Min Bok 2 - Kapittel 74: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

Det var også en nærbutikk, (eller et lite supermarked, må man vel kanskje si), som lå like ved der Arne og Mette bodde.

Jeg husker ikke hvilken kjede det var, men det var en kjede som jeg vel ikke har sett, hverken før eller siden vel.

Og den kjeden hadde vel også en annen, lignende butikk, på Furuset/Høybråten der, mener jeg å huske.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hadde Arne og Mette og Axel vært borte, mens jeg skulle vaske noe klær der da.

Og da hadde jeg kjøpt vaskemiddel i den nærbutikken der da, husker jeg.

Og da skrøyt Mette Holter husker jeg, siden jeg hadde kjøpt vaskemiddel da.

Selv om jeg vel ikke kjøpte den største pakken med vaskemiddel.

For jeg hadde vel ikke så god råd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg må innrømme at jeg fortsatt hadde den uvanen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, at jeg pleide å ringe til kontakttelefonen, når jeg var aleine hjemme.

En gang, så prata jeg med noen jenter i Son, som ville møte meg, i Oslo.

Og vi dro på kino, på Eldorado, husker jeg.

Men de jentene, de fikk en kamerat av min fetter Ove, (en kar jeg vel hadde møtt, når jeg besøkte Ove og dem vel), i Son, til å kjøre dem da.

Og da syntes jeg det, at dette ble litt rart, siden det liksom var som at min fetter Ove, (som jo hadde oppført seg rimelig rart, de siste gangene, som jeg hadde truffet han, hos bestemor Ågot, osv.), var involvert da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte de her jentene, for å møte dem igjen seinere, akkurat.

Det hele ble litt dumt, syntes jeg.

Og jeg mener at onkel Runar også kommenterte det her, en gang, som vi begge var hos bestemor Ågot da.

Så da ble det jo som at slekta mi hadde kontrollen da, syntes jeg.

Og jeg liker jo å være uavhengig.

Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år, osv.

Så det var ikke sånn, at jeg kontaktet de tenåringsjentene fra Son igjen, akkurat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg ringte kontakttelefonen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.

Så prata jeg med en kar fra Vestfold, som hadde flytta til Oslo da.

(Mens vi vel venta på at noen damer skulle dukke opp på kontakttelefonen der da).

Og han fra Vestfold, han fortalte at han jobba, i en klesbutikk, i Stortingsgata vel.

Han sa det, at ei dame, som hadde prøvd bukse, hadde spurt om den satt bra.

Og da han svart om hun ville gifte seg med han, eller noe.

Han fortalte også det, at han hadde vært på en vill fest, i Holmenkollåsen, (eller noe).

Hvor alle bare tok av seg klærna, og begynte å ha sex med de andre som var på festen.

Han sa at han bare pulte den fineste dama der, og stakk.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men den rareste episoden, som han 'Vestfold-karen', (han var vel fra Tønsberg eller Sandefjord, eller noe, siden jeg bare husker at han var fra Vestfold, for jeg selv er jo fra Larvik og Svelvik, så jeg ville nok husket det, hvis han var fra nord eller sør i fylket), fortalte.

Det var at han var på et utested i Karl Johan.

(Fridays, eller et sted som lå like ved der vel).

Også kom det plutselig inn ei dame, som dro han med i en taxi.

Og dette var dama til en sønn av en statsråd, fortalte han Vestfold-karen.

Hu dama fikk han Vestfold-karen, til å knulle henne, i en seng der vel, fortalte han.

Men så kom plutselig sønnen av statsråden inn i rommet og begynte å knulle han i rumpa, (fortalte Vestfold-karen).

Han Vestfold-karen mente at jeg burde dra til dette paret.

Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.

Jeg hadde ikke noe lyst til å få noe opp i rumpa, statsråd-sønn eller ei.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden så var det forresten ei pen ung dame som jobba, som var nesten som ei amerikansk dame kanskje.

Og det var ei som het Hege, husker jeg.

Hu var veldig pen, som ei cheer-leader nesten.

Og var oftest hyggelig, og hu var populær vel.

Hu jobba vel i kassa, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil.

Hu kom inn på spiserommet en gang, og begynte å prate om å få noe opp i 'to-ern'.

Men da lurte jeg på om hu mente rumpa eller musa, husker jeg.

For damer har jo strengt tatt tre hull.

Og jeg har hørt noen som sa 'tre-ern', (mens jeg bodde på Bergeråsen vel), om rumpa.

Så når hu Hege babla om, (til ei annen dame, som satt på spiserommet der, mens jeg overhørte det her da), om å få noe opp i 'to-ern'.

Da var jeg ikke sikker på om hu prata om rumpa eller fitta, husker jeg.

Men det var vel antagelig rumpa da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på, siden han Vestfold-karen prata om noe lignende tema da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den siste gangen, som jeg var og besøkte hu Ragnhild fra Stovner.

Fordi jeg var aleine hjemme, i Høybråtenveien der, i en eller annen ferie vel, og kjeda meg da.

(Da jeg hilste på han nye leieboeren, til hu Ragnhild fra Stovner da, han som hadde cerebral parese vel).

Da jeg kom hjem fra henne.

Etter et litt mislykka besøk da.

For jeg syntes jeg det, (husker jeg), at hu Ragnhild fra Stovner og han nye leieboeren hennes, liksom hadde mobba meg og liksom uglesett meg litt der, (under det her besøket mitt), da.

Så da ble jeg litt nedfor, husker jeg.

Og da heiv jeg meg på kontakttelefonen, da jeg kom hjem fra Stovner, med en buss som gikk derfra og til Furuset vel.

(Noe sånt).

Og så begynte jeg å prate med ei dame der.

For da ville jeg liksom finne meg ei ny dame igjen da.

For jeg skjønte at hu Ragnhild fra Stovner nok var lei av meg da.

(Eller noe sånt).

Men da var det så rart.

For da lurte jeg på om hu jeg prata med på kontakttelefonen, var nettopp hu Ragnhild fra Stovner, husker jeg.

Kanskje hu hadde gjort det samme som meg, og bare hivd seg på kontakttelefonen, (tenkte jeg).

Jeg mistenkte litt, at det var sånn da.

Så jeg ble litt satt ut da.

Også bare avbrøt jeg samtalen da.

Med hu nye, (eller 'nye'), dama da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.