Min Bok 4 - Kapittel 33: Mer fra 1994

1994 var jo et nesten magisk år i Norge.

Det var vinter-OL på Lillehammer, det var EU-avstemning og det var fotball-VM, (i USA), hvor Norge var med, for første gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, så var jo Gro Harlem Brundtland, (som da var statsminister), på radioen, i 1990, da jeg jobba, i Det Norske Hageselskap.

Og hu programmerte vel egentlig alle nordmenn, i forkant av vinter-OL, på Lillehammer, for hu sa jo det, at 'det er typisk norsk å være god'.

Mens da jeg bodde på Bergeråsen, så het det seg, (om musikk osv.), at 'det er bra til å være norsk'.

Så folk i Norge, de fikk nok litt bedre selvtillit, av det, at statsministeren sa på radio, at nordmenn var generelt flinke, da.

Faren min sa ihvertfall det, husker jeg, på 80-tallet, i 'Ågot-huset', at 'Ola Dunk var sirumpa', osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden jeg er inne på EU-valget, i 1994, så kan jeg jo nevnte det, (hvis jeg ikke har fått med det), at jeg var treig med å melde adresseforrandring, etter at jeg hadde bodd, på Abildsø.

Så valgdagen 1991, (må det vel ha vært), så måtte jeg dra til Abildsø skole, for å stemme.

Og da møtte jeg hu Lene, (fra Abildsø), på bussen tilbake igjen til sentrum, (var det vel).

Hu gikk bort til meg, som satt ganske langt bak i bussen, og spurte med en sur tone, (må man vel kalle det), hvorfor jeg dro til Abildsø når jeg ikke bodde der.

(Noe sånt).

Jeg forklarte det, at det var bare valg, annenhvert år.

Så jeg syntes ikke at det var noe å henge seg opp i da, for hennes del liksom, hvis jeg dro til Abildsø, en gang annenhvert år, for å stemme.

Det var jo egentlig ikke noe som hu hadde noe med, for å si det sånn.

Men hu var nysgjerrig på det her da.

Før hu gikk tilbake til broren sin, som holdt til et stykke lenger fremme i bussen, og som hadde brekt beinet, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt valget, i 1993, forresten.

Så hadde jeg på den tida, meldt addresseforandring, til der jeg bodde, på Ungbo, nemlig Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Jeg visste ikke hvor skolen lå, på Ellingsrudåsen.

Så jeg måtte spørre ei tenåringsjente, som stod utafor T-banestasjonen der, husker jeg.

Om veien da.

Og jeg stemte vel Fremskrittspartiet, mener jeg, i 1993.

I motsetning til Høyre, som jeg vel stemte på, i 1991, (på Abildsø der), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I 1994, så stemte jeg forresten 'ja', i EU-avstemninga, da.

Og man kunne ikke gå på byen, i tida før EU-avstemninga, uten at det ble diskusjon om EU, husker jeg.

Folk delte ut 'ja til EU' og 'nei til EU'-buttons, i hytt og pine, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde vært student og avtjent førstegangstjenesten.

Fra 1989 til 1993.

Så hadde jeg jo ikke hatt så mye penger, å bruke, på klær, osv.

Det meste av pengene hadde gått til røyk og mat, osv.

Siden jeg fikk bedre appetitt, av å være i militæret, og jobbe mye, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så party-dressen min, fra 1989, den var helt utslitt da, så den kunne jeg nesten ikke bruke lenger.

Og for eksempel 'A Clockwork Orange' t-skorta mi.

Den hadde blitt litt hakket opp, i sentrifugemaskinen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse der.

Så den var det liksom hakket en god del hull i, nederst på ryggen da, husker jeg.

(Noe som jeg fikk 'tyn' for, av Bø, i Geværkompaniet, var det vel.

'Vet du hvor mye en t-skjorte koster eller', var det noen som sa der.

Og jeg hadde jo kjøpt den t-skjorta selv, så det visste jeg jo.

Den kosta vel 100-200 kroner vel.

Men jeg hadde ikke så god råd, på den her tida da, siden jeg brukte mye penger på røyk og varmeposer osv., i militæret.

Og mye penger på mat også, siden jeg ikke likte maten i militæret, og fikk god appetitt, av denne tjenesten da, siden vi trente mye og var mye ut i skog og mark, var det vel antagelig).

Men jeg hadde nok med å bruke penger på mat, røyk og Clerasil, osv.

(Siden jeg hadde noen få kviser da, som jeg irriterte meg over).

Så jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på klær.

For jeg måtte jo betalte husleie og sånn selv, selvfølgelig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg følte meg vel kanskje litt 'naken', uten den party-dressen min, på byen, da.

For før jeg flytta til Oslo, i 1989, så pleide jeg jo ikke å gå så mye ut på byen.

