Min Bok 2 - Kapittel 59: UIO

Siden jeg var litt flau, over å bare jobbe i butikk, dette friåret fra NHI.

Så bestemte jeg meg for det, at jeg også ville prøve meg på, å lese til forberedende, ved UIO.

Jeg var nemlig også litt nysgjerrig, på hva det her med forberedende, var for noe, egentlig.

Så jeg bestemte meg for det da, at jeg ville prøve å lese til forberedende, som privatist, ved UIO da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tre folk på NHI, som hadde gått på samme studietrinn, som meg, studieåret før.

(Det var han med det mørke håret, fra Nesodden, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2.

Og to andre 'NHI-karer', som pleide å henge sammen med han da).

De var nemlig innom på OBS Triaden, en gang, mens jeg hadde et friår da, fra NHI.

Også sa de til meg, (husker jeg), mens jeg satt i kassa der, på OBS Triaden, og dem gikk ut av butikken, (gjennom kassa ved siden av, var det vel), at 'slår dette NHI da Erik?'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg dro ned til Universitetet, i Karl Johan der, (hvor det mest går juss-studenter vel), og kikka litt, i en bokhandel der, like over nyttår, i 1991, (kan det vel ha vært).

Og jeg husker det, at jeg hadde en ganske stor ex-phil-bok, med en stiv, blå perm på vel, som jeg muligens kjøpte i den gamle universitetsbygningen der da.

Det er mulig.

(Noe sånt).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var antagelig det.

Men men.

Hu litt lubne Svelvik-dama, som jeg har skrevet om i Min Bok, at flørta meg meg, under Svelvik-dagene en gang, sommeren 1988, (eller noe sånt), da Espen Melheim og jeg, stod sammen, ikke langt fra Samfunnshuset i Svelvik, under Svelvikdagene, (eller om det var under 16. mai-festivitas), en gang, på slutten av 80-tallet vel.

(Hu som jeg lurer på om var kommunist.

Og som vel satt på den Laibach-sangen, (Across the Univerise), den gangen som min søsters venninne Heidi, fra Drammen, (som var i den Depeche/Lyche-gjengen), ble knulla hjemme hos hu nevnte, litt lubne Svelvik-dama da, som også var venninne, av søstera mi.

Hu litt lubne Svelvik-dama, hu møtte jeg noen ganger, (i Oslo), gjennom Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, som flytta inn til Oslo, omtrent på samme tida, som meg da.

Og hu litt lubne, hu ville faktisk låne meg en ex-phil-bok, husker jeg.

Så det er mulig at jeg hadde to ex-phil-bøker.

En, som jeg fikk låne, av hu litt lubne kommunist-dama, fra Svelvik da.

(Som vel antagelig tok ex-phil studieåret før det her da).

Og muligens en til, som jeg kjøpte selv, på den bokhandelen, ved juss-fakultetet der da, (heter det vel. Altså det fine, gamle universitetsbygningen, som liksom var den 'originale' universitetsbygningen i Oslo vel. Den som er bygget i gul-farget/malt sten vel, og som liksom er bygget i den samme arkitekturstilen, som Slottet, Stortinget og Nasjonalteateret da. Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall. Jeg som ikke er noen ekspert på arkitektur, akkurat men, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg dreiv og leste, til ex-phil, i leiligheten, til Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien der da.

Dette kan for eksempel ha vært, etter at det seks måneders vikariatet mitt gikk ut.

For da hadde jeg sikkert noen fridager, nå og da, som jeg kunne bruke til å lese på da.

Det mulig.

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker det, at det ex-phil gikk ut på.

Det var noe som het hypoteser.

Det var om logikk.

Og om filosofi da.

Jeg vet ikke hvor mye i detalj jeg skal gå om det her.

Men en hypotese, det er en teori da.

Som noen setter fram.

Og som ikke behøver å være riktig.

Men som man finner ut ting, som støtter eller motbeviser da.

Et eksempel på en hypotese, det kan være, at 'alle kvinner er fra Venus'.

Også kan man finne noe, som støtter eller motsier dette da.

For eksempel, så kan man si det, at kvinner har små hjerner.

Så det er vanskelig å forestille seg det, at de ville klart noe sånt, som å dra med romskip, fra Venus, til Jorden da.

(For å fleipe litt da).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt logikk, så var det mye fokus, i ex-phil, på om noe var logisk riktig da.

Og hvis det skulle være logisk riktig, så måtte det være riktig, i absolutt alle tilfeller.

Hvis noen sa, for eksempel, at ei dame, var så stygg, at hu aldri ville bli gift.

Så for at dette skulle være logisk riktig.

Så måtte man ha spurt, alle menn, på jorden, om de ville ha giftet seg med henne.

Og det er jo umulig å gjøre.

Så et sånt utsagn, det kan man ikke si, at er logisk da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt filosofi-pensumet, som var for ex-phil.

Så er det ikke noe av det, som har festet seg så mye, i hukommelsen min.

Men jeg leste jo også til ex-phil, da jeg var i infanteriet, under Førstegangstjenesten, på Terningmoen, i Elverum.

(Mest fordi jeg hata den 'speider-aktige' hverdagen som infanterist vel.

Men masse sersjanter og lagførere og troppsjefer osv., som kommanderer over en da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Terningmoen, når jeg leste ex-phil der, vår-semesteret 1993 vel.

Så husker jeg fra en forelesning der.

(Av ei foreleser-dame, som var i 50-60 åra vel).

At vi lærte om hulelignelsen, av Kant.

Men den var veldig tung, husker jeg.

Ihvertfall for meg, som var ganske pinglete, under Førstegangstjenesten.

