Min Bok 5 - Kapittel 77: Arvika-festivalen

Sommeren 2000, så maste David Hjort på meg, om å bli med, på Arvika-festivalen.

Et par år tidligere, (like etter at jeg ble butikksjef), så hadde David Hjort mast på meg om å bli med på Danmarkstur.

Men jeg hadde jo en travel jobb, som butikksjef, osv., så jeg hadde sagt nei takk til det, da.

Men sommeren år 2000, så hadde jeg ikke så mye annet å finne på, da.

Så jeg ble med på Arvika-festivalen, da.

Og med i Sierra-en min, så var også Linn Korneliussen, Erik Dahl, David Hjort og den nye butikksjefen, på Rimi Ryen, nemlig en ung kar ved navn Kristian, som var en bekjent av David Hjort, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort, Linn Korneliussen og Erik Dahl.

De hadde alle tre farget håret sitt.

David Hjort hadde vel blått hår vel, Linn Korneliussen rødt hår, og Erik Dahl grønt hår.

Og David Hjort sa at folk sa når de så dem.

At: 'Her kommer Karius og Baktus og en til'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort ville at vi skulle kjøre avgårde grytidlig om morgenen, på den første festivaldagen.

For han ville at vi skulle få teltplasser der og der, langt oppe i lia, på Arvika-festivalen, da.

Mens jeg selv, (som jo kjørte), ikke orka å stresse så mye, i ferien min.

Og jeg var vel også litt overarbeida, på den her tida.

Så jeg tok det litt rolig, og fylte litt ekstra luft i dekkene osv., i Oslo, før vi kjørte avgårde, mot Sverige, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom til Arvika, så var Systembolaget fortsatt åpent.

Men jeg hadde tatt med meg noen Ringnes-pils, som jeg hadde hatt, i kjøleskapet mitt, i Rimi-leiligheten min, husker jeg.

Og å kjøpe øl på Systembolaget.

(Som David Hjort ville).

Det var ikke noe som fristet, syntes nå jeg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel Telenor-abonnement, mener jeg å huske, på den her tida.

Og det hadde nettopp vært en konflikt, mellom Telenor og Telia, i forbindelse med en eventuell sammenslåing, av de to selskapene.

Blant annet så hadde vel en svensk minister kalt Norge for 'den siste Sovjetstat', (hvis jeg ikke husker helt feil).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg var vant til at mobilen min virket, da.

Sånn at for eksempel assistent Stian, på Rimi Nylænde, kunne få tak i meg, hvis det var noe spesielt, da.

Men i Arvika, så virket ikke mobilen min, da.

Siden Telia ikke lot Telenor-mobiler bruke nettet deres, da.

(Må det vel antagelig ha vært).

Etter at det ikke ble noe av sammenslåingen av Telenor og Telia, da.

Så derfor, så kjøpte jeg meg heller et svensk kontantkort-abonnement, i en aviskiosk, (var det vel), i Arvika sentrum da, husker jeg.

Istedet for å stresse på Systembolaget, for å kjøpe øl, da.

Så hadde jeg mobildekning mens jeg var der og.

For jeg hadde jo en lader til Nokia 3210-mobilen min, i hanskerommet i Sierra-en min da, (hvis jeg husker riktig).

(Sammen med dekselet til bilstereoen, blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom fram til festivalområdet.

Så hadde David Hjort sin kamerat Roger fra Sagene allerede slått leir der.

Blant annet sammen med en kamerat av seg, som bare hadde en arm, (husker jeg).

Og som David Hjort kommenterte om vel.

At han spilte i band, eller noe, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi hadde satt opp teltene, (var det vel).

(Jeg hadde brukt som unnskyldning, for å ikke bli med på denne turen, at jeg ikke hadde noe telt.

Men David Hjort svarte da at han hadde et ekstra telt da, som jeg kunne låne.

Et lavt og avlangt et, husker jeg.

Som jeg ikke er helt sikker på hvor han fikk fra).

