Min Bok 3 - Kapittel 20: Mer fra reservelaget

Reservelaget, det var veldig spesielt.

Jeg fikk klage en gang, (av Frisell vel), fordi han mente at jeg hadde organisert knepping av telt, for bra.

(Vi fikk vel ti minutter på oss, til å kneppe en sju-duker, og da skulle også primusen være oppe å kjøre.

Noe sånt).

For Frisell mente, at de fleste på reservelaget, de ville gjøre det dårlig, for å få lov til å dra hjem da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund på reservelaget, så fikk troppen vår plutselig en USK.

USK, det står for Utskrevet Sersjant Kurs.

Så det var nesten som en sersjant da, men ikke helt.

Og han USK-en, han var rosa, pga. solbrenthet vel.

Og da lo Andresen, (fra Vinstra), sånn at han nesten grein, (husker jeg), og gjentok mange ganger, at 'vi har fått en rosa USK', (inne på reservelaget sitt rom da).

(Eller om han sa 'øs har fått en rosa USK'.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andresen han overhørte jeg også, at prata om Titano-festivalen, (på Vinstra), en gang.

En annen soldat prata om noen som var skikkelig gærne der, og noe med en campingvogn.

Og da svarte Andresen, at 'ja, det var oss, det'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sersjant Johansen, han babla noen ganger, om 'hvor er de to døla-guttene?'.

Så han var nok ikke så glad i Andresen og Pålhaugen da, (som var fra Gudbrandsdalen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg overhørte også, at Johansen snakka om en gang, (på en nesten hatsk måte vel), om en spesiell type folk, som var sånn og sånn, også kjørte de Opel da.

(Så han dreit tydeligvis ut noen da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis man spurte sersjant Johansen om noe.

(For eksempel at man ikke hadde blyant, eller noe, under en undervisningstime, hvor vi ofte satt utendørs, på bakken).

Så ville han ofte svare, 'har du noe problem med det?'.

Og da visste ingen hva de skulle svare.

Men da kopierte jeg hu Anne Lise, (eller hva hu het), fra Abildsø-gjengen, en gang.

Også svarte jeg at, 'det er ikke det det er snakk om. Det det er snakk om er ..'.

Og da svarte ikke Johansen da.

Så det er mulig at han ble sur på meg da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Johansen, han fortalte også en gang, at han en helg, hadde vært nede i Fredrikstad, og møtt Pettersen der.

Pettersen hadde visst sagt noe sånt, som at 'det er sjanten min', (i fylla da).

Og Pettersen hadde visst hatt ei fjortisdame der og, sa Johansen, (til hele troppen), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hadde troppen permoppstilling, på en oppstillingsplass, oppe ved fotballbanen eller HV-leieren der, (eller noe sånt vel).

Og da tulla Johansen skikkelig, (husker jeg).

Han sa, at nå var det helg, så nå skulle vi få noen ting inn her oppe, og pekte på hue, (og tenkte på alkohol vel), og også noen ting ut, her nede, (fortsatte han), og pekte på balla vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter bortimot et halvt år, (var det vel kanskje), så ble troppen vår 'kvitt' Johansen, for han skulle på noe militærutdannelse, i Skottland, (og muligens Edinburgh vel), husker jeg, at det ble sagt, på en kompanioppstilling vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De første ukene, av rekrutt-tida, så hadde vi også en sersjant, som het Breian, (og som ble kalt Breial, vel, av noen som mente at han var litt for tøff/kjekkas kanskje da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det eneste jeg husker av Breian omtrent, (som var en ganske lav, men krafig kar, med mørkt hår vel), det var at han fikk Henriksveen, (fra Elverum), til å begynne å grine, på oppstillingsplassen en gang, en av de første dagene.

For Henriksveen, han sa at han ikke ville klippe håret i nakken, sånn som Breian, som inspiserte oss, sa at han måtte.

For Henriksveen sa at han var modell, og derfor ikke behøvde å klippe håret sitt så kort da, (mens han grein litt da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Henriksveen, han ble jo nestlagfører, på lag 3.

Men han hadde også en tvillingbror, i leieren, som var lagfører, på et geværlag, i en annen tropp da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker det, at en gang, som jeg var reserve, og var avgitt, til lag 3, på en øvelse, (muligens Øvelse Elg 92, i Kongsvinger-traktene).

Så skjedde det, at troppen gikk på noen stier, på sida av et fjell, eller noe, (midt på natta vel).

Og da husker jeg det, at Henriksveen, plutselig begynte å dytte til meg, med AG3-en, omtrent som om han var en tysk Gestapo-soldat, (eller noe), og sa 'gå da', til meg.

(Enda jeg gikk normalt fra før av, vil jeg si).

Og dette klagde jeg også til Staff om, i kantina, på Terningmoen, etter øvelsen da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen av kara i troppen, som Furuset, Warming og Berget, (mener jeg å huske), de barberte av seg håret helt, i begynnelsen, av førstegangstjenesten.

Men jeg selv, jeg gikk bare til frisøren, på vanlig måte, og sa at jeg skulle ha det 'kort' da, mens jeg var i militæret.

(For jeg jobba jo på OBS Triaden og på Rimi Munkelia, mens jeg var i militæret.

Og jeg hadde ikke lyst til å ha håret helt kort heller).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som student, (og nesten japp vel), i Oslo, så var jeg vant til å fikse på sveisen, og sånn, før jeg gikk ut på byen, osv., da.

En gang da jeg var reserve, så spurte Andresen, om vi skulle stikke bort på velferden, og spille biljard.

Og da stakk jeg, (av gammel vane), inn på badet da, og fiksa på sveisen, før jeg liksom skulle 'gå ut' da.

Men da gadd ikke Andresen å dra å spille biljard likevel, (husker jeg).

For da ble han kanskje flau over meg, (tror jeg).

(Siden jeg kanskje da så for sossete ut da, eller noe).

Det er mulig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.