Og som hadde hatt uflaks, og havna i den tøffeste våpengrenen, i Forsvaret, (ifølge Andre Willasen ihvertfall, husker jeg, fra russeklassen min, på Gjerde), nemlig i infanteriet.

Så jeg var vel ofte ganske sliten, under Førstegangstjenesten.

Og i infanteriet, så hadde dem også et slags ordtak, som ble sagt, husker jeg, av noen depot-ansvarlige, (var det vel), på Terningmoen, at 'en infanterist, han hviler når han kan'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg meldte litt pass, på det ex-phil-kurset, i militæret, etterhvert, etter den hulelignelsen, til Platon da, (var det vel, og ikke Kant).

For jeg meldte meg på ex-phil, på Terningmoen, for å få litt avveksling, (noen timer nå og da, liksom), fra en kjedelig infanteri-tjeneste da, må jeg nok innrømme.

Og ikke fordi at jeg akkurat hadde noen planer om å studere videre på UIO, (eller noe).

Jeg hadde jo allerede studert to år, på NHI, da jeg avtjente Førstegangstjenesten min.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde lest, i noen dager ihvertfall, på ex-phil da.

(For min lillebror Axel, bodde jo i samme leilighet som meg.

Så det var kanskje litt begrenset, hvor mye jeg kunne lese og.

Siden Axel jo var hyperaktiv, (vil jeg si, ihvertfall), og også gikk på spesialskole da, og Mette Holter sa, (mens Arne Thomassen også var til stede, i stua deres, en gang), at Axel hadde MBD, (altså Minor Brain Damage), husker jeg).

Så dro jeg ned til blindern da, med T-banen sikkert, en dag, våren 1991 da.

For å ta eksamen, i Ex-phil da.

Og da, så havna jeg i et svært klasserom, (var det vel), sammen med kanskje 50 eller 100 andre ungdommer da, husker jeg.

Og jeg måtte jo nesten være litt 'ovenpå', siden jeg egentlig jobba på OBS Triaden, og 'egentlig egentlig' studerte på NHI da.

Så jeg var veldig 'laid back' da, husker jeg, under denne ex-phil-eksamen-'seansen' da.

For jeg skulle jo ikke studere noe videre på UIO, uansett.

Men jeg hadde jo bare vært litt nysgjerrig, på hva ex-phil var.

Og jeg var jo litt flau da, over at jeg bare jobba i butikk, og satt i kassa på OBS Triaden, (under det her friåret mitt da, fra NHI).

Og jeg ville vel også kanskje få bekreftet det, at jeg kunne studere ved Universitetet, selv om jeg hadde gått på økonomilinja, på Handel og Kontor da, (og vært blåruss), og ikke hadde vært rødruss, på Allmenn.

Så sånn var nok antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så når ei ung dame, som satt ved pulten ved siden av meg, i ex-phil-eksamen rommet der.

Når hu spurte meg om noe greier.

I forbindelse med noen ark, som vi fikk utdelt, eller noe da.

Så svarte jeg henne om det da, (og var litt gentleman kanskje), selv om det egentlig ikke var lov å prate, på det her tidspunktet, av eksamenen da.

Så jeg lurer på om grunnen til at jeg strøyk, på den her ex-phil-eksamen, var fordi at jeg prata med hu unge, (og pene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), 'medstudenten' min der da.

Jeg jobba jo tross alt, på OBS Triaden, som var kjent som en veldig bra butikk, som hadde god kundeservice, osv.

Så når ei fin dame, på ex-phil-eksamen, spurte meg om noe, (som var om noe administrativt, mener jeg å huske, og ihvertfall ikke noe om selve oppgaven da).

Så måtte jeg jo nesten svare, syntes jeg nok.

Selv om det egentlig hadde blitt sagt da, fra ei vakt-dame, (som kanskje egentlig var pensjonist), at det ikke var lov til å snakke sammen lenger, blant studentene, etter at oppgaven var delt ut da.

Så om dette var grunnen til at jeg strøyk, på ex-phil, fordi jeg svarte hu ex-phil-student-dama, om noe hu ikke fikk med seg da.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si.

Jeg har vel aldri fått noe dokumentasjon, om det her heller, tror jeg.

Selv om jeg nok må ha ringt UIO, eller dratt ned til Blindern igjen, for å sjekke resultatet mitt da, på den her eksamenen.

Det må jeg nok ha gjort, for jeg husker det, at jeg var litt skuffa over meg selv, siden jeg hadde klart å stryke da, på den ex-phil-eksamenen.

For jeg var jo vant til det, at jeg tok skolearbeidet lett, og at jeg ikke behøvde å anstrenge meg så mye, for å få bra karakterer, mens jeg gikk på ungdomsskolen og på Handel og Kontor og vel også på NHI da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var vel også den første som gikk, mener jeg.

På den ex-phil-eksamenen, som jeg var på, på Blindern da.

Og jeg mener å huske det, at hu 'gamle ugla' der da, (hu eksamensvakta altså), skreiv på noe greier, på besvarelsen min da.

Men det kan jo bare ha vært et klokkeslett, for alt hva jeg veit.

Men hvem vet, kanskje sensorene har dømt meg strengere, på den ex-phil-eksamenen, siden jeg da, (på samme måte som da jeg tok teori-eksamen, til førerkortet, fire-fem år seinere, i desember 1995 vel), var den første som gikk da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var muligens det.

Etter dette, så var jeg bare på UIO en gang, for å besøke min halvbror Axel, som utpå 90-tallet, fikk seg en praksisplass, (som del av et svennebrev som kokk, (eller om det heter kokkebrev), ved en kokkeskole, på Helsfyr, i Oslo, og som i forbindelse med det, var utplassert, som lærling, (heter det vel), i et eller to år da antagelig, ved studentkantina, Frederikke, (heter den vel), ved UIO, på Blindern da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.