Min Bok 2 - Kapittel 77: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo

Sommeren 1991, forresten.

Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, hadde vært i Gøteborg, på campingferie.

Så kjørte vi innom OBS, utafor Gøteborg, en siste gang, på veien hjem.

Og da stakk jeg innom en informasjonsluke der, husker jeg.

Etter at vi hadde gått ut kassa.

For jeg ville vel markere det, at jeg jobba på OBS, i Norge da.

Så da gikk jeg bort til den luka og spurte om det var mulighet til å få jobb der, hvis man jobba på OBS i Norge da, husker jeg.

Og da fikk jeg vel med et skjema vel, mener jeg å huske.

Etter at jeg hadde tulla litt da, (må jeg innrømme), og sagt at det var mulig at jeg skulle flytte til Sverige, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg satt i kassa på OBS Triaden, forresten.

Så var det ei mørkhudet, (antagelig muslimsk vel), jentunge der, som handla sammen med den enda yngre broren sin vel.

(Som handla for familien sin vel.

Selv om det kanskje var litt rart, på Triaden, som er et stort kjøpesenter, og ikke en nærbutikk, akkurat).

Og plutselig, så mista hu en en-litersflaske, i gulvet, så den knuste, like foran kassa mi, husker jeg.

Jeg var redd for at hu jenta skulle få sjokk.

Så jeg bare sa at hu kunne hente seg en ny flaske.

Mens jeg måtte tørke opp den som hadde knust da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var på besøk hos Magne Winnem, mens han bodde over Rimi Nylænde, (på Lambertseter) der, vel.

Så hadde ikke jeg så mye klær, husker jeg, som Magne Winnem, som var mye mer opptatt av klær da, enn meg.

Så det hendte at jeg maste meg til å låne noen klær av han da.

På en fest, så lånte jeg en gang en dress av han, husker jeg.

En dress som var litt lys vel.

På en fest som også Leif Jørgensen, i Rimi, var med på vel.

Og en annen gang, som jeg var på besøk hos han, i Rimi-leiligheten hans, over Rimi Nylænde der, så fikk jeg mast meg til å låne, en Levis-genser, fra 80-tallet, som Winnem hadde, husker jeg.

(Og som jeg syntes at var litt kul da.

Selv om jeg var lei av Ball-gensere, med det samme mønsteret da).

Og det var en Levis-genser med røde og hvite striper, husker jeg.

Som egentlig var for lang på arma osv., for meg da.

(Fant jeg ut seinere).

Siden Magne Winnem var 1.99 høy, eller noe, da.

Og den genseren ville vel egentlig ikke Magne Winnem låne meg vel.

Men jeg fikk mast meg til å få låne den da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, over Rimi Nylænde der.

Så ble jeg litt godtesjuk da.

Også ville jeg gå på Rimi Nylænde der, og kjøpe godteri da.

Også stoppa ikke Magne Winnem meg.

(Dette må vel ha vært høsten 1991 vel, eller noe).

Også klarte jeg ikke å finne noe godteri, inne på Rimi Nylænde der, (hvor jeg ble butikksjef selv, syv år seinere vel).

Men jeg spurte en medarbeider der da.

(Som jeg lurer på om var min seinere kollega der, Thomas Sanne).

Om dem hadde noe godteri.

Nei, vi har bare kokosboller, svarte Sanne.

Og dette lo jeg vel litt av, (eller klagde kanskje litt på), til Magne Winnem da.

Når jeg dukka opp, oppe hos han igjen, i etasjen over da.

Og da fortalte Winnem det, at den butikken hadde en avtale, med kiosken ved siden av, at dem ikke skulle selge godteri der.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg flytta fra Mette Holter og dem, i Høybråtenveien, på Furuset.

Så sendte Mette Holter med meg noen røde og hvit-stripete gardiner, som hu hadde, (husker jeg).

Hu sa at det var 'sånne gardiner som ungdom liker'.

(Noe sånt).

Så jeg måtte nesten si ja takk, til å få de gardinene da, (husker jeg at jeg syntes).

Men jeg lurer på om de var litt gjennomsiktige.

Så da jeg flytta til Rimi-leiligheten, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, etter å ha bodd i fem år, på Ungbo der.

Så kjøpte jeg meg gardiner selv, husker jeg.

Nemlig noen mørke-blå gardiner, på Hansen og Dysvig vel.

Etter at vel også søstera mi Pia, hadde rådet meg, til å kjøpe mørke gardiner vel, en gang.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.