Min Bok 5 - Kapittel 137: Mer fra HiO IU

I faget Java-programmering, så hadde vi en foreleser, som het Grønning, (til etternavn), husker jeg.

Og han Grønning, han var en sur gubbe, (vil jeg si).

Jeg husker at en gang, så skulle jeg bli med han opp på kontoret hans, (i cirka fjerde etasje vel, på ingeniørhøyskolen der).

For å få tilbake en obligatorisk oppgave, (eller noe sånt).

(Og det samme skulle en annen student, da).

Men jeg husker det, at han Grønning, han reagerte liksom på meg, og ville at jeg skulle gå bak han, opp trappene, på HiO IU der, da.

(Av en eller annen grunn).

Noe som jeg syntes at var veldig rart da, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tok kanskje litt lett på programmeringsfaget, ved HiO IU.

Og det var fordi at jeg hadde hatt så mye Pascal-programmering, på Gjerdes videregående og NHI, tidligere.

Men jeg fant etterhvert ut det.

(På rundt den tida da hu Vestlandsdama, popstjernen Dag Anders Rougseth og meg, jobba med den første obligatoriske oppgaven, i programmering).

At Java og objekt-orientert programmering, (som vi lærte om, på HiO IU).

Ikke var det samme, som strukturert programmering og Pascal, som jeg hadde lært, fra før, da.

Så det jeg gjorde, det var at jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å få tak i en Java-bok, på norsk.

For jeg var vel fortsatt litt stresset og distre, etter å ha jobbet i flere år, som butikksjef, i Rimi, da.

Så jeg tenkte at det var enklere for meg, å skjønne Java, hvis jeg hadde en lærebok som var på norsk, da.

Så jeg fant en Java-bok, på norsk, på Tanum bokhandel da, (må det vel ha vært).

Og den var skrevet av en pakistansk-norsk foreleser, ved universitetet i Bergen, da.

(Noe sånt).

Men da syntes jeg at det ble enklere, (for meg som ikke var så mye på forelesningene, og sånn), å lære meg Java, da.

Siden den boka var på norsk, og den var heller ikke så tjukk, som den engelske boka, som vi hadde, i det faget, ved HiO IU, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg merka at jeg hadde litt problemer, med å sette meg ned og drive med programmering, hjemme.

(Ihvertfall i begynnelsen).

For jeg var vel så vant med å bruke hjemme-PC-en min, til å chatte, quizze og surfe med, osv.

Og jeg var vel fortsatt litt sliten og deprimert, etter alle problemene, i Rimi, da.

Så en dag, så dro jeg bare med 21-bussen, til HiO IU.

Og så satt jeg meg ned alene, i en av datasalene, (i andre etasje der), da.

(Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, både på Gjerdes videregående og NHI).

Og så bare skrev jeg inn en kode-snutt, fra en av lærebøkene jeg hadde, i Java, da.

Og fikk så fikk jeg det programmet til å virke, da.

Og så begynte jeg bare å forandre på den koden, da.

For å få det programmet til å gjøre andre ting, da.

(Og fortsatt fungere, liksom).

Bare for å komme igang, med Java-programmeringa, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men miljøet, ved HiO IU.

Det var så dårlig.

Så da jeg satt meg ned aleine, i den ene datasalen, på ingeniørhøyskolen der.

Så ble jeg med en gang angrepet, (må jeg vel si), av en gjeng pakistanere og andre, som liksom 'bodde', i de her datasalene, da.

(Noe sånt).

For jeg overhørte at en norsk kar baksnakka meg, (i datasalen ved siden av), fordi at jeg skreiv inn noe kode, fra en bok, (eller om det var et ark), da.

Og jeg tror at de her gutta må ha hacket den PC-en jeg satt ved.

For plutselig så forsvant bare all koden, som jeg hadde skrevet inn, på skjermen, da.

(Eller om det var sånn at PC-en plutselig restartet.

Noe sånt.

Like etter at jeg hadde overhørt at de her gutta, i den klikken, hadde baksnakka meg, da).

Så jeg måtte skrive inn all koden på nytt, da.

Men ikke nok med det.

Plutselig så ble hele den datasalen, (som jeg først hadde sittet aleine i vel), liksom 'innvadert', av en ganske stor gjeng, med unge pakistaner-gutter, da.

Som studerte ved HiO IU, da.

Og som snakka veldig høyt, seg imellom da, (husker jeg).

Blant så skrøyt de høyt av at han ene pakistaner-gutten hadde flydd F16, i Forsvaret, da, (husker jeg).

Så jeg må si at miljøet ved HiO IU, det var veldig dårlig.

Det gikk ikke an å bare sette seg ned, ved en PC der, og regne med å få være i fred, (vil jeg si).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I faget Programmering, (som vi hadde i første semester), så var det ihvertfall to obligatoriske oppgaver, (mener jeg å huske).

Og hu Vestlandsdama, hu var bare med på den første av disse obligene, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og han popstjerna Dagga.

Han hadde jo som et slags motto, at han skulle klare å få seg en bachelor-grad i IT, (ved HiO IU), uten å lære seg programmering, da.

(Som jeg har nevt tidligere i denne boken).

Så da var det egentlig bare meg igjen, fra den opprinnelige Programmering-gruppa, som kunne lage den siste obligen da, i faget Programmering.

Og det jeg gjorde.

Det var at jeg fortsatte å jobbe, med den programmerings-snutten, som jeg hadde skrevet, i datasalen, på HiO IU, der.

(Som jeg har skrevet om ovenfor).

Og så utvidet jeg liksom den program-snutten, da.

Og lagde så mye av obligen, som jeg rakk, innen fristen, da.

Og vi hadde vel ikke klart alt, på den første obligen.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg regna vel med at det var greit, at jeg, (og Dagga), ikke ble ferdig med alt, på den andre obligen, heller.

Men da begynte Grønning å klage, (husker jeg).

Han ville ikke godkjenne obligen min, (og Dagga sin), da.

For jeg hadde ikke gjort ditt og datt, da.

Så jeg lurer på om Grønning var strengere mot meg, (og Dagga), enn mot de andre studentene.

For jeg måtte liksom ha alt perfekt, for å få godkjent min, (og Dagga sin), oblig, da.

Men jeg huska jo fra NHI, at det var mulig å få godkjent obliger der, uten at alt var perfekt, liksom.

Så jeg lurer på om han Grønning tulla med meg.

For Grønning, han pekte på, at jeg ikke hadde gjort det og det, da.

Og da jeg så kom tilbake, på ingeniørhøyskolen der, noen dager senere.

Og hadde gjort det og det, da.

Så ville han Grønning klage på at noe annet ikke var der, da.

(Nemlig fil-lagring, vel).

Men da, så hadde jeg rukket å komme meg litt mer ajour.

(Siden jeg leverte den siste versjonen av obligen).

For da hadde jeg en annen diskett med meg.

Som jeg hadde såvidt begynt å teste fil-lagring på da, (i tilfelle Grønning ville klage på det, at fil-lagring ikke var med, på den sist innleverte versjonen, av den obligen, da).

(Og som jeg nettopp hadde fått ferdig, da.

Men som jeg ikke hadde fått sjekket ordentlig for 'bugs' og sånn da, muligens.

Noe sånt).

Så da Grønning klagde på, at jeg, (og Dagga), ikke hadde med fil-lagring, da.

Så