(Unntatt i russetida, da).

Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle kle meg, på byen, i Oslo, når jeg ikke hadde den party-dressen lenger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det var ikke bare jeg som hadde dårlig råd, på begynnelsen av 90-tallet.

Det var jo nedgangstider, og på reklameplakatene, til en bank.

På T-banestasjonene, i Oslo.

Så stod det 'Don't Worry', (som i en kjent sang, fra slutten av 80-tallet).

Men så hadde noen streket over 'Don't'.

Så det stod 'Worry', da.

Så det var liksom i tidsånden å bekymre seg over dårlig økonomi, på midten av 90-tallet.

Norge var liksom i en bakrus etter jappetida, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg leste det, i Aftenposten, hvor noen ungdommer, fra Oslo, ble intervjuet.

Og der stod det det, at det nå var greit å gå ut på byen, i bare olabukse og en fin genser liksom, i 1994 en gang, (må det vel ha vært).

Så etter at jeg leste det her, så begynte jeg vel å gå ut på byen mer selv, i bare 'vanlige' klær, da.

I motsetning til olabukse og dressjakke, som jeg hadde gått ut en del med, (når jeg ikke gikk i dressbukse også da), i Oslo, i årene før det her, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg hadde jo hørt det, av hu Anne-Lene, som bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90.

At merker som Levis osv., ikke ble regna som kule lengre da, i Oslo.

Men at Paprika var et så kult merke, da.

Men jeg syntes vel ikke at Paprika virka så kult selv.

Og merkeklær var jo også dyrere, enn 'vanlige' klær.

Så etter militæret, så ble det vel til, at jeg mye slutta å kjøpe merkeklær, men heller kjøpte merker som 'L.O.G.G.' osv., på Hennes og Mauritz.

Altså klesbutikkene sine egne merkeklær da.

(Ihvertfall vanligvis).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg tenkte nok mest på jobb, på den her tida.

Jeg husker det, at jeg hadde kjøpt en sånn grønn bestefarskjorte, som var for lang, på arma, en gang.

Og som jeg gikk med, på byen, da.

Og da fikk jeg høre det, at noen folk baksnakka meg, husker jeg, og sa at det var ikke sånn de genserne skulle være da.

(Altså, at de skulle ikke være for lange på arma, da, visstnok).

Og dette var like før EU-avstemninga, husker jeg.

Og jeg husker det, at noen damer i Rosenkrantzgata, (eller noe), plutselig sa til meg det, at de trodde det, at jeg var mot EU.

(For dette var kanskje helgen før EU-avstemninga da.

Så folk var kanskje, (mer eller mindre ihvertfall), bare opptatt av den her avstemninga, da).

Men jeg fortalte dem det, at jeg var for EU.

Og da ga de meg en 'ja til EU'-button, mener jeg å huske.

(Som de muligens hadde fått på en nattåpen stand da, eller noe sånt, kanskje).

Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, husker jeg.

For jeg ble kanskje litt mer keitete, ovenfor damer, etter militæret, da.

Siden jeg jo ikke hadde den party-dressen min lengre.

(For det første).

Og jeg følte meg kanskje litt naken på byen, uten den, da.

Og siden jeg nok er enig i at det var sånn, som Andre Willassen og Magne Winnem sa, da de var i militæret.

(På toget ned til danskebåten Petter Wessel, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

At man nok ble litt mer interessert i damer, av å være i militæret, da.

(Av en eller annen grunn).

Så damesjekkinga mi, som vel hadde gått ganske greit, som student.

Den gikk litt mer trådt, i tida etter militæret, da jeg hadde dårlig råd, og kanskje følte meg litt utafor, da.

(For jeg var kanskje ikke like i takt med tidsånden, rundt 1994, som jeg var som ung student, i 1989.

Jeg hadde jo for eksempel ikke vært på ferie i England, hver sommer, på 90-tallet.

Sånn som jeg var, omtrent hver sommer, på slutten av 80-tallet.

For jeg hadde ikke penger til å dra så mye på ferie da, på begynnelsen av 90-tallet.

Så jeg følte meg kanskje litt kjedeligere, på begynnelsen av 90-tallet, enn jeg gjorde, på slutten av 80-tallet, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men min skuffelse var ganske stor da, på valgkvelden, når det ble klart, at det nok ble 'nei' til EU.

Det var ganske jevnt, og på begynnelsen av kvelden, så var det vel ikke klart, om det kom til å bli ja eller nei, til EU.

Men på slutten av kvelden, så var det vel ganske klart, da.

Og det var ikke noe artig for meg, (syntes jeg), som bodde sammen med to EU-motstandere, som Pia og Glenn Hesler, på Ungbo der, da.

