel kanskje ikke på jobben, før klokka 12-13, eller noe da.

Det var sånn, (i Svelvik), på lørdager, (i sommerferien), at hvis jeg ikke rakk, for eksempel en buss som gikk klokken 9, til Drammen.

Så gikk den neste bussen klokken 11 da.

Og den bussen ville da være i Drammen, rundt klokken 12 da.

(Den bussen brukte kanskje 40 minutter da, fra Svelvik til Drammen.

Noe sånt).

Og så måtte jeg jo også gå, fra Rutebilstasjonen, (eller Bragernes Torg), og bort til Brakerøya da.

En gåtur som ihvertfall tok 15-20 minutter, (vil jeg vel tippe på), hvis bussen ikke gikk lenger enn til Rutebilstasjonen da.

(Jeg husker ikke helt om alle busser gikk til Bragernes Torg, eller om bare noen gikk dit).

Så hvis jeg våknet klokken 8.30, i Svelvik.

Og så pratet i telefonen, (og sånn), til klokken 9, med Ågot og CC Storkjøp.

Så ville kanskje den neste bussen gått, klokken 11 da.

Og da ville jeg vært i Drammen sentrum, klokken 11.45 kanskje da.

Og så på Brakerøya, klokken 12 kanskje da.

Noe sånt.

Så da fikk jeg kjeft da, på jobben, fordi jeg var så seint på jobb.

Jeg forklarte at jeg forsov meg.

'Hvordan kan man forsove seg så lenge', sa butikksjef Karin Hansen da.

(Noe sånt).

Hu lot som om hu ikke skjønte det, at det ikke gikk så ofte busser, fra Svelvik da.

Så hu lata som at hu var dum da, vil jeg si.

(Ellers så var hu bare dum da.

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det skjedde også mer, denne sommeren 1989.

Men det får jeg prøve å skrive mer om, i et senere kapittel vel.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.