Min Bok 2 - Kapittel 71: Mer fra OBS Triaden, mm.

Jeg hadde jo sittet et år i kassa, på butikken CC Storkjøp, i Drammen, før jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden.

(Ved siden av at jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående).

Likevel, så fikk jeg opplæring, den første dagen, i kassa, på OBS Triaden.

De hadde jo scannere, i kassene der, sånn at man ikke behøvde å slå inn prisene, på varene.

OBS Triaden hadde vel kanskje cirka 50-100 ganger så mange vareslag, forresten, som CC Storkjøp.

CC Storkjøp hadde vel bare noen hundre forskjellige varer, for den butikken skulle liksom være et supplement, til den andre matbutikken, på CC Brakerøya, nemlig CC Matsenter.

CC Brakerøya var jo Norges første senter.

Så sånn var det vel ihvertfall i begynnelsen, (på 60-tallet, eller noe vel), at de hadde en type matvarer på CC Matsenter, og en annen type matvarer på CC Storkjøp kanskje da.

Men på slutten av 80-tallet, så var kanskje denne oppdelingen, i to butikker, litt kunstig.

CC Storkjøp var nesten som en vanlig matbutikk, syntes jeg, selv om de ikke hadde kioskvarer og sånn der da.

Men de hadde bare de største pakningene da, når det gjaldt potetgull og godteri og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu jeg fikk opplæring av, i kassa, på OBS Triaden.

Det var ei brunette, ved navn Hilde, (eller om det kan ha vært Berit), eller noe sånt vel.

Hu var ei ganske kraftig dame, må man vel si.

Det ville ihvertfall ha vært feil å kalle henne nett, vil jeg si.

Selv om jeg må innrømme at jeg har sett mer dundrete damer også.

Men rumpa hennes var stor da, (for å si det sånn).

Og jeg, jeg ble jo etterhvert brukt litt som avløser, i kassene.

For det var så lange køer i kassa der, så det var vanskelig å stenge kassene, i helgene.

(Når folk skulle ha pauser da).

Fordi kundeservice ble sett på som veldig viktig da, på OBS Triaden.

Som nevnt så lå jo Triaden-senteret i Lørenskog, som kanskje er det stedet i Norge, med mest konkurranse, når det gjelder salg av matvarer.

Siden kommunen jo har så mange store matbutikker, som Maxi Skårer, supermarkedet på Metro-senteret og hypermarkedet på Triaden-senteret, da.

Og det ligger også en Rema-butikk rett over veien for Triaden-senteret der, på Skårersletta.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hver gang, som jeg avløste hu litt breie brunetta da, for at hu skulle ha pause da.

Så var stolen hennes helt våt, av en eller annen kroppsvæske, husker jeg.

Jeg vet ikke om det var svette, eller hva det kan ha vært.

Det er vel kanskje litt rart, at rumpa eventuelt kunne svette så mye.

Men det er kanskje mulig.

Jeg tørr nesten ikke å tenke på hva slags annen kroppsvæske det eventuelt kan ha vært, som gjorde stolen hennes, i kassa, så våt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var ikke sånn at Ragnhild fra Stovner, var den eneste dama, som jeg møtte, mens jeg bodde, hos Mette og Arne der.

Neida, også ei annen dame ringte meg.

Noe Mette skrøyt av til ei venninne en gang, husker jeg.

Dette var en gang jeg bare var på det utestedet som Magne Winnem, Pia fra Korea, Lill Beate Gustavsen og jeg, var på, den gangen, (mens jeg bodde på Abildsø vel), som jeg falt ned trappa, til Manhattan der.

Men denne gangen så dro jeg dit alene.

Etter å ha gått fra Arne og Mette og dem, (som hadde gjester vel), og ned til Haugenstua togstasjon, (fordi at toget gikk seinere på kvelden enn T-banen vel).

(Noe sånt).

Siden jeg ikke hadde noen å gå ut med, så satt jeg bare stille, ved et bord, på det utestedet da.

Som lå ovenfor Maliks nederst i Karl Johan der.

Plutselig begynte et par, som satt ved nabobordet, å snakke til meg.

De begynte å prate om musikk vel.

Jeg babla vel noe om at jeg hørte på the Cure, tror jeg.

Og en uke eller to seinere.

Så ringte hu dama, (i det paret da), meg, hjemme hos Arne og Mette og dem.

