Min Bok 5 - Kapittel 55: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

Hanna, som jobbet på Rimi Bjørndal, på den tiden som jeg jobbet, som assistent der.

Hu fortalte forresten det en gang, (utenom sammenhengen, må man vel si), på jobben der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

At hu hadde vært med skolen sin, og reist med de hvite bussene.

For å se på en konsentrasjonleir, på kontinentet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Venninna til Hanna, nemlig Therese Gulliksen.

Hu kom bort til meg en kassa en gang, mens jeg avløste pause, for seinvakta.

Og spurte meg om ikke jeg også hadde hørt om hottentotter og buskmenn, (var det vel).

Og det måtte jeg innrømme at jeg hadde gjort.

For mora mi pleide noen ganger å nevne hottentotter, på 70-tallet, da jeg bodde i Larvik.

(Så da hadde nok de fire kassadamene som hadde pause prata om det her, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Diana, fra Rimi Bjørndal.

Hu tok det en gang personlig, at jeg brukte uttrykket 'du store kineser', (husker jeg).

(På den tida som jeg jobba som assistent der).

For Diana trodde at jeg mente henne, da.

Men det var bare et uttrykk, som mora mi hadde pleid å bruke, i Larvik, på 70-tallet.

(Hvis hu var overraska over noe, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den tida, som jeg studerte ved HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004.

Så traff jeg en gang Diana, fra Bjørndal, på Oslo City.

I rulletrappa like utafor JC der.

Og da sa Diana at jeg var favorittmannen hennes, (eller noe sånt).

Og jeg skjønte ikke helt hvorfor hu sa det.

Men hu var kanskje ironisk, da.

Det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida som jeg var assistent, på Rimi Bjørndal.

Så sa Diana at Hugo Sanchez, (het han vel), var verdens beste fotballspiller.

(Hvis det ikke var Marcelo Salas.

Noe sånt).

Og en annen gang så sa hu at hu ikke likte internett.

For det var så mye porno, (eller noe sånt), på nettet, da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en gang, så kalte Diana David Hjort og meg, for 'Knoll og Tott', (mener jeg å huske).

På den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på den tida, som jeg studerte ved HiO IU, og jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

Fra høsten 2002.

Så stod Diana utafor Rimi Bjørndal og kommenterte, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), at jeg bare hadde på meg t-skjorte, på vei til jobben, en varm dag, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og Diana spurte også om jeg kunne høre med daværende butikksjef Johan, (som tok over etter Irene Ottesen), om hu kunne få jobb der igjen, husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble også sagt, på Rimi Bjørndal, (på den tida, som jeg jobba, som assistent der).

At mora til Toro hadde stukket av, for å bo sammen med onkelen eller faren, til hu fra Rimi Siggerud og Gamlebyen, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Toro sa også til meg det, en gang, på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.

(Utenfor sammenhengen, må jeg vel si).

At broren hans pleide å henge i Storgata i helgene, (noen år før det her vel), for å 'slåss med pakkisene'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mora til Toro sa forresten det en gang.

(På den tida som jeg jobba som assistent der).

Til Kristian Kvehaugen, (var det vel).

Mens jeg la opp kjølevarer, (mener jeg å huske).

At: 'Se på Erik, da. Blodet bruser'.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Og på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.

Så fikk David Hjort telefonnummeret, av en ung dansk dame, (som handla der, og som muligens var au-pair vel), mens han satt i kassa der, husker jeg.

Noe han ble veldig glad for og, (mer eller mindre), jubla over, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.