Så møtte Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.

En ung svensk dame, som sa at det var kult å møte noen 'norske grabbar', (eller noe).

Men hun ble nesten med en gang borte fra oss, da.

Og dagen etter, (var det vel), så hørte vi at hu hadde liggi å pult hele natta, sammen med en forfyllet svenske vel.

Som hadde merker på ryggen sin, etter neglene hennes, da.

Så det var jo veldig artig å tenke på, at det først var oss tre norske kara, som kjente henne, liksom.

(Men Kristian fra Rimi Ryen, Erik Dahl og meg.

Vi kjente ikke hverandre så bra, da.

Og jeg tok det kanskje litt rolig, i begynnelsen der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første kvelden der, (var det vel).

Så var det Laibach-konsert, da.

Det bandet som Pia sine kommunist-venninner, i Svelvik, hadde likt så bra, på slutten av 80-tallet.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Men de spilte ikke favorittsangen til Pia sine kommunist-venninner, da.

Nemlig 'Across the Universe'.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og David Hjort, han hadde ikke bare fjollet seg til ved å farge håret.

Han hadde også tatt med seg noen store, oppblåsbare plast-klubber.

Som han liksom skulle slåss mot meg med, da.

Og jeg ble fort full, for jeg var vel litt overarbeidet, på den her tida.

Og jeg syntes at det var artig, med Laibach-konsert, da.

Så jeg begynte å slå på han med det lyse håret, i Army of Lovers, (eller en som ligna på han, ihvertfall), som stod litt foran oss, på Laiback-konserten, da.

Med den her oppblåsbare plastklubba til David Hjort, da.

Før jeg skjønte at jeg måtte prøve å oppføre meg litt mer normalt, da.

Så etter det her, så prøvde jeg å besinne meg litt da, mens jeg var på den her festivalen, da.

Men jeg hadde jo ikke vært på festival før, liksom.

Så jeg dreit meg nok litt ut, og tok av litt, den første kvelden der da, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kristian fra Rimi Ryen, han dro meg med for å se et band som het Fantomas, husker jeg.

Men det bandet syntes jeg at bare spilte støy.

Så det var ikke sånn at jeg orka å høre ferdig den konserten, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Festivalens høydepunkt var Moby.

Han spratt rundt på scenen der mens han spilte sine kjente sanger, (husker jeg).

Og David Hjort ville se Man With No Name, (som han trodde at het Man Without a Name, sånn som jeg husker det, ihvertfall), men jeg husker ikke om vi rakk det.

Og jeg så på nettet nå at Saint Etienne var der, men jeg kan ikke huske at jeg fikk med meg de.

Men det var vel fler scener og sånn der, (mener jeg å huske).

Og vi var jo en hel gjeng, så jeg kunne vel ikke akkurat trumfe igjennom viljen min hele tida, heller.

(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan det her var, da.

Men Roger fra Sagene og dem var jo der også.

Så det er mulig at de fortalte oss hvilke konserter som var bra og, da.

Det er mulig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjørte også ned til Arvika sentrum, da vi våkna, den andre dagen, (husker jeg).

(Og vi kjørte vel innom McDonalds osv., mener jeg å huske).

Og det var kanskje ikke noe 'sjakktrekk', som de sier.

For da vi så kom tilbake igjen til festivalområdet, så var den eneste parkeringsplassen som var ledig, ved siden av noen skikkelig harry-e svensker som spurte om Sierra-en min var en Cosworth, husker jeg.

Og da vi gikk fra parkeringsplassen, så mente butikksjef Kristian fra Rimi Ryen at de harry svenskene nok kom til å tulle med bilen min.

(Eller noe sånt).

Så da dro jeg tilbake og henta bilen min igjen og spurte så vaktene om jeg kunne parkere Sierra-en liksom foran hovedinngangen, til festivalen der.

(Sånn at vaktene kunne følge med litt på bilen, da).

Og det fikk jeg lov til, da.

Utrolig nok.

