Min Bok - Kapittel 81: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 3)

Jeg husker fra da jeg klagde på at Odd Einar Pettersen, satte seg oppå meg, i et friminutt, i niende klasse.

Da måtte jeg snakke med sosiallærer Marit Enger, på Svelvik Ungdomsskole.

Hu spurte meg om hva jeg hadde tenkt meg framover.

Jeg sa vel det, at jeg hadde tenkt til å gå på Handel og Kontor vel.

'Skal du bli revisor', sa hu da.

Det hadde jeg egentlig ikke tenkt til.

Så da ble jeg litt fornærma, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når faren min var i USA, (eller noe).

Så var jeg borte hos Ågot og Øivind da.

Av en eller annen grunn så fikk jeg ikke lov å bo alene, når faren min var på ferie.

Enda jeg bodde alene hele resten av året.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da var det sånn, at klokka skulle stilles.

Pga. sommertid da.

En søndag.

Som jeg bodde hos Ågot og Øivind da.

Og da mente Øivind at klokka skulle stilles den veien da.

Også mente Ågot og jeg, at klokka skulle stilles den andre veien da.

Og Øivind hadde rett da, fant vi ut, etterhvert.

Så det var litt flaut vel.

Men men, jeg hadde ikke vært så skråsikker selv da.

Ågot var vel mer sikker, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Faren min hadde med to flasker med ølpulver en gang, da han kom hjem fra USA, forresten.

Han hadde kjøpt dem av en kar, på en strand, sa han.

Og de flaskene, de satt han i kjøkkenskapet, hos 'meg' da.

Men han hadde blitt lurt, sa han, for det var bare sand, i de flaskene da.

Likevel så stod de flaskene der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Line Nilsen, fra Svelvik, sa en gang til meg, på Svelvik Ungdomsskole.

At 'sånn burde du ha håret ditt altså'.

En gang som jeg hadde tatt gele i det, eller noe.

Så hu fulgte med på sånt, kan det se ut som.

Hu ble det sagt om, da jeg gikk i samme klasse som henne, det andre året på videregående.

At hu likte feminine gutter.

Som vel også var moten, på 80-tallet.

Og jeg var såpass seint i puberteten, så jeg så vel rimelig feminin ut, til å være gutt, på den her tida, vil jeg tippe på.

Jeg ble kalt 'babyface', av noen jenter, på Bragernes Torg, en gang, husker jeg.

(Som jeg har skrevet om tidligere).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kjetil Holshagen, han sa en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel).

I huset deres i Havnehagen da.

At han ikke likte navnet 'Berger', og heller ikke stedsnavnet 'Skoger', (som lå like ved Sande).

Av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen, hu spurte meg en gang, på skolebussen, til Svelvik Ungdomsskole, om jeg brukte lebestift.

Men det gjorde jeg nok ikke dessverre.

Jeg vet ikke hvorfor hu lurte på det.

Det må ha vært fordi at jeg var bleik og at leppene mine så røde ut, mot den hvite huden min kanskje.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

(Så hu var rimelig uhøflig mot meg da, må man vel si.

Lene Andersen altså.

Så sånn var nok det.

Men jeg var vel litt trøtt, eller noe, så jeg fikk aldri tatt igjen for det vel.

Kanskje med unntak av den gangen jeg klarte å sneipe en røyk, i en vinduslist, inne i Open Manta-en hennes.

Så jeg får kanskje si at vi er skuls da.

Hvem vet).

Han Steinar, som leide et rom, (Pia sitt gamle rom), av mora mi, på Tagtvedt.

På den tida som jeg gikk på ungdomsskolen.

Han prata om at han hadde blitt skada, eller noe, av en kar, med en knust flaske, eller noe.

Steinar var bitter husker jeg.

For dommeren hadde sagt det, at 'man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen', eller noe.

Så han som stakk fikk lav straff da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg gikk på videregående, så var det ei jente, som het Bianca vel, som bodde mellom Bjerkøya og Sande.

Og hver gang hu gikk på bussen, (virka det som omtrent), så begynte de her Jensemann, og dem, på årstrinnet over meg da.

Å si sånn 'Autobianca', osv.

Og da begynte hu å smile fælt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, rundt den tida, som søstera mi flytta opp til meg.

Så dro hu meg en gang med på en fest, på en hytte.

En hytte, på Sand, hvor Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), hadde fest da.

Og det var vel ikke deres hytte, tror jeg.

Men det var vel en de hadde en nøkkel som virka til da.

Sånn at de kunne bruke hytta, når hytteeieren var hjemme i Drammen eller Oslo, eller hvor han var fra.

Så søstera mi Pia, hu kjente mine, (tidligere), uvenner da.

Geir Arne og Ditlev.

Men hvordan Pia ble kjent med de her, det veit jeg ikke.

For Pia bodde jo nede hos Haldis da, fra hu var 11 til hu var nesten 17 vel.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ulf Havmo og jeg.

Vi gikk noen ganger rundt, og skøyt med luftgevær, på Sand.

På hyttefeltet Bascomti, heter det vel.

Vi fant et hus der, hvor vi kunne bruke en 8-nøkkel, (en standard nøkkeltype for innedører, ihvertfall på 80-tallet, mener jeg), for å komme inn.

(Mener jeg det var).

Det var et typisk feriehus vel.

(Som lå helt nede ved fjorden der.

Nedafor huset til Ågot da).

Eieren hadde blant annet et diplom på veggen, husker jeg.

Et slags svennebrev, eller noe, tror jeg.

Men vi rappa vel ikke noe særlig der, tror jeg.

