Min Bok 3 - Kapittel 34: Mer fra det året som jeg var i Geværkompaniet

En gang, som jeg var på besøk hos Pia og dem, i Christies gate, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Så lå jeg og sov på sofaen, i stua deres, husker jeg.

(Etter å ha vært på byen vel).

Og midt på natta, så dukka to av Pia sine venner, fra Jollys, opp i stua der.

Og han ene hadde ikke noe sted å sove, trodde jeg.

For han spurte om han kunne ligge på sofaen, osv.

Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg sa at det var greit.

(Siden jeg lå med klærna på og var vant til å ligge ved siden av folk, i militæret, osv).

Men han mørkhudede gutten turte ikke å ligge der likevel.

(Det var kanskje ikke plass heller.

Jeg var jo i ørska/halvsøvne, (og hadde sikkert drukket mye), så jeg husker ikke helt hvordan de her to gutta så ut engang).

Så de bare stakk av da.

Men dagen etter, så skjønte jeg det, på hva de jentene som bodde der, prata om, på kjøkkenet, at de to gutta var homo, eller noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var på besøk, hos Pia og dem, mens jeg var i militæret.

Så våkna jeg, en søndag morgen, av at det gikk ei ganske fin brunette rundt der, i morgenkåpe.

(Som liksom visste meg litt av puppene og låra sine, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), der hu satt, i morgenkåpa si da.

Noe jeg ikke var vant med, fra militæret, akkurat).

Også spurte hu om jeg ville ha te.

Og om jeg ville ha melk og sukker i teen.

Jeg sa at jeg ville ha te, med sukker, men uten melk da.

Også var hu dama så surrete, at hu klarte å ha melk i teen min likevel, (selv om jeg hadde sagt, at jeg ikke ville ha det).

(Og da banna hu inne på kjøkkenet, husker jeg).

Så hu hadde nok ikke egnet seg til å være husmor, tror jeg.

Og dette tror jeg at var hu venninna til Pia, som flytta til Australia.

Nemlig Elisabeth noe, fra Drammen vel.

(Muligens Elisabeth Boyle).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den gangen, sommeren 1993, som jeg hjalp Pia og Monica Lyngstad å flytte ut.

(Siv Hansen hadde vel flyttet ut før de to siste, tror jeg).

Så var også hun Elisabeth Boyle der, husker jeg.

Sammen med ei nett og lav lyshåret venninne av henne.

Som var svensk vel.

Og de satt i kjøkkenet der da, husker jeg.

Og spurte om God Morgen Yoghurt, (som Bricen var fan av, husker jeg), var godt.

(Som jeg hadde kjøpt, som en slags frokost/lunsj da, i en butikk like ved).

Og om det var da, eller en annen gang.

Så sa Monica Lyngstad til meg, at jeg godt kunne være igjen der, etter at hu hadde gått.

Og Pia gikk så for å sole seg, i Birkelunden.

(Enda det ikke var noe særlig varmt.

Så dette var kanskje før militæret var ferdig, våren/sommeren 1993).

Og da var jeg igjen der, med hu Elisabeth Boyle da.

Og hu lille, pene svenske jenta.

Men det ble litt rart, syntes jeg.

Så jeg bare stakk etter søstera mi, som lå og solte seg, i Birkelunden da.

For jeg kjente jeg ikke de to her damene, (Elisabeth Boyle og hu svenske), i det hele tatt, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Monica Lyngstad, hu fortalte også en historie, rundt den her tida vel.

Hu og foreldra hadde vært på Theaterkafeen.

Også hadde serveringsdama vært sur.

Også hadde faren til Monica Lyngstad sagt til serveringsdama, at 'her har du en femmer, så kan du kjøpe deg en sitron, i morgen også'.

Men da hadde familien Lyngstad blitt kastet ut.

Av en hovmester, eller noe.

For da hadde de vært uforskammet, ble de fortalt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (en av de første månedene vel), mens jeg var i militæret, så dro jeg opp til søstera mi og dem, i Christies gate.

Også dro søstera mi meg med ut på byen, til det utestedet ved siden av Saga kino, hvor de spilte opera, osv.

Og jeg hadde ikke da hatt noen reine klær, å ha på meg.

Så da hadde Pia funnet en grønn t-skjorte, som var Monica Lyngstad sin, som jeg hadde på meg da, på byen.

(For jeg skjønte jo ikke det, på den her tida, at t-skjorter for damer, muligens har en annen passform, enn t-skjorter for herrer vel har).

Så jeg var veldig tynn, på den tida, som jeg var i militæret.

For Monica Lyngstad er veldig tynn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Monica Lyngstad, hu sa også det, til søstera mi, en gang.

(Som jeg var i samme rom som dem, i Christies gate).

At søstera mi burde skrive bok, om slektningene sine, osv.

