Min Bok 2 - Kapittel 82: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

Våren 1991 så var det dansketur, med OBS Triaden, husker jeg.

Jeg husker ikke hvem som arrangerte dette igjen.

Men denne gangen var det ikke Knut Hauge og Lene fra Rælingen, som drev og arrangerte, tror jeg.

Jeg kan faktisk ikke huske dem fra båten, (som var Stena Saga).

Så det er mulig at de hadde slutta før det her.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg husker at jeg ba om fyrstikker i resepsjonen, når jeg kom på båten.

For jeg hadde ikke lighter, (av en eller annen grunn).

(Dette var en lørdag kveld, og jeg hadde vel jobba hele dagen, på OBS Triaden.

Så det er mulig at lighteren min lå igjen på spiserommet, eller noe.

Hvem vet).

For jeg mente vel å huske at de pleide å ha fyrstikker, i resepsjonen da, på disse ferjene.

Men timing-en var kanskje litt dårlig, (tenkte jeg på, etterhvert).

For Scandinavian Star-ulykken hadde jo nettopp vært.

Og jeg fikk vel noen kommentarer, (eller ihvertfall blikk), fra kassaleder Helene også.

(Som lurte på hva jeg dreiv med da).

Så på denne reisen, så var jeg litt utafor, etter det at jeg jo hadde dummet meg ut, og spurt om fyrstikker, i resepsjonen der, med en gang jeg kom om bord i båten.

(Enda Scandinavian Star-ulykken nettopp hadde vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Stena Saga var jo også den danskebåten, som jeg hadde sniki meg med, til Danmark, et år før det her.

Da jeg møtte Eva Olsen og typen, på Oslo City.

Og de skulle til Danmark med Gjerdes Videregående, i Drammen.

Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også vært litt uheldig, med klesinnkjøpene mine, før denne dansketuren da.

Jeg hadde jo kjøpt meg en ny skjorte, på KaphAhl der, i Karl Johan/Lille Grensen.

Den dagen, som jeg var på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate.

Men den skjorta, den hadde liksom en sånn rar krage da.

Det var bare en slags knepping, der kragen liksom skulle ha vært da.

(Men jeg var ikke så flink til å kjøpe klær da.

Så jeg var glad bare jeg klarte å finne meg en skjorte, liksom).

Så jeg følte meg litt dum da, på den her dansketuren.

Siden jeg hadde en rimelig rar skjorte og hadde driti meg ut og spurt om fyrstikker der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dreit meg også ut, med en jakke, som jeg kjøpte på KaphAhl, på den her tida, (husker jeg).

For det var en slags pastellfarget jakke, husker jeg.

Som hu som jobbet der, sa at var fin og sånn da.

Men når jeg gikk ut av butikken, så husker jeg at hu dama sa, 'også pastell da', (eller noe).

Så de var hykleriske, de som hjalp meg med å handle klær der da.

(Må jeg nok si).

Og da prøvde jeg å ta den jakka opp på armene, husker jeg.

På skikkelig 80-talls vis da.

En gang på jobben, på OBS Triaden der, husker jeg.

For å prøve å se kul ut da.

Men uten å lykkes, tror jeg.

Ihvertfall hvis jeg tolket de blikkene som kassaleder Helene ga meg riktig vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, var på ferie, i Gøteborg, sommeren 1991.

Så så jeg en ganske fin skinnjakke, på KaphAhl, på Nordstan-senteret, i Gøteborg.

Men jeg hadde ikke råd, til å kjøpe den, under Sverige-ferien da.

Men etter at jeg fikk studielånet mitt, da jeg begynte på NHI igjen, noen uker seinere.

Så gikk jeg på den KaphAhl-butikken, i Karl Johans gate/Lille Grensen der, igjen da.

Og da kjøpte jeg meg en sånn grå skinnjakke, (som jeg hadde sett i Gøteborg), der da.

