Min Bok 2 - Kapittel 78: Mer fra OBS Triaden, mm.

Jeg husker det, at på OBS Triaden, så overhørte jeg det, at hu Marit fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).

Hu sa en gang, til Liss og/eller Fanney vel.

Om meg, mens jeg overhørte det.

At, 'nå synes jeg bare synd på han der jeg'.

(Noe sånt).

Så det var noe som foregikk da.

Jeg regna med at det var noe i forbindelse med at jeg tok henne på låret den gangen, som vi satt eller stod ved siden av hverandre, i kassa hennes.

Og det at hu tok med seg typen sin, (var det vel), på jobben da.

At hu syntes synd på meg, fordi jeg var interessert i henne, men at hu hadde type da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På OBS Triaden, så jobba det noen unge karer, (i begynnelsen av 20-årene vel), som noen sa, at hadde fått sparken, fra supermarkedet, på Metro-senteret, sin ferskvareavdeling.

For de hadde visst pakket indrefilet og sånn inn, og merket det som okselever, (var det vel).

Og så hadde de betalt for dette i kassa da.

Og da hadde de jo selvfølgelig betalt for lite.

Okselever kosta kanskje 5-10 kroner, per pakke.

Mens hvis de skulle ha betalt full pris, for indrefilet, osv., så ville jo dette kostet mange hundre kroner per pakke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå, så skjønner jeg det, at dette nok også foregikk på OBS Triaden.

Jeg var litt treig, da jeg jobba der.

Men i mellomtiden, så har jeg jo jobba som butikksjef selv.

Så nå skjønner jeg jo mer av hva som foregikk.

Og det som foregikk på OBS Triaden.

Det var at en kar der, med hockeysveis, (og som hadde ganske blondt hår vel, og var i begynnelsen av 20-åra vel), som jobba i ferskvareavdelingen.

Han kom ofte i kassa mi, rundt stengetid, og kjøpte okselever, eller 'okselever' da, for 5-10 kroner, per pakke da.

Og da klarte ikke jeg å koble det her, med en gang.

For jeg var så fokusert på kundeservice, osv.

Men nå, så skjønner jeg jo det, at det nok da var indrefilet, osv. da, antagelig.

For han med hockeysveisen.

Han trente seg også kraftig opp, på den her tida, husker jeg.

Jeg husker at de damene, som jobba på ferskvareavdelingen, de skrøyt av at han så så fin og veltrent ut da, etterhvert.

Og han satt alltid og spiste cottage cheese, husker jeg, i spisepausen.

(På den her tida, ihvertfall).

For det skulle være så bra for å bygge muskler og sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, som jeg jobba i ferskvareavdelingen der, en lørdag vel, sammen med han med det mørke håret, (som jeg ikke husker navnet på nå).

Så var også han med hockeysveisen på jobb, husker jeg.

Og jeg lurte på hva de lo av.

Men det var ikke noe jeg skulle blande meg bort i da, sa han med det mørke håret.

Men det som foregikk, det var det, at han med hockeysveisen.

Han var kanskje slakter, eller noe.

Og han dreiv og skar i en stor, rund, rød biff, husker jeg, (som var på en del kilo da).

Også skar han et snitt i det kjøttstykket, sånn at det så ut som en vagina da, husker jeg.

Mens han forklarte det, for han med det mørke håret, (mens jeg stod ved siden av dem og hørte hva han sa da).

At det ble akkurat som en ekte mus da, eller noe.

Å ha sex med da.

(Regner jeg med at det må ha vært, som han mente).

Så det var mye rart man endte opp med å lære, på OBS Triaden.

Det er helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en som het Jon Ole, som jobba på OBS Triaden.

Og som min tremenning Øystein Andersen nesten fikk et 'Jostein-aktig' forhold til.

Øystein hadde jo hatet en som jobbet på dataavdelingen, til Laurtizen Bokhandel, i Drammen, som het Jostein, (på slutten av 80-tallet).

Og ofte ville da Øystein komme med utbrudd som at, 'å, du er så Jostein!', (på den her tiden).

(Av en eller annen grunn).

Og da syntes kanskje vi fra Bergeråsen, (nemlig Kjetil Holshagen og meg), at han kanskje var litt morsom da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jon Ole han hang vel litt rundt Triaden-senteret der, etter arbeidstid, noen ganger, (mener jeg å huske).

Og det gjorde Øystein, Glenn Hesler og meg og.

