Min Bok 4 - Kapittel 53: Kjøreskolen på Frogner

Jeg tenkte det, at jeg skulle prøve å finne meg en kjøreskole, i Oslo Vest, når jeg skulle ta kjøretimer.

(Noe som jeg begynte med rundt sommeren 1995, vel).

For jeg tenkte at da sjansene store at det var en seriøs kjøreskole, som jeg havnet på.

Noe sånt, var det vel kanskje, som jeg tenkte.

Uten at jeg husker det helt nøyaktig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener at den kjøreskolen, som jeg gikk på, lå like ved Frogner kino der, i Frognerveien.

Jeg mener at eieren var en nordlending muligens, og at han første kjørelæreren min der, het Anders, (eller noe).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig navnet på den her kjøreskolen, da.

Men den het vel noe med 'Frogner', tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor i Frognerveien, som den her kjøreskolen, holdt til, igjen.

Det var fordi, at kjørelærererne, de pleide å møte elevene, ved Majorstua T-banestasjon, (eller ved Jernbanetorget T-banestasjon).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg jobbet jo mye seinvakter, så jeg tok vel kjøretimer, før jobben ofte, på Rimi Nylænde, da.

Og jeg tok vel mye dobbelttimer, mener jeg å huske.

Jeg hadde jo også tatt en god del kjøretimer, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), på slutten av 80-tallet.

Men det var jo i 1988 og 1989.

Så det var jo mer enn fem år før det her, da.

Så kjøreferdighetene mine var vel kanskje litt rustne, (må man vel si), så jeg måtte ta det meste om igjen, da.

Selv om jeg vel ikke behøvde å holde på så lenge, med hver kjøreferdighet.

(Jeg klarte vel bakkestart og sånn ganske greit, mener jeg å huske).

Men lukeparkering sleit jeg vel kanskje litt med, da.

Det er mulig.

Og nå kjørte jeg jo rundt i Oslo, som er en mye større by, enn Drammen.

Så det var nok litt vanskeligere å ta kjøretimer i Oslo, enn i Drammen, (må man vel si).

Men det gikk ganske greit da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at en gang, så begynte jeg å prate med han kjørelæreren om badmintontreninga, som jeg gikk på.

Og dette var fordi at jeg hadde fått meg en blåveis, (eller blått øye, da).

Og kjørelæreren spurte meg hvordan jeg hadde klart å få det.

Og det var fordi, at Glenn Hesler han hadde tatt med seg en ung mulatt, med navn David, på badminton-treninga, en gang.

(Like før den her kjøretimen, da).

Og så spilte de to, på lag, mot meg.

Og jeg tror nå muligens, at de kanskje kan ha planlagt det, hvordan de skulle spille, for å skade meg, (eller noe).

For jeg hadde aldri sett han David, før det her, (og heller ikke seinere).

Og Glenn Hesler, han spilte badmintonballen, sånn at jeg så vidt rakk fram til den, (var det vel).

Og da stod han David klar like bak nettet og smashet badmintonballen rett i øyet på meg, da.

Og det syntes jeg at var farlig spill, da.

Jeg kunne jo ha blitt blind på det øyet sikkert, hvis han hadde truffet en centimeter til sida, (eller noe).

Så da gadd jeg ikke å spille mer, husker jeg.

Så da bare stakk jeg fra Haugerudhallen der, (husker jeg).

(Og hjem til Ungbo på Ellingsrudåsen, vel.

Med T-banen sikkert, da).

Men det er mulig at Glenn Hesler og han David fortsatte å spille, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig.

(Men det veit dem vel selv).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var egentlig kanskje sosial og jovial på den her tida.

Og jeg hadde jo tatt med folk som Glenn Hesler, Magne Winnem og vel også halvbroren min Axel, på de her badmintontreningene, da.

Så jeg spurte kjørelæreren om han skulle bli med å spille badminton, en gang, (siden vi prata om badminton, da).

(Fordi jeg var ganske sosial på den her tida, da.

Og det var vel noe jeg hadde fra mine, (mer eller mindre tidligere), kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.

For eksempel så var det vel sånn, at Øystein Andersen, han ble kjent med Bengt Rune, (fra Rasta), bare fordi at vi vanka, i biljardhallen til faren hans, like ved der jeg jobba, på OBS Triaden, noen år før det her, da).

Så han kjørelæreren, han dukka opp en lørdag da, i Haugerudhallen der.

Men da han slo et ganske langt slag.

Så måtte jeg vri det venstre kneet, (eller noe), for å nå den ballen, da.

Og plutselig så sviktet kneet, og jeg lå der i en 'haug', da.

Og da skjønte jeg jo det, at jeg nok hadde fått en alvorlig kneskade, da jeg skadet kneet, tidligere den sommeren/høsten, da jeg spilte fotball, i Frognerparken.

Så da bestemte jeg meg bare for å dra ned til Legevakta, husker jeg.

(For jeg syntes at jeg måtte finne ut hvordan skade det her var, da.

Det var jo ikke noe artig at kneet plutselig sviktet og man lå der i en haug, liksom).

Og jeg spurte de lederne der, (som het Åge osv., vel), om en av de gadd å spille litt med han kjørelæreren, da.

Siden jeg måtte ned til Legevakta, da.

Og da, så begynte vel de lederne der, i Skøyenåsen badmintonklubb, å mumle, om at jeg bare lata som at jeg hadde skada meg, eller noe, (mener jeg at jeg overhørte).

Så de lederne der var litt gretne kanskje da, av en eller annen grunn.

De var litt sure kanskje, de lederne i den klubben, da.

De informerte for eksempel vanligvis ikke om hvilken garderobe, som vi skulle bruke.

Og når jeg da skifta fra olabukse til joggebukse i Haugerudhallen der.

Så begynte de å 'surve' om det og da, at det ikke var bra, at jeg liksom stod i underbuksa der, for det var tenåringer, (eller noe), i den hallen, da.

Men hva hvis de hadde informert om hvilken garderobe vi skulle bruke?

Det gjorde de ikke.

Jeg kunne jo ikke bare gå ned i en garderobe, for da kunne jo det ha vist seg å være en damegarderobe, for eksempel.

Så de her lederne i Skøyenåsen badmintonklubb, de var litt sure og treige da, syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så dro jeg ned til Legevakta, da.

Og jeg fikk time på Aker sykehus, for at de skulle se inn i kneet mitt, med et slags kamera, eller hva det kan ha vært, da.

Men da måtte jeg vel hente noen bilder selv, fra Legevakta, tror jeg.

Og ta med de opp til Aker Sykehus, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.