Min Bok 2 - Kapittel 73: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.

På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.

Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.

Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.

Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.

Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.

Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.

Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.

Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.

Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.

Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.

Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.

Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.

Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.

Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.

Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.

Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.

For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.

(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.

Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.

Så regna det fælt, (husker jeg).

Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.

Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).

Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.

Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.

Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.

For den var plutselig borte derfra da.

Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.

Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.

(Det året jeg bodde på Abildsø).

Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.

Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.

(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).

Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).

(En mørk høst eller vinterkveld vel).

Så stopper plutselig T-bane-toget opp.

For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.

Jeg så ikke liket selv.

Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, 'det et beina som ligger der altså'.

Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.

Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.

Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.

Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.

Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.

(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).

Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.

Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).

Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).

Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.

Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.

Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.

Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).

Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).

Og da sa han på kontakttelefonen, at 'han kom i tre deler han', (husker jeg).

Men da svarte jeg ikke noe.

For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.

(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).

Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.

Sommeren 1991 vel.

Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.

Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.

Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.

En som hadde vært med danskebåten vel.

Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.

Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.

Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.

Noe sånt.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Nei, jeg sjekka Google Maps nå.

Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.

(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).

Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.

Hu liksom bare 'måtte' dit, virka det som for meg.

Hu sa vel noe sånt som at, 'jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg', eller noe sånt, tror jeg.

(Noe sånt).

Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.

Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.