Min Bok 5 - Kapittel 124: Gøteborg

Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.

Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.

Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.

(For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).

Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).

Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).

(For jeg hadde bensin på bilen.

Og jeg hadde jo spist på McDonald's).

Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).

(For jeg hadde penger i lommeboka, da).

Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).

Så det var jo nesten komisk, må man vel si.

Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg nærmet meg Gøteborg.

Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).

Ei pen, svensk dame.

(I slutten av tenårene, vel).

Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.

Og så veiva hu med begge armene til meg, da.

Som for å hilse, (eller noe sånt), da.

Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.

Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.

Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).

Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.

(Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.

Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).

Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).

Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).

For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.

Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.

Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.

Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.

Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.

Så som den økonomen jeg er.

Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.

Når jeg først var innom der, liksom.

Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).

Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.

Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.

Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).

For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.

(Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).

Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.

Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.

Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.

Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.

(Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).

Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.

For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).

Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.

(Noe sånt).

Men som den økonomen jeg er.

Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.

Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.

Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).

Det kosta tre-fire hundre kroner, da.

Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.

(Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.

Noe sånt).

Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.

(For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).

Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.

Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.

Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.

Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).

Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.

Men det var kjedelig, husker jeg.

Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).

Jeg kjeda meg litt der, da.

Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.

Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).

Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).

Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.

Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).

Som tok av meg jakka mi, da.

På fransk maner, vel.

Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.

Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.

Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).

Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).

Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si 'gay'-e), utesteder, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.

Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).

Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.

Så dette var vel kanskje en klubb, da.

Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags 'harem-rom', (eller hva man skal kalle det), da.

Og det var visst ikke lov å røyke der.

(For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.

Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).

Så da jeg begynte å røyke der.

Og tippet asken fra røyken, på gulvet.

(Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).

Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.

(Med trikken muligens, vel).

Uten å bli kjent med noen, da.

Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.

Så jeg bare pissa i vasken der, da.

(Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.

Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).

Hu kom inn på rommet mitt, da.

(For å rydde, eller noe sånt, vel).

Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).

Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).

Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).

(Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).

Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.

I Gøteborg.

(Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).

Og jeg gikk også i en klesbutikk der.

Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).

Som jeg aldri brukte, vel.

Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.

Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.

Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.

Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.

En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).

Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).

Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.

Så kom det noen bak meg, da.

(Virka det som for meg, ihvertfall).

Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.

Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.

(For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).

Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).

(Eller hva man skal kalle det).

Like etter at den døra gikk i lås, da.

Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.