Min Bok 2 - Kapittel 80: Mer fra OBS Triaden, mm.

På OBS Triaden så begynte det også etterhvert en ung, høy, kjekk, halvt mørkhudet mann, som het James.

James var fra Rasta, tror jeg.

Og han og jeg, vil ble liksom nesten rivaler der da.

Vi liksom konkurrerte oss imellom, om hvem som fikk flest pene, unge damer, til å gå i kassa vår da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som James satt i kassa, så kom Fanney inn i kassa hans, for å avløse han, sånn at han kunne få matpause, eller noe.

Og så rygge James stolen sin bakover, sånn at bakhodet hans, ble sittende liksom klistra, mellom Fanney sine ganske store pupper da.

Og det her var noe han pleide å gjøre, hver gang Fanney kom inn i kassa hans, fortalte han meg, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Så det var ikke bare jeg som var litt på sjekker'n der.

Så det var kanskje det var derfor jeg tok hu Marit på låret, siden jeg kanskje ble litt sjalu på James, som stanga huet sitt oppi puppene til Fanney, ganske regelmessig da, sånn som jeg skjønte det.

Fanney var jo hennes som jeg hadde fått låne en sånn hvit stretch-bukse av, den gangen vi begge var med på Knut Hauge og Lene fra Rælingen sin slalomtur, til Norefjell vel, før han James begynte der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden James var halvt asiatisk, (eller noe sånt).

Så pleide jeg, (som jo var fra Bergeråsen), å spørre han, hvis det dukka opp noen tropiske frukter, i kassa mi.

(For tropiske frukter var ikke så vanlige på Bergeråsen).

Og dette var helt på begynnelsen av 90-tallet da.

Så når det dukka opp en 'rar', tropisk frukt, som jeg ikke visste hva het.

Så spurte jeg James da, som satt i kassa foran meg, på ihvertfall noen vakter da, husker jeg.

'Hva er det her, James', spurte jeg vel.

(Noe sånt).

'Mango', svarte James da.

Så gikk det kanskje en time.

Også spurte jeg James igjen da, 'hva er det her, James?'.

(Det var papaya da, lærte jeg meg seinere).

Også svarte James, at 'vi kaller også det for mango'.

(Noe sånt).

Så da måtte jeg nesten slå mango igjen, syntes jeg.

Selv om jeg nok skjønte at dette nok var feil.

For papaya-ene så jo ikke like ut, som mango-ene da.

Men når James, som hadde mor fra det Fjerne Østen, (var det vel), sa at de kalte det mango så.

Så måtte jeg nesten slå det, syntes jeg.

Istedet for å lage noe nummer ut av det da.

Også lærte jeg meg heller det bedre, etterhvert, hva de forskjellige tropiske fruktene het da.

For da husket jeg ihvertfall hvordan mango så ut, husker jeg.

Også tok jeg det derfra liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det var en gang, som James og jeg, jobba på samme vakt.

(Hvis ikke det var Knut Hauge).

Så hadde vi vel fått beskjed om å følge med på kundene, som trava rundt i kassaområdet.

Ihvertfall så var det vel Knut Hauge som fikk meg med, på å følge med på noen jenter da, som han mistenkte at skulle rappe sjampo.

(Hvis det ikke var James da).

Og da, så mistenkte vi vel, at de to unge tenåringsjentene rappa sjampo da.

For de gikk rundt der så lenge, i kassaområdet, på OBS Triaden.

Men vi klarte ikke å få tatt de, for tjuveri.

Men jeg var jo ganske ny i dagligvarebransjen, og syntes at det å prøve å ta butikktyver, var litt spennende og kanskje litt skummelt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var jo sånn.

At når jeg var ferdig på jobben min, på OBS Triaden.

Så var det ofte en stressende jobb, og det var alltid noe som skjedde der da.

Så når jeg møtte Glenn og Øystein, etter jobben.

(Ofte på Biljardhallen da).

Så var ofte huet mitt full av jobb-ting da.

Og jeg begynte nok med en gang å prate om hva som hadde skjedd på jobben, på den vakta jeg hadde hatt, da.

Så når jeg så de to jentene, som jeg mistenkte at hadde rappa sjampo, på OBS Triaden, på Biljardhallen da.

Så fortalte jeg om det her, til Glenn og Øystein da.

Og en oss mobba dem litt, husker jeg.

Og sa, 'så fin du er på håret', og sånn.

Så det var nok å gå litt over streken.

For jeg hadde vel kanskje ikke lov å prate så mye om jobb-ting, med kamerata mine, og sånn, muligens.

Ihvertfall så var jeg vel kanskje litt unøyaktig.

For det var jo ikke sånn, at disse unge jentene hadde blitt tatt for å stjele i matbutikken.

Men vi mistenkte dem litt for det da.

Men når man snakker med Glenn og Øystein, så kunne dem ofte være litt brå og sånn da.

Så det ble kanskje ikke alltid så nyansert, når man snakka med dem.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte jeg jo å jobbe, i ferskvaren, på lørdagene.