Og som kosta litt mindre i Norge vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Den jakka kosta vel litt i underkant av 1500 kroner, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Og den jeg kjøpte var grå da.

Og var vel muligens en av de fineste jakkene jeg har hatt vel.

Den var ikke like tøff som Øystein og Glenn sine svarte skinnjakker men.

For deres jakker var liksom rette foran, blant annet, (mener jeg å huske).

(Og Øystein og Glenn, de hadde vel også Guns & Roses-motiv, (eller noe), malt på baksiden av jakkene, tror jeg).

Mens lommene på denne grå skinnjakka, de bulte liksom litt ut da.

På den fra KaphAhl, (som jeg kjøpte da).

Så den jakka kunne ha vært kulere liksom.

(Den var liksom litt døv og).

Men da hadde den kanskje blitt for rå igjen.

Det er mulig.

Men det ble kanskje sett på som veldig harry, å gå med skinnjakke, i Oslo.

Men det her var en grå skinnjakka, som liksom hadde lommer som bulte litt ut da.

Og den var jo fra KaphAhl.

Så den var vel egentlig for middelaldrende menn, kanskje, den jakka.

Eller som fritidsjakke for forretningsfolk, kanskje.

(Noe sånt).

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Så jeg var uheldig med de fleste av klærne, som jeg kjøpte meg, i 1991, husker jeg.

Med unntak av den skinnjakka kanskje da.

Som jeg hadde sett i Gøteborg.

Som Øystein Andersen vel stod i nærheten av vel, tror jeg, (da jeg først la merke til den).

(Noe sånt).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men med.

På den Danmarksturen, med OBS Triaden, så husker jeg også at jeg satt mye alene vel.

Jeg husker at jeg satt i danserestauranten der.

Og at butikksjef John Ellingsen og assisterende butikksjef Claus, gikk rundt i dress vel.

Så jeg lurer på om jeg bomma litt med antrekket.

Det gjorde jeg nok, i og med at den skjorta hadde så spesiell krage, for å si det sånn.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg var litt nedfor.

Og jeg husker at jeg møtte en av de gutta fra gølvet, i eller utafor herredoen vel, på Stena Saga da.

(Dette var en sånn lokal Lørenskog-helt/kjekkas tror jeg, med krøllete, lyst hår vel).

'Gamle ørn', sa han til meg, når han kjente meg igjen, (mener jeg å huske).

Antagelig fordi jeg hadde jobba på OBS Triaden i bortimot et snaut år da.

(Noe sånt).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers, så husker jeg ikke så mye, av den dansketuren.

Annet enn at ei med lyst hår, i begynnelsen av 20-åra vel, som jobba i ferskvaren, spurte meg, noen uker etter turen, (på spiserommet, til OBS Triaden der), om jeg hadde vært med på turen.

Mens hu smilte eller lo vel.

(Så det var kanskje noe som var morsomt da).

'Ja', sa jeg da, selvfølgelig.

Men jeg hadde kanskje ikke sett ut som meg selv da, eller noe.

(Siden hu spurte, mener jeg).

Jeg hadde jo driti meg ut, siden jeg hadde kjøpt med en 'rar' skjorte, og ikke gikk med dressjakke, og ved at jeg spurte om de fyrstikkene, i resepsjonen der da.

Og jeg hadde jo også nettopp vært i jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate.

Og det var jo fordi at jeg nettopp hadde måttet slutte, å jobbe fast, heltid, på OBS Triaden der, siden mitt seks-måneders-vikariat, hadde gått ut da.

Så jeg var nok litt bleik og utafor og nedfor, på den her dansketuren da.

Så det var ikke sånn, at jeg kan huske det, at jeg dansa eller flørta meg noen damer fra jobben der, akkurat, på den her dansketuren.

Kanskje litt bortsett fra med kassaleder Helene som lurte på hvorfor jeg spurte om fyrstikker, i resepsjonen der.

Ved at hun spurte et vagt, udirekte spørsmål vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.