Hva Rune og Hildegunn mente om EU, det fant jeg aldri ut.

Jeg ble vel aldri så godt kjent med de.

Vel av naturlige grunner, siden de jo var et par da.

(Som pleide å isolere seg en del, på Ungbo der, da).

Og det var vel også ofte intriger, på Ungbo.

Som kanskje kom litt i veien.

Og han Rune, han var jo også homo, (som jo Hildegunn og Pia hadde sagt, ihvertfall).

Og jeg var jo fra et sted, (Bergeråsen), hvor det ikke fantes homoer.

Så jeg var vel hele tiden rimelig skeptisk til han Rune da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På valgdagen, forresten, (for EU-avstemninga), så husker jeg at jeg kikka på VG og Dagbladet, utafor Narvesen-kiosken, på Ellingsrudåsen der.

Før jeg skulle gå ned til skolen der, for å stemme, da.

Og da ble jeg litt sjokkert nesten, husker jeg.

For på forsiden av både VG og Dagbladet, så var det det samme, fæle bildet, av Kaci Kullmann Five.

Et stort bilde, hvor hu så veldig sliten ut da, (husker jeg).

Så det var vel kanskje ikke så rart, at det ble nei til EU, i Norge, i 1994.

For folk ble kanskje påvirka, av at både VG og Dagbladet, (de to største løssalgsavisene), hadde det samme, stygge bildet, av ja-sidens leder, Kaci Kullmann Five, utover hele forsiden sin, da.

Det var nesten som at EU-valget i Norge, i 1994, var 'fikset', kan man vel kanskje si da, (til en viss grad, ihvertfall), mener jeg.

Hvorfor samarbeidet VG og Dagbladet om å publisere det samme, stygge bildet, av Kaci Kullmann Five, denne valgdagen?

Nei, her satt det nok noen over både VG og Dagbladet, som ikke ville at Norge skulle bli med i EU og trakk i tråder, vil jeg nok tippe på.

Jeg syntes ihvertfall at dette virka veldig rart da, husker jeg.

At både VG og Dagbladet hadde den samme forsiden, hvor de liksom forstørret opp det slitne trynet til Kaci Kullmann Five, da.

Og gjorde det til den eneste saken omtrent, på valgdagen, at hu så sliten ut, da.

Nei, da spilte de på folks følelser, mener jeg, at man vel må si.

Hva var det som skjedde her, egentlig?

Hvorfor hadde både VG og Dagbladet denne samme, vel manipulerende forsiden, denne valgdagen?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Og etter det her EU-valget, (som jeg ble så skuffet over resultatet av, husker jeg), så jeg har vel aldri stemt igjen, må jeg innrømme.

For jeg har nesten sett på det som bortkastet tid, da.

Selv om jeg skjønner det, at hvis alle tenkte sånn, så hadde det jo ikke blitt noe folkestyre.

Men jeg ble så skuffet, etter det EU-valget.

Og jeg har heller ikke vært sikker på, om jeg skulle stemme Fremskrittspartiet, eller Høyre, i tida etter valget, i 1991.

Og da jeg bodde på St. Hanshaugen, så visste jeg ikke hvor stemmelokalene var engang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så det var ikke sånn, at jeg bare spilte tennis, badminton og fotball, på fritida, sammen med Magne Winnem, Glenn Hesler og Axel, på den her tida.

Jeg gikk en del på byen, aleine og, noen ganger.

Og jeg husker at jeg pleide å kjøpe noen musikkblader på Narvesen, på den her tida.

Og etterhvert også et magasin, som het FHM, (For Him Magazine), som jeg pleide å kjøpe, en del år, før det kom en norsk utgave, av dette bladet.

Selv om det kanskje var litt seinere, på 90-tallet, at jeg begynte å kjøpe det bladet.

Jeg gikk også på Deichmanske bibliotek, på den her tida, (den avdelingen nede i sentrum), og lånte bøker av Hamsun og Mykle, med flere.

Og en gang, så møtte jeg Ungbo-dama, (Ann Bakke?), på 'Hoved-Deichmanske' der, husker jeg.

Mens jeg leita etter noen bøker som jeg syntes at det virka fristende å lese, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et band, som jeg husker at jeg leste om, i de musikkbladene, som jeg kjøpte, på Narvesen, på begynnelsen av 90-tallet.

Det var et band som hadde sanger som het 'So Young' og 'Metal Mickey' vel.

Suede het det bandet, så jeg, når jeg søkte på nettet nå.

(Og de hadde også en annen sang, som jeg kjente igjen ved navn 'Animal Nitrate', så jeg på nettet nå).

De fikk jeg litt sansen for, etter å ha hørt de på radio, osv., (husker jeg).

(Allerede den siste tida mens jeg var i militæret, vel.