Men da svarte vel ikke søstera mi noe.

Men nå skriver jeg bok da.

Så får Pia og/eller Monica Lyngstad også skrive sine bøker, hvis de vil det.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De første månedene, som jeg var i militæret, så dro jeg ofte bare opp til Pia og dem, i Christies gate, når jeg hadde helgeperm.

For jeg trengte litt avveksling, fra militæret da.

Og en gang, som jeg dukka opp, hos dem, i Christies gate der.

Så var Monica Lyngstad og Pia på vei ut.

Og de ba meg om å bli med dem på kino.

For de skulle nemlig se den filmen med 'Mr. Pink', osv.

For den skulle være så bra da, sa de.

('Reservoir Dogs', het den filmen, så jeg nå, når jeg søkte på nettet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Monica Lyngstad, hu fortalte meg også det.

(Mens jeg var i militæret, og på besøk hos dem, i Christies gate).

At da broren hennes var i militæret, så hadde noen lagt parafin, (var det vel), på feil side av teltet.

Sånn at det ble blandet med maten, og det kom parafin i maten da.

(For i sånne knappetelt, så har man en side, hvor maten skal ligge og på en andre siden av utgangen, så skal søppel og parafin til primusen, og sånn, ligge da).

Og så hadde alle i teltet fått magasjuke, (eller om det var diare), sa Lyngstad.

Men likevel så måtte de fortsette på øvelsen, sa hun.

Mens det var dritt overalt i teltet omtrent da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Monica Lyngstad, hu hadde også en veldig sær musikksmak, (må man vel si).

Og hu 'hypet' band som Butthole Surfers og Primus, (mener jeg å huske), mens jeg var i militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den helgen, som mora mi var på besøk, hos søstera mi og dem, mens jeg var i militæret.

Så skulle de ha meg med på kino.

Og den filmen de ville se, det var den filmen om Kafka, som var ny, på den her tida, husker jeg.

(Og de ville vel også at jeg skulle møte dem i andre etasje, på Cafe Bacchus, ved Oslo Domkirke, (opp en smal spindeltrapp, (mener jeg).

Jeg gikk ihvertfall opp dit, mener jeg å huske.

Men der var de vel ikke.

De satt vel i første etasje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En av de første ukene, som jeg var, i militæret.

Så dro Magne Winnem meg med, en søndag vel, til Cafe Fiasco, utafor Galleri Oslo der.

(Et sted vi ikke dro så ofte på, for det var ganske mye harry folk der, på lørdager vel).

Også dro Magne Winnem meg med, gjennom Oslo S., etter at vi hadde tatt et par halvlitere, inne på Cafe Fiasco der da.

Og inne på Oslo S., der så vi en scene som var fra en film nesten.

Jeg var jo i godt humør, etter å ha kommet meg gjennom de første ukene av militæret.

(Og jeg hadde jo også drukket noen halvlitere).

Men inne på Oslo S., så så vi min tremenning Øystein Andersen, (som så nedfor ut vel), og han var der med sine to adoptivforeldre, Reidun, (min fars kusine vel), og Kai Andersen.

Adoptivforeldrene liksom stod rundt han da.

Øystein skulle sikkert med toget til Stavanger, hvor han skulle til en leir som het Madla da, (husker jeg).

Jeg syntes at dette så ut som en for privat scene, til å avbryte.

Så jeg bare fulgte etter Magne Winnem, forbi dem da.

Jeg hadde jo også krangla med Øystein, noen uker før det her, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), om hvem av oss, som kom til å klare å holde ut lengst, i militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at det var på grunn av at jeg begynte å jobbe på Rimi, annenhver lørdag, fra juletider, i 1992.

Det ble ihvertfall etterhvert sånn, at jeg ikke dro like ofte, opp til søstera mi og dem, som jeg hadde gjort, i begynnelsen, mens jeg var i militæret da.

Men på fredagene, da jeg kom med toget, fra Elverum.

Så pleide jeg å dra innom en Rimi-butikk, som lå like ved Grev Wedels Plass der vel, (og Stortinget), for å handle inn noe mat, til helga.

Og en gang, så møtte jeg Siv Hansen, (fra bofelleskapet til søstera mi, i Christies gate), der.

(Som også handla der, av en eller annen grunn).

Og Siv, hu hadde så mye svart sminke, rundt øynene, at jeg nesten ble redd, husker jeg.

Men jeg prøvde å oppføre meg høflig da, og prata med henne, mens vi gikk ut av butikken der da.

Siv sa at det var dyrt der, husker jeg.

Men det var ikke sånn, at jeg ble med henne, opp til Christies gate, eller noe.

Neida, jeg var på vei hjem, så jeg tok T-banen hjem til Ellingsrudåsen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.