Min Bok 5 - Kapittel 103: Mer fra Rimi Kalbakken

Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.

At en gang, mens jeg stod og satt opp tørrvarer, (eller noe), like ved der Gurvinder og han unge pakistaneren, som pleide å jobbe i par med henne, stod og jobba.

Så sa Gurvinder plutselig noe til meg.

Og det var at han Rimi Kalbakken-pakistaneren, var i problemer.

To unge pakistaner-gutter, (som jeg først trodde at var kameratene til han Rimi Kalbakken-pakistaneren).

De var visst uvennene til han Rimi Kalbakken-pakistaneren, da.

Forklarte Gurvinder meg.

Noe jeg ikke hadde skjønt med en gang, da.

Så jeg måtte liksom manne meg opp litt, da.

Og se litt strengt på de her uvennene til han Rimi Kalbakken-pakistaneren, da.

Men uten at jeg sa noe, vel.

Og de to pakistaner-gutta, de forsvant så ut på parkeringsplassen, utafor Rimi Kalbakken der.

Og jeg fulgte litt med på dem etterpå, da.

(Og lot som at jeg skulle hente noen handlevogner, eller noe sånt, vel).

Og da stod de fortsatt på parkeringsplassen der, da.

Ihvertfall en stund, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, da vi gikk ut fra Rimi Kalbakken, etter endt stengetid, en kveld, (må det vel ha vært).

Så sa han Rimi Kalbakken-pakistaneren, (må det vel ha vært), at 'utlendingene styrer Oslo'.

(Noe sånt).

Og det var vel noe 'babling' om A-gjengen, B-gjengen og C-gjengen og, (tror jeg).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg overhørte det en gang, (på Rimi Kalbakken), forresten.

At Simone sa en gang, mens hu stod i kassa en morgen, at det gikk seint med meg, borte i frukta der.

Så det var ikke bare assistent Kjetil Prestegarden som liksom skulle være 'wannabe-distriktsjef' der, da.

Simone i kassa ville også være det.

(Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at det var en vaktmester, i det senteret, som Rimi Kalbakken holdt til i, da.

Og det eneste jeg husker av han, det var at han hadde masse arr, (eller noe), i trynet.

Som om han hadde blitt knivstukket i trynet da, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Distriktsjef Anne Neteland, hu sa en gang til meg det.

At jeg hadde fått klage, fordi at jeg hadde vært for sjefete, mot han narkotika-snifferen Leif, fra julebordet.

For jeg hadde bedt han om å ta flaskerommet, (eller noe sånt), da.

Og da fikk jeg høre av distriktsjef Anne Neteland, at alle medarbeidere var viktige, i en butikk, da.

Og at ingen var viktigere enn andre, liksom.

Men jeg lurer på om grunnen til at jeg kanskje var litt lei av å rydde inne på flaskerommet selv.

Det kan ha vært det, at den boksautomaten, den peip en hel lørdag, (den lørdagen som vi hadde ledermøte på Egons, i Paleet, i Karl Johan der, som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Så jeg var kanskje litt lei av å stresse inne på flaskerommet der, da.

Og en av grunnen til at jeg ansatte han Leif, som lagerhjelp, (på Rimi Kalbakken), det var vel liksom for å få litt avlastning, da.

(Noe sånt).

Uansett så var dette bare et enkelttilfelle, da.

Og hva jeg gjorde, som var galt, det var rimelig vagt, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han Leif, han møtte jeg tilfeldigvis igjen, en gang, da jeg satt meg på 37-bussen, på St. Hanshaugen, på vei til jobb, som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

Et par år etter at jeg hadde slutta på Rimi Kalbakken, da.

Og da sa han Leif det, (ganske høyt, på bussen), at han hadde fått seg en sånn 'puledokke', (som han kalte det), husker jeg.

Og da regna jeg med at han mente at han hadde fått seg en sånn 'Barbie-dame', som han dreiv å pulte på, (eller noe sånt).

Men hvorfor han Leif fortalte om det her, til meg, (på bussen), det veit jeg ikke.

Men det veit han vel muligens selv.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så diskuterte distriktsjef Anne Neteland og jeg, i et driftsmøte, (må det vel ha vært).

At den og den medarbeideren, på Rimi Kalbakken, gjorde noe galt, da.

Og da sa distriktsjef Anne Neteland, at da måtte man spørre seg, om dette var noe som var viktig, for hvordan butikkens resultat ble, eller ikke.

(Noe sånt).

Og det sa hu, liksom.

Som var så nøye på hvordan teip som ble brukt, for å henge opp 'Kjetil Prestegarden-plakater'.

(Har jeg tenkt på seinere, ihvertfall).

Så jeg må si at det var en del dobbeltmoral, i Rimi.

Distriktsjefene de detaljstyrte, som bare det.

Men butikksjefene, de fikk ikke lov til å detaljstyre, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg gikk hjem fra jobb, etter en tidligvakt, (må det vel ha vært), på Rimi Kalbakken.

Så stod det ei sånn ungjente, som ikke var fjortiss engang, vel.

Og liksom bøy seg fram, i en sexy, utringet topp, (eller noe sånt), på parkeringsplassen utafor Rimi Kalbakken, da.

Mens ei dame liksom stod ved siden av, for å liksom ta notis av, om jeg så på hu sexy kledde ungjenta, eller ikke.

(Noe sånt).

Så det var rimelig spesielt da, må man vel si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.