For vi vanka jo på Biljardhallen der.

Og vi møttes ofte etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden, da.

Enten utafor Triaden der.

Eller inne på Biljardhallen der da.

(Var det vel).

Og en gang, så ble det nok en slags krangel nesten, mellom Jon Ole på den ene siden, og Øystein og meg, på den andre siden da.

Uansett hva det kom av igjen, så begynte ihvertfall Øystein å hate Jon Ole.

Og sa sånn som at, 'åå Jon Ole', innmellom da, (mens han tok seg til panna kanskje).

(Mens vi var inn på Biljardhallen og sånn da).

På en nesten lignende måte, av hvordan han hadde prata om han Jostein, fra den bokhandelen i Drammen da, noen år før det her igjen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jon Ole, han pleide å jobbe på flaskerommet ganske ofte.

Så han hadde tilgang til panteblokker.

Og han kom også i kassa mi, ganske ofte, for å heve pantelapper da.

Som jeg mistenkte at han muligens hadde skrevet selv.

Da tok jeg ikke det opp med noen av sjefene.

Kanskje fordi jeg var såpass ung enda, og syntes at det ble litt skummelt, å ta opp sånt, med sjefene.

Men jeg 'kringkastet' det ihvertfall, inne på spiserommet der da.

Ihvertfall en gang, (som Jon Ole selv ikke var der da).

At Jon Ole pleide å komme med manuelt skrevne pantelapper, i kassa mi da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fortalte vel også om det her til min tremenning Øystein Andersen, tror jeg.

For jeg pleide ofte å møte Øystein og Glenn, rett etter jobben.

Og da pleide jeg nesten bare å ha jobb-ting, i hue.

Så Øystein og Glenn klagde på meg til slutt vel.

Om at de var lei av å høre om ting fra OBS Triaden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, etter at jeg var ferdig på jobben, på OBS Triaden.

Så møtte jeg Jon Ole, husker jeg.

Som gikk i tospann, med en mørkhudet kamerat, som han hadde.

Jeg hadde pigg-sveis på den her tiden.

Noe Jon Ole sin mørkhudede kamerat gjorde narr av og spurte om jeg var fra 'Mars'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fant den her episoden litt truende, husker jeg.

Men jeg sa vel ikke fra til noen på jobben om hva som hadde skjedd.

Men jeg bytta vel frisyre like etter det her, mener jeg å huske.

Dette var vel like før jeg tok ex-phil-eksamen, nede på UIO, mener jeg.

For da hadde jeg nettopp bytta fra piggsveis til liksom sleik da, mener jeg å huske.

Og grunnen til det, det var vel den mobbinga, fra Jon Ole og hans utenlandske kamerat da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den gangen, som jeg satt i den info-luka, eller kassaleder-kontoret, på OBS Triaden der.

(Den gangen som jeg spurte hu Marit om hjelp med å finne noe vel).

Så stod det ei dame som prata med John Ellingsen vel, og kommenterte utseendet mitt, mener jeg å huske.

Ei forretningdame, som mente at jeg så bra ut, eller noe sånt vel, der jeg satt på utstilling liksom da, i det kassaleder-kontoret.

(Jeg overhørte ihvertfall at hu prata om utseendet mitt, med han John Ellingsen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen ting som skjedde, den dagen, det var det, at når jeg satt på det info-kontoret.

Så ringte det noen som bare tulla, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Jeg husker at jeg mistenkte at det var noen som jobba på gølvet, på OBS Triaden der, som ringte.

Og som tulla skikkelig med meg, og lata som at de skulle prate med butikksjef John Ellingsen da, var det vel.

Og han ringte vel meg tilbake etter den her tullinga da.

Og hadde en litt fleipete/leende tone vel.

Og liksom sa fra om noe greier da.

For jeg var ikke så flink til å sette over samtaler ennå, for å si det sånn.

For det var litt komplisert da, og jeg hadde ikke jobba i det info-buret før det her da.

Det var ikke sånn som da jeg seinere jobba med å svare telefoner, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, her i Liverpool, for eksempel.

At jeg fikk en eller to dager med opplæring.

Nei, sånn var det ikke, i det hele tatt.

Jeg ble liksom bare plassert der, og visst hvordan samtaler ble overført da.

Men det var ikke så lett å huske det, etter bare å ha blitt visst det, en eller to ganger.

Så jeg tulla litt da.

Og var litt stressa og knytt kanskje, den her dagen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en god del mer som hendte, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.