Min Bok 5 - Kapittel 13: Mer fra Aker sykehus

Da jeg kom tilbake tirsdag morgen, (var det vel), på Aker sykehus.

Så husker jeg at jeg satt, på det venterommet eller røykerommet, (eller hva det var igjen), og prata med ei eldre kone da, (husker jeg), mens jeg venta.

Og så fikk jeg en sykeseng vel, og lå i den, mens ei av sykepleierskene, måtte stikke meg med en sprøyte, fire ganger, før hu klarte å ta en blodprøve, (og hu klagde også på at jeg hadde kalde hender, mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var egentlig meninga, at en norsk lege, skulle foreta min operasjon.

Men dette ble forandret, en av de første dagene, som jeg var der.

Sånn at istedet, så skulle en dansk lege, ved navn Dr. Bjerre, (husker jeg), foreta operasjonen, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble forklart, at i kneet, så fantes det tre bånd.

Et leddbånd, som var bredt, og som gikk rett fram, under kneskålen, vel.

Og så var det også to andre bånd, som var smalere.

Og disse ble kalt korsbånd, for de gikk på skrått da, like under det brede båndet, vel.

Og når man utførte en korsbåndoperasjon, (for det ene korsbåndet mitt hadde røket, (den gangen jeg spilte fotball, i Frognerparken, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4)), så skjærer man ut en bit, av det brede båndet, (for det båndet er så sterkt, at det ikke spiller så stor rolle, om man skjærer ut en bit av det da), og så fester man denne biten, der hvor det avrevne korsbåndet, tidligere har sittet, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dr. Bjerre han visste hvordan kneet mitt var, for noen medisinstudenter, fra UIO, vel.

Og han vred på kneet da, til man kunne se det, at det liksom sviktet, da.

Og så sa han det, til studentene, at vanligvis, så var dette vanskelig å se.

Men 'denne gutt', (var det vel, som han kalte meg), 'er så rolig', (eller noe), at man kunne se at kneet sviktet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han jeg delte rom med, før operasjonen.

Han ble sur fordi at jeg ikke hadde sagt fra, om at jeg hadde barberskum, mens han barberte seg, da.

(Noe sånt).

Og han fortalte også om en han kjente, som ikke kunne gå ordentlig, etter en lignende operasjon, av den jeg skulle ha, da.

(Noe sånt).

Så jeg likte ikke noe særlig å ligge på Aker sykehus.

For man måtte dele rom med en annen person, da.

Som man noen ganger kanskje kunne være litt uheldig med, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble forklart før operasjonen, at jeg etter operasjonen, ikke kunne krabbe så mye, på knærne.

Men det sa jeg at ikke gjorde noe.

For jeg pleide ikke akkurat å krabbe så mye på knærne, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En mannlig sykepleier, kom for å rulle sykesenga mi, ned til operasjonssalen, (husker jeg).

Han gjorde først et nummer ut av, at jeg hadde blodtype 0, (husker jeg).

Og så begynte han å rulle meg gjennom gangene, på Aker sykehus der da, (husker jeg).

Han spurte om jeg hadde tatt av meg underbuksa, (som også noen andre hadde bedt meg om å gjøre, men jeg hadde syntes det var litt flaut da), for ellers så ble de sure, nede i operasjonssalen der, (husker jeg at han sa, da).

Så jeg tok av meg underbuksa, (under dyna), mens sykesenga som jeg lå i, ble rulla ned til operasjonssalen der da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom ned i operasjonssalen der.

Så begynte han karen, som hadde rulla meg ned dit, å si til noen damer der, at det var bedre å få satt kateter, etter bedøvelsen.

Jeg visste jo ikke hva kateter var engang.

(Siden jeg aldri hadde hatt noen operasjon før).

Så jeg sa ikke noe.

Men Dr. Bjerre hørte på han som hadde rulla sykesenga mi ned til operasjonssalen da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også cirka 50 medisinstudenter, som så på operasjonen min, (husker jeg).

Og det var rimelig flaut.

For ei sykepleierske, som var litt oppe i åra.

Hu hadde vært og sett på meg, (av en eller annen grunn), da jeg var på Aker sykehus, noen måneder tidligere, for at de skulle se inn i kneet, med noe slags instrument.

Og hu brukte meg som en slags 'forsøkskanin', for å sette kateter, da.

Å sette kateter, det betyr at man får en plastslange, stukket opp i tissen, da.

Sånn at urinen ens samler seg i en pose, som henger på sykesenga, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men siden han som hadde rulla sykesenga mi ned til operasjonssalen, hadde insistert på, at jeg burde få bedøvelse først.

Så ble det satt bedøvelse, (eller anestesi, som det vel ble kalt), først da.

Og så begynte disse kateter-damene, å tulle med tissen min, da.

Hu som skulle læres opp, i å sette kateter, det var ei pen blondinne, (mener jeg å huske ihvertfall), i slutten av tenårene, (eller begynnelsen av 20-årene), vel.

(Som sikkert gikk på sykepleierhøgskolen eller studerte medisin, ved UIO, (eller noe sånt), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg ble kanskje litt rar, av den bedøvelsen, da.

