Min Bok 2 - Kapittel 65: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

I desember 1990, så var det jo mye å gjøre, på OBS Triaden.

OBS Triaden hadde nemlig veldig gode tilbud, i forbindelse med at butikken ble omprofilert, fra Matland til OBS Triaden da.

(Selv om jeg ikke husker hva disse tilbudene var nå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I forbindelse med at jeg jobba mye overtid på OBS Triaden, før jul, i 1990 da.

Så fikk jeg også ganske høye lønninger, selv om timelønnen min vel bare var såvidt over minstelønn vel.

Noe sånt.

Og da ble Mette Holter og Arne Thomassen bitt av noe slags sjalusi da.

De glemte alt om det, at jeg egentlig skulle spare penger dette året.

Til videre studier.

Og at dette var grunnen til at jeg ble med på å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden.

For jeg husker det, at jeg overhørte det, at Mette og Arne, de sladra til Svein Martinsen da, om at jeg fikk mye mer penger enn dem.

Og de ble svartsjuke da, (som det vel heter).

(Ihvertfall sånn som jeg skjønte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden, så var forresten pris-plakatene som hang i taket, nesten kunstnerisk utført da.

Det var en vietnameser, (eller noe), som jobba der, som var veldig flink, til å tegne sånne plakater da.

Men når ei kunde-dama dukka opp der, og klagde på, at det var en stavefeil, på en av plakatene.

Så svarte vel ikke hu kassadama omtrent, som hu klagde til, (hvis det ikke var Kassaleder Liss da), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mette Holter, hu var forresten ikke bare 'fan' av Prince Mild-sigaretter, (var det vel).

Hu var også fan av grønn Dent, som hu 'alltid' spiste da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, like etter at jeg flytta inn, hos Arne og Mette og dem.

Så hadde Mette kjøpt noe Minde Sjokolade, som hu lagde et stort nummer av, at hadde blitt hvit.

Så jeg ba om å få den posen da.

(For jeg hadde nemlig sett en film, som het Breakfast Club, noen år før det her da).

Også sendte jeg inn den sjokolade-posen, til Mette Holter, inn til Minde Sjokolade, i Bergen da.

Også gikk det noen uker.

Også dukka det opp en lapp, i posten, fra Minde Sjokolade da.

Som jeg tok med til Posten vel.

Også var det en eske, med 10-20 godteposer i da.

Som Axel og jeg begynte å spise av da.

Men så kom Mette Holter hjem, og da fikk ikke jeg, (og Axel), lov til å spise mer av den sjokoladen da.

Enda det var jeg som hadde klaget da, (og betalt porto, osv.), sånn at 'vi' fikk masse sjokolade da.

Og vel uten å oppgi noen grunn, for hvorfor Axel og jeg ikke fikk spise opp all den sjokoladen da.

Og vel uten at jeg veit hvem som spiste opp resten av de sjokoladeposene, som dukka opp i posten, fra Minde Sjokolade der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De første månedene, som jeg jobba, på OBS Triaden.

Så jobba jeg skift da.

Tidlig-vakter en uke, og sein-vakter uka etter.

Men noen ganger, så var det sånn, at det var vaktbytter, osv.

Og dette kunne gjøre det litt mer komplisert da, når man skulle huske, hvilken vakt man hadde, osv.

Uansett hva det kom av, så klarte jeg ihvertfall en gang, å dukke opp tidlig, på jobb, på OBS Triaden der.

Når jeg egentlig skulle ha jobba seint.

Men det var sånn der, at dem bare lot folk jobbe nærmest.

Dem bare sa at vi kan godt ha en til på jobb.

For da blir det mindre kø, for kundene.

Så da ble jeg ikke sendt hjem.

Men jeg bare ble der, og jobba dobbelt skift da.

Så sånn var det.

(Selv om jeg følte meg rimelig dum da, må jeg innrømme.

Og vel kanskje fikk noen stygge blikk, fra kollegene).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under hele skole og studie-tida, og også mens jeg jobba på CC Storkjøp og hos Hageselskapet.

Så hadde jeg jo hatt problemer med det, at jeg var rimelig b-menneske, og innimellom forsov meg da.

Og det skjedde også, mens jeg jobba på OBS Triaden, på det vikariatet der, husker jeg.

Dette skjedde vel 3-4 ganger ihvertfall.

Og det var stille om morgenene der, på OBS Triaden.

Så det var vel ikke noe krise akkurat.

Og hver gang jeg kom for seint, (omtrent), så ville hu Elin, fra Trøndelag, spørre meg, om jeg hadde hatt 'damebesøk', da.

Så det er mulig at det gikk noen rykter der, om at jeg hadde vært sammen med hu Ragnhild fra Stovner da.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i begynnelsen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

Så ringte plutselig min tremenning Øystein, en kveld, husker jeg.

Dette var vel kanskje en fredagskveld, eller noe, da.

Øystein hadde drikki, (noe han sjelden gjorde), husker jeg.

Øystein ville at jeg skulle gå, bort til Lørenskog, hvor han var på hjemme-alene-fest, hos en kar der da.

Som sagt så gjort.