Og ville ha meg med ut på byen da.

Jeg syntes det var rart, siden hu liksom hadde type, og var 'opptatt' da, som vi pleide å si, i Drammensområdet, ihvertfall vel.

Så jeg syntes dette her ble litt rart da.

Hu dama tilbydde til og med å betale øl for meg, på byen.

Men jeg syntes at det også ble litt rart da.

Og nesten som noe nedverdigende da.

Så det droppa jeg, må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men Mette Holter ble visst litt imponert over meg da.

Og sa til ei venninne av seg, en gang, at 'han trenger bare gå ut på byen han, så ringer damene'.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden så var det også en kar som jobba på gølvet, som het Jon, husker jeg.

For det var nemlig et tema en gang, husker jeg, fra hu deltids-kassaleder Liss vel, (eller om det var hu Fanney, fra Island).

At hu sa til ei annen dame, som jobba der, (mens jeg overhørte dette da), at 'vet du ikke forskjellen på hvordan man uttaler John og Jon?'.

Også uttalte hu John, som 'Jånn' da, og Jon som 'Jon'.

For hu andre OBS Triaden-dama hadde visst sagt feil da, og uttalt John som 'Jon', eller Jon som 'Jånn' da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Denne jobben min, hos OBS Triaden, dette friåret mitt, fra NHI.

Det var jo den første jobben jeg hadde hatt, hvor jeg jobbet heltid.

Så jeg var ikke så vant med feriepenger og sånn.

Og hvordan dette funket da.

Men jeg hadde vel anelse om hvordan det funket, siden jeg jo hadde jobbet på CC Storkjøp, i skoleåret 1988/89, og fått feriepenger derfra da.

Men på OBS Triaden, så var det noe rart.

De gjorde det sånn, (tror jeg), at man ikke fikk lønn i juli, men kun feriepenger.

Selv om man ikke jobbet deltid, (noe jeg gjorde, siden vikariatet mitt var ferdig. Men jeg jobbet ganske mye deltid da, så det ble nesten som heltid, men likevel).

Så da skulle jeg plutselig ikke få lønn i juli da, skjønte jeg.

Men kun feriepengene, som var cirka ti prosent av min inntekt, fra året før.

Problemet var at jeg jo hadde begynt å jobbe der, i oktober.

Og derfor, så hadde jeg ikke tjent med enn 30-40.000 kanskje, i 1990.

Så jeg fikk jo da bare 3-4.000, i feriepenger.

(Noe sånt).

Som jeg liksom skulle ha til å dekke ferie til Gøteborg og husleie og mat og sånn da, i hele juli.

Istedet for at jeg fikk lønnen min for timene i juni også.

Som jeg først trodde at jeg kom til å få.

Så jeg fikk jo omtrent sjokk da jeg så det at jeg bare ville få 3-4.000 utbetalt, i juli.

For jeg hadde jo allerede avtalt å dra til Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem og Kjetil Holshagen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg forklarte om det her, til Arne og Mette da.

Og Mette Holter hu støtta meg, og sa det, at 'det er noe av det værste dem kan gjøre, å begynne å tulle med penga til folk'.

(Noe sånt).

Så hu Mette Holter hu fyrte meg skikkelig opp da.

Sånn at jeg ringte og klagde, (var det vel), til OBS Triaden da.

Og til slutt så gikk hu Klara, på kontoret, med på å skrive en sjekk til meg, (var det vel), sånn at jeg fikk forskudd da.

(Noe som jeg vel vanligvis ikke hadde, mens jeg jobba på OBS Triaden, tror jeg).

For jeg fikk jo nesten ingen feriepenger, siden jeg jo hadde studert, året før.

Og jeg skjønte ikke lønnssystemet, før det var for seint liksom.

Det vil si etter at jeg hadde avtalt å dra på ferie til Gøteborg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så lot Mette Holter meg øvelseskjøre, (i en liten bil hu hadde), bort til en bank, på Høybråten der, husker jeg.

Og hu skrøyt av at jeg kjørte bra/rått i en sving der, siden jeg liksom ikke hadde kutta svingen da.

Etter at jeg tok av fra Gamle Strømmsvei der et sted vel, (på vei til den banken på Høybråten da).

For da skulle nok Mette Holter ha husleia si da, som vel kanskje hadde blitt forsinka da, på grunn av den forvirringa rundt lønninga mi da.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.