Jeg ble ihvertfall litt irritert, siden jeg ikke forsto hva som ble bestemt, over hodet på meg, da.

(Om rekkefølgen på bedøvelse og kateter, osv., da.

Siden jeg ikke visste hva kateter var engang, (for å si det sånn)).

Så jeg tulla litt med hu som var på opplæring der da.

(Gjennom narkosen).

Sånn at jeg tenkte på noe sex osv., når hu tok på tissen min, sånn at jeg fikk ereksjon, da.

(Bare for å tulle litt, da.

Siden jeg var litt irritert, siden jeg syntes det virka som at det var noe galt der, da.

Siden det virka som at han som rulla sykesenga mi ned dit, liksom skulle bestemme over hele operasjonen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg fikk med meg det, at hu eldre sykepleiersken, fortalte det, til hu som var på opplæring.

At hvis pasienten hadde ereksjon, så måtte de få det til å gå for dem.

For de kunne ikke ha sæd inni den plastslangen, da.

(Eller noe sånt).

Så hu eldre sykepleiersken, hu smurte noe vaselin, (eller noe), på en gummikopp, (eller noe), da.

(Jeg så ikke helt hva som skjedde).

Og da gikk det for meg med en gang, når de begynte å bruke den gummikoppen, (eller hva det var), som en sex-leke, på tissen min, da.

Foran alle disse her folka, liksom, da.

Så det var jo rimelig rart og flaut da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ikke nok med det.

Men hu pene sykepleierstudinnen.

Hu begynte også å dytte den plastslangen, skikkelig hardt, inn i veggen, i urinrøret, i tissen min, da.

Sånn at det gjorde skikkelig vondt da, (husker jeg).

(Sånn at jeg kjente det gjennom narkosen, som begynte å virke, da).

Og jeg prøvde å si 'au, au', og det er mulig også at jeg klarte å få fram noen lyder, (gjennom narkosen), da.

(Det er mulig).

Men jeg tror at dette må ha vært med vilje, fra hu sykepleierstudinnen.

For det var liksom som at hu tok fart, og liksom stanget den slangen, inn mot veggen, i urinrøret mitt, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så husker jeg ikke mer.

Før Dr. Bjerre begynte å knipse, (eller noe), etter operasjonen.

Og han fortalte at de var ferdig, å operere, da.

'Gikk der bra?', spurte jeg, (husker jeg).

For jeg hadde jo lært det, at en del operasjoner, kunne være mislykkede, da.

(Så jeg hadde vært nokså urolig da, husker jeg, for hvordan denne operasjonen kom til å gå).

'Ja', svarte Dr. Bjerre da, mens han smilte og nesten lo, til assistentene sine, vel.

(Så de hadde liksom hatt en munter tone, under operasjonen, (virka det som for meg, ihvertfall)).

Og så ble jeg kjørt inn på et rom, hvor man ble observert, etter operasjonen, (eller hvordan rom det her kan ha vært), for å sove, i noen timer, da.

Og jeg husker at jeg da ble lagt over, i en ny seng.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Og jeg husker det, at lakenet, i den nye senga, det klødde noe helt forferdelig, da.

Så jeg strevde noe voldsomt, med å rive av det lakenet, da.

For jeg lå jo oppå dette lakenet.

Og samtidig, så hadde jeg fire slanger koblet til meg, (mener jeg å huske).

Og det var kateterslangen, da.

Og intravenøs væske.

Og så var det bedøvelse, (eller smertestillende), da.

Og så var det en ting til, og det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hva var.

(Hvis jeg ikke fikk blod da, etter operasjonen.

Hvis ikke, så var det kanskje strømledningen, til en sånn kne-bøye-maskin, som beinet mitt ble lagt oppi, (ihvertfall etterhvert), etter operasjonen, som jeg tenker på.

Ihvertfall så husker jeg at det var fire slanger da, som jeg hadde kobla til meg, etter operasjonen.

Så det var ikke så lett for meg, å bevege meg, mens jeg lå i sykesenga der, da).

Men jeg klarte etterhvert å få revet av det lakenet, som klødde så fælt, da.

Og under det lakenet, så var det et annet laken, da.

Og det andre lakenet, det klødde ikke noe da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så det var rimelig rart da, (vil jeg si).

Og jeg husker at det var noen sykepleiersker der, (i dette rommet), som kommenterte det da, at det var merkelig hva pasientene klarte å få til.

(Eller noe).

Da jeg reiv av det lakenet, som lå under meg, og kasta det ned på gulvet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens jeg lå på den intensivavdelingen, (eller post-operasjons-avdelingen), eller hva navnet på den avdelingen kan ha vært, igjen.

Så dukka søstera mi, Pia, opp der, husker jeg.

Med et Se og Hør og en Freia Appelsinsjokolade, (hvis jeg husker det riktig).

(Enda jeg pleide å lese aviser, og ikke Se og Hør, (for å si det sånn)).

Og uten at jeg veit hvordan hu klarte å komme seg inn, på den her intensivavdelingen, (eller overvåkningsavdelingen), eller hva det var.

Men hu 'babla' vel noe om at bestemor Ingeborg hadde bedt henne om å besøke meg, (eller noe sånt), vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.