Vi bare så litt vel.

For spenningens skyld mest vel.

Mens vi egentlig vel dreiv og skøyt med luftgevær og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nedafor verkstedet til faren min.

(Altså Strømm Trevare).

Så lå det en madrass, i skogen der.

Og noen hadde også begynt å lage noen le-vegger rundt vel.

Dette spredde Geir Arne, på ungdomsskolen, mener jeg.

At jeg liksom hadde en hytte med seng i da.

Men den hytta, den var det ikke jeg som hadde lagd.

Jeg veit ikke hvem kan ha vært, som lagde den.

Men jeg la også merke til denne hytta da, en gang.

Og da tok Geir Arne det bare ut av lufta, at det var en hytte som jeg hadde lagd.

Men det var det ikke, dessverre.

Men det kan kanskje ha vært Erik Thorhallsson, som jobba mye for faren min, som lagde den hytta.

Jeg tørr ikke å si noe sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lene Andersen og Frode Holm prata om penis en gang, i et friminutt, på Svelvik Ungdomsskole, husker jeg.

Lene Andersen lurte på om penis alltid var like stor.

Ja, bortsett fra når den var hoven, svarte Frode Holm da, husker jeg.

Så man kunne nok skjønne det, at Lene Andersen var enebarn.

Siden hu måtte prate med gutta i klassen, i friminuttene, om sånt her da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Søren Larsen, (som jeg gikk i klasse med, det første året på handel og kontor), og dem.

(Det vil si blant annet faren hans, som var direktør, på papirfabrikken, i Selvik).

De lånte en gang en film av meg, som jeg hadde kopiert, fra en film jeg hadde leid vel.

Det var en film som het Terminator.

Og den filmen syntes de at var bra da, husker jeg, at han Søren Larsen sa da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora mi hadde noen rare piller, på badet, da vi bodde ute i Brunlanes, husker jeg.

Og vi fikk nesten aldri godteri der.

Så det hendte en gang, at jeg spiste noen sånne piller, som mora mi hadde på badet der, husker jeg.

Uten at jeg husker hvordan piller det var.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min, han ble også deleier, i en møbelforretning, ute i Billingstad.

Like bak IKEA der cirka.

Faren min var en av fire eiere vel, som eide cirka like mye da.

Jeg husker at jeg var i den butikken, den dagen jeg skulle dra til Weymouth, på språkreise, sammen med Kenneth Sevland og dem.

'Er det en gutt', husker jeg at ei dame, som var inne i butikken der, sa om meg.

Så jeg var nok ganske tynn og sånn da.

Og jeg gikk en del i en rød skjorte, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min da, i Leirfaret 4B.

Så man kunne merke det, at jeg var seint i puberteten, mener jeg.

Når hu dama begynte å spørre sånn, osv.

Jeg hadde jo ikke fått hår på tissen enda da.

(Dette var jo sommeren 1986, og jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter, altså sommeren 1987, husker jeg).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Om den butikken, i Billingstad.

Så sa faren min, husker jeg, da han diskuterte den butikken, (med en annen deleier da).

At han hadde 'ei', som kunne jobbe der.

Og det var hu i vannsengbutikken, i Drammen, som hadde pasje-klipp.

(Hu som Christell herma etter frisyren til, på 80-tallet en gang.

Når jeg trodde hu sa at hu hadde fått seg 'apache-klipp').

Så hu med pasje-klippen da, hu ble da etterhvert jobbende ute i Billinstad da, i en møbelbutikk, som faren min eide en fjerdedel av aksjekapitalen til, (eller noe), da.

Den butikken gikk ikke så bra.

Så en gang, som jeg var med faren min inn dit.

Og faren min chatta med en annen deleier da.

Så foreslo jeg, at dem kunne ha hatt en sånn slags reklame-luftskip-ballong der.

Sånn som andre firma i nærheten hadde, (hadde jeg lagt merke til).

For da hadde folk kunne ha sett det, fra E18, (altså fra motorveien, mellom Oslo g Drammen da), at det var en ny møbelbutikk der.

Men det var kanskje ikke så lett, å ha en ny møbelbutikk, like ved IKEA.

Det ble vel som å hoppe etter Wirkola nesten.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Da konkursen nærma seg.

Så kjørte bare faren min inn dit.

Og henta seg noen skinnsofaer, for å dekke sitt utlegg, i det firmaet da, husker jeg.

Skinnsofaer, som havna i stua til Haldis, (nede i Havnehagen), da.

Hva som hendte med hu 'pasje-klipp-dama', det hørte jeg aldri noe om.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ved huset til Ågot, på Sand, så pleide det forresten å stå en traktor.

Som jeg noen ganger kjørte litt rundt med, hvis jeg kjeda meg.

Men jeg var ikke sikker på hva alle de forskjellige bryterne og spakene var til.

Så jeg var rimelig forsiktig da, når jeg kjørte rundt med den traktoren da.

Som hadde jekk bak også, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så nevnte jeg det i klassen, at Christell snorka fælt.

(Mens jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg kjeda meg vel, i et friminutt da).

For Odd Einar Pettersen, og dem.

Og da skulle de ha det til, at jeg hadde tulla med henne, eller noe da.

Men det var fra ferier og sånn, at jeg visste det, at hu snorka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg har fortsatt noen fler notater, som jeg ikke har fått med enda, i Min Bok.

Så det blir vel et par kapittel-deler til, av denne boken, ihvertfall, vil jeg tippe på.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hvor raskt jeg klarer å bli ferdig med dette.

Vi får se.