For jeg mener at dette var mens stereoanlegget stod på rommet mitt).

Vi mistet etterhvert MTV, på Ungbo der.

Siden Janco ikke ville ha MTV lengre, (av en eller annen grunn).

Så vi fikk en fransk musikkkanal istedet.

Som ikke hadde like stor variasjon, i musikkvideoene, som MTV hadde, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men jeg husker en sang, som het 'Le Neue Westerns', (eller noe), 'de nye vestlige', blir det vel.

Og en annen sang, med en bil, i musikkvideoen vel, som jeg ikke husker nøyaktig hva heter nå.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvis jeg jobba tidligvakt, så hendte det også, at jeg gikk av T-banen, på Tveita, på den her tida.

Og gikk rundt og 'glante', på matvarene, i ICA-butikken på senteret der.

Som var en ganske bra butikk da, med egen ferskvaredisk, osv.

Jeg husker at jeg dro med meg noen brosjyrer hjem, hvor det stod informasjon om biff, osv.

Og at jeg noen ganger pleide å kikke, i ferskvaredisken, på ICA Tveita der, etter hvilken biff som var mest moden, og som var billigst i forhold til hvor mør den var, osv., da.

For det fantes mange forskjellige bifftyper da, lærte jeg, av den brysjyra, fra opplysningskontoret for kjøtt, (var det vel).

Indrefilet er den møreste biffen, (og derfor også den dyreste, ofte).

Så kom ytrefilet.

Fulgt av mørbrad og entrecote.

Jeg var ikke så glad i entrecote, for jeg syntes at det var for mye fett, på den biffen.

Men ytrefilet og mørbrad, det var jeg glad i, da.

Og indrefilet da, selvfølgelig.

Men den bifftypen, (indrefilet), den var så dyr, så det kjøpte jeg vel omtrent aldri, tror jeg.

Men jeg kunne kjøpe for eksempel et stykke ytrefilet der da, hvis den var på tilbud.

(For de pleide ofte å ha et eller annet slag på tilbud, da.

Og da hadde jeg råd til å kjøpe med noe bra mat da, syntes jeg).

Og da pleide jeg ihvertfall en gang å se på alle biffstykkene, i disken der, husker jeg.

For å se hvilket biffstykke som så mørest ut da, samtidig som at det ikke hadde dårlig dato.

Og jeg klarte vel å få de biffene jeg kjøpte der ganske bra vanligvis vel.

Selv om det ikke var så ofte, at jeg gikk på ICA Tveita der, og så på mat.

Men jeg hadde nok ikke så mye annet, å drive med, på den her tida.

Så da lærte jeg meg for eksempel litt mer om kjøtt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hvis jeg jobba tidligvakt, på Rimi Nylænde.

Så kunne jeg noen ganger gå rundt i Oslo sentrum, og se i masse forskjellige matbutikker, husker jeg.

For jeg var jo på fruktkurs etterhvert og.

Så jeg lærte både om kjøtt og frukt da, på den her tida.

Og syntes at utenlandske brustyper som Cherry Coca Cola, osv., var gode, etter å ha vært mye i England osv., i sommerferiene.

Så jeg syntes at var artig, å se i de forskjellige matbutikkene, i Oslo sentrum, da.

Om de hadde noen spesielt gode fruktslag, eller noe annet morsomt da, i vareutvalget.

For etter en sånn tidligvakt, så var jeg kanskje rimelig trøtt da.

Og kanskje glad for å komme meg ut av butikken.

Og fornøyd med meg selv, fordi at jeg hadde gjort unna alt arbeidet jeg skulle, kanskje.

Så da hendte det at jeg satt på med T-banen, ned til Oslo sentrum, og gikk rundt i matbutikkene, (og også i andre butikker da), og så litt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det skjedde også en forandring, med snacks-typen Kims Sprø OL-ringer, på den her tida, (husker jeg).

(Den snacksen, den ble jo nesten min favorittsnacks, da den kom på markedet, før OL, i 1994, husker jeg).

Den snacksen, den skiftet plutselig navn, til 'Sprø Luringer', husker jeg.

Et navn som undret meg litt, husker jeg.

Men jeg syntes også at dette var et litt artig navn, da.

Så jeg fortsatte å spise minst like mye av denne snackstypen da, (selv etter navnebyttet), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Ungbo, så spurte Glenn Hesler og Pia meg en gang, om jeg likte Seinfeld.

Men den serien, den hadde jeg ikke fått helt øynene opp for, husker jeg.

Kanskje fordi at jeg hadde vært et år i militæret, og derfor gått litt glipp av den serien da.

Det er mulig.

For seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (når jeg ble litt mer vant til den serien), så syntes jeg etterhvert at Seinfeld var litt morsomt da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.