Så arrangørene der var ikke så firkanta, da.

Så Sierra-en min stod liksom parkert i veikanten der, (eller noe sånt), like ved hovedinngangen til festivalområdet, da.

Den siste kvelden av festivalen, da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som hele gjengen av oss.

Det vil si Linn Korneliusen, David Hjort, Erik Dahl, Kristian fra Rimi Ryen og jeg.

Gikk rundt i Arvika sentrum der.

(Altså antagelig den første dagen, da).

Så ble Kristian fra Rimi Ryen hengende litt etter oss andre, mens vi gikk rundt i Arvika der da, (husker jeg).

Og da vi andre spurte han om hva han hadde drevet med.

Så sa han Kristian fra Rimi Ryen at ei dame, som vi hadde gått forbi.

Som satt på en benk, (eller noe).

Ikke hadde hatt truse på seg, da.

Så han Kristian fra Rimi Ryen, han gikk og speida opp under skjørtene, til damene i Arvika sentrum, da.

Og han fant ei som var truseløs, som han kunne studere musa til, mens han gikk sakte forbi henne, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David Hjort ble også sur på Kristian fra Rimi Ryen, på den siste dagen av Arvikafestivalen, (var det vel).

For David Hjort mente at Kristian fra Rimi Ryen hadde prøvd seg på dama hans, (altså Linn Korneliussen), eller noe sånt.

Kristian fra Rimi Ryen hadde vel sagt det, at David Hjort ikke var noe snill, mot Linn Korneliussen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble litt full og kjøpte noen sånn karameller til 10 kroner, som jeg delte ut der.

Og ei jente smilte og ble glad.

Men hu hadde regulering, så da ga jeg opp å prøve å finne noe dame der.

Jeg fylte jo 30 år den sommeren, så jeg var nok antagelig en av de eldste der.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før vi dro på den her turen, så hadde jeg fulgt David Hjort sitt råd, om å kjøpe en billig sovepose, på Norsk Sengetøylager, (eller Jysk Sengetøylager, som David Hjort kalte det), på Carl Berner.

Men den soveposen var ikke så bra, da.

Så jeg lå liksom og halvfrøys og nesten kaldsvettet i flere timer, (den siste natten der), da.

(For det regna vel og, vel).

Mens jeg mener at jeg overhørte at David Hjort og Roger fra Sagene, dreiv og prata sammen, rett utafor teltet mitt.

(Hvis jeg ikke hørte helt feil, da).

Av en eller annen grunn.

Og dagen etter, så fikk David Hjort dama si, Linn Korneliussen, til å sitte foran i bilen, ved siden av meg, mens vi kjørte tilbake til Norge igjen, da.

Men jeg husker at Linn Korneliussen klagde, fordi at jeg lukta vondt, da.

For jeg hadde vel ikke fått dusja, på festival-campingen der.

For dette var bare en to-dagers-festival, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Så jeg tror ikke at de hadde investert så mye i dusjer osv. der.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at før vi kom over grensa til Norge igjen.

Så kjøpte David Hjort og Linn Korneliussen masse store pakker med frosne kyllingvinger osv., i en svensk matbutikk, da.

Og da de skulle betale så hadde de ikke nok penger.

Så jeg måtte betale med Visakortet mitt, da.

(Hvis det ikke var med Mastercard-et mitt, da).

Og de pengene, (pluss flere til, (tilsammen rundt 3-4.000 vel), som David Hjort lånte av meg, på den her tida), de fikk jeg aldri tilbake, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi kjørte på veien tilbake til Oslo.

(Etter at vi hadde kommet oss over grensa, fra Sverige).

Så hadde jeg satt på en CD, (som jeg hadde konvertert fra mp3 og brent, på PC-en min), med forskjellige sanger, på bilstereoen, da.

Og da en sang med Warlocks dukka opp, på den CD-en.

Så sa han Kristian fra Rimi Ryen, at de kara, som spilte i Warlocks de hadde han vokst opp sammen med, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.