Og da, så måtte jeg ha på meg, en sånn hvit plastfrakk, husker jeg.

Som muligens var engangs da.

Over OBS-klærna mine da.

Og en gang, på en lørdag, så husker jeg det, at brannalarmen gikk der.

Så alle som jobba i hypermarkedet, vi måtte gå ut personalutgangen der.

Og da, så subba jo jeg rundt der, med den hvite plastfrakken, fra ferskvaren, på meg da.

Og da, så smalt det fra hu Marit, (tror jeg det var), at 'nå så du fin ut'.

(Noe sånt).

Enda jeg vel ble litt avslørt, av den plastfrakken.

For den gikk jo rundt meg nesten.

Så da kunne man lett se hvor tynn jeg var da.

Så det var rimelig flaut, husker jeg, å gå med en sånn 'stygg' plastfrakk da.

Men det måtte jeg ha på meg, ble jeg fortalt, da jeg begynte å jobbe, i ferskvareavdelingen der da.

Så det tok jeg alltid på meg, på de vaktene mine, som jeg jobba der, deler av skoleåret 1991/92 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En lørdag morgen, som jeg nettopp hadde kommet på jobb, på OBS Triaden der.

Så husker jeg at butikksjef John Ellingsen og Jon Ole, de stod ute i butikken, og krangla, om hvem som skulle stå på flaskerommet, den dagen, da.

Jon Ole klagde til Ellingsen, og sa at det var alltid han som måtte stå på flaskerommet.

Jeg hadde jo jobba nesten overalt på OBS Triaden da.

(Unntatt i frukta da, hvor jeg aldri jobba, siden de aldri trengte folk der vel).

Så jeg sa det da, at jeg kunne godt stå på flaskerommet, den lørdagen.

For jeg var vant til å rydde flaskebordet, fra da jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen da.

(Det året jeg var russ på Gjerdes videregående).

Så da ble det sånn da.

Men da ble kanskje kassalederen, (som vel var Liss vel), muligens litt sur da, siden de jo da fikk en person mindre i kassa.

(Det var jo 15-20 kasser der, siden det var så mange kunder der da.

Det kunne kanskje nesten minne litt om IKEA på Billingstad der, noen ganger.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men å stå på flaskerommet på OBS Triaden, på en lørdag.

Det var ikke noe artig jobb, fant jeg ut.

Det kom flasker hele tida.

Og det gikk greit for meg, å få unna flaskene.

Jeg fikk stablet disse i kasser og på brett da.

Men det var visst også meninga at jeg skulle få tatt unna pallene.

Men det var jeg ikke vant til å gjøre.

Og hvor de pallene egentlig skulle stå, det skjønte jeg vel ikke helt.

Så en som het Jon vel, som jobba på gølvet, måtte hjelpe meg litt med å få unna de pallene da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren 1992, før jeg skulle i militæret, så jobba jeg ganske mye, på OBS Triaden, husker jeg.

Jeg ble spurt, av spesialvaresjef, Lars Erik Koritov, (en som var et år eller to eldre enn meg, men som jobba heltid da, og ikke studerte, som meg), om jeg kunne jobba noen vakter, i en ny spesialvare-sommer-avdeling, som de hadde der, den våren og sommeren da.

Og da var jeg litt med å diskutere kassarutiner, osv., der, (husker jeg).

Og jeg sa det, at de måtte bolte fast kassa, hvis ikke så kunne noen bare stjele hele kassa, (med penger og alt da).

(For det hadde jeg lært meg da, mens jeg hadde jobba i butikk da, at man måtte feste kassa-apparatet ordentlig da).

Jeg bare ga tips da, og var ikke så vant til å være med på å bestemme ting.

Og jeg var ikke helt sikker på hvilken tone jeg skulle bruke liksom.

Så jeg var kanskje litt aggressiv og arrogant, tenkte jeg.

Og jeg visste ikke hvem han tredje sjefen der, (som var med på møtet), var.

Så jeg følte meg litt utafor da.

Så jeg holdt kjeft etter at jeg hadde sagt det om å bolte fast kassa da.

For jeg visste ikke helt hvordan møte det her var heller.

Men seinere så fikk jeg vel kjeft for det, at det ikke var seddelboks der, tror jeg.

Men at det var min jobb, å si fra om det.

Det skjønte ikke jeg helt men.

Og Koritov sa i det møtet, at å bolte fast kassa, det hadde han ikke tenkt på engang, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg jobba altså også et par vakter, (var det vel), i en egen sommer-spesialvare-avdeling der, som solgte hvite plaststoler, osv., da.

I et lokale, som var til venstre når man kom inn på Triaden der, fra parkeringshuset.

Og ikke til høyre, hvor resten av OBS Triaden lå.

Så jeg fikk litt ansvar der faktisk, selv om det var veldig turbulent der, (med en del eierbytter, osv.), og jeg ble liksom flytta en del rundt på da.

Sånn at plutselig så jobba jeg i ferskvaren eller spesialvaren, men så var det tilbake i kassa igjen, når den nye avdelingen hadde fått tak i fler ansatte, (eller hva det kunne være da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.