Jeg gikk i et par drøye kilometer vel, gjennom 'Suburbia' da, (som var en Pet Shop Boys-sang, som Øystein og jeg digga, selv om Øystein vel digga 'It's a Sin' mer).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hos han som hadde festen, så var det bare Øystein som var på besøk da.

(Bortsett fra meg da).

Øystein var full da.

Og jeg skjønte ikke helt hvem han som hadde festen var.

Men det var i en villa, like før Lørenskog Togstasjon der, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk vel tilbake til Furuset og, etterhvert, mener jeg å huske.

Etter en ganske intetsigende kveld, må man vel si.

Med en full Øystein, blant annet da.

Og også en full huseier-sønn vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

På veien tilbake, (hvis dette ikke var en annen gang, som jeg gikk tilbake, til Høybråtenveien, fra Lørenskog der, siden Høybråten og Lørenskog var nabosteder da).

Så husker jeg at jeg stod og prata litt med en bikkje en gang, som var i en hage da, på veien, tilbake til Høybråten/Furuset igjen da.

Og da dukka det plutselig opp noen ungdommer, (husker jeg), som gikk forbi meg der, mens jeg liksom stod og prata til den hunden da, husker jeg.

Så da ble jeg rimelig flau, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

Så ble jeg bedt på innflyttingsfest, (var det vel), hos Magne Winnem, som da hadde fått seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, (våren/sommeren 1991 vel).

(I den samme bygningen, som jeg selv, fikk meg Rimi-leilighet, i 1996, fem år seinere).

Winnem jobba vel også etterhvert, som Assisterende Butikksjef, mener jeg å huske, på den Rimi-butikken, som lå i samme bygg der, i Waldemar Thranes gate.

For Winnem sa det, (husker jeg), at vanligvis, så fikk ikke Rimi-folk lov til å bo på det samme stedet, som butikken, som de hadde nøkler til, holdt til.

Men i hans tilfelle, så hadde Rimi-sjefen, (som muligens var Knut Mørk vel, hvis jeg husker det riktig), sagt at det var greit da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magnes butikksjef, (altså hans nærmeste overordnede), da han selv jobbet som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate.

Det var den samme Steinar, som seinere ble min Regionsjef, (nemlig Steinar Ohr vel), da jeg jobba som Butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

Og jeg husker at Magne Winnem en gang dro meg med hjem til han Steinar, (som bodde noen hundre meter nærmere Bislett der vel, en gang), for å se på en film, som dem leide på videosjappa, like ved Rimi Waldemar Thranes gate der, som het 'Bad Company', med Rob Lowe vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den samme Rob Lowe som Cecilie Hyde en gang prata om at hu kjente noen norske damer i USA, som kjente, husker jeg, at jeg overhørte at Hyde sa til søstera mi og meg, en gang, på begynnelsen av 90-tallet vel.

(Hyde sa at disse norske damene nærmest lekte seg med Rob Lowe, (eller snurret han rundt fingeren, eller hva man skal kalle det), og bare kalte han 'Rob-ern', eller noe sånt vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem skulle ha grillfest, husker jeg.

Og han hadde fått overtalt meg, til å kjøpe en grill til han, i innflyttingsgave da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg husker at jeg ringte, til Statoil Kiellands Plass, for å høre om de solgte griller da.

Noe de gjorde.

Også kjøpte jeg med en grill der, og dro rimelig tidlig da, på festen til Magne.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De fleste andre på den festen, det var vel Rimi-folk mye vel.

En del nord-norske damer, bodde i samme etasje, som Winnem, husker jeg.

Og dem gikk på besøk til hverandre, hele tida, og sånn, husker jeg.

Og det var visst ganske vanlig, på de her festene, å krabbe over på hverandres terrasser, husker jeg.

(Noe som var ganske enkelt da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem kjøpte vel også et dart-spill, mener jeg, som han hadde der, i Waldemar Thranes gate.

Og da jeg flytta inn, i det samme bygget, i 1996.

Så var det merker etter dart-piler, på veggen, husker jeg.

Så det er mulig at jeg hadde samme leilighet/hybel som Winnem der.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så var jeg på besøk hos Winnem, i Waldemar Thranes gate der, husker jeg.

Dette var høsten 1991 da.

Og Winnem dro meg med ned til Spikersuppa husker jeg.

For det skulle være valgkampåpning der, med Høyre.

Og underholdningen til Høyre, det var bandet Teddybears, husker jeg.

Og de kara som hadde holdt igjen Winnem og meg, på det Unge Høyre-møtet, noen måneder tidligere.

(For å jobbe med å finpusse valgkampprogrammet, til Unge Høyre da.

Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Han ene av de ihvertfall.

(Han som ligna litt på Fritjof Arngren, syntes jeg).

Han tok meg i hånda da, og takka for hjelpen, med valgkampprogrammet, noen uker/måneder tidligere da.

Og sa noe sånt som at, 'det ble bra det'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det er mulig at Winnem og jeg var spesialinvitert, (eller noe), til åpningen av Høyres valgkamp, i Spikersuppa, det året da, (altså i 1991).

Det er mulig.

Det var Winnem som visste hvordan dette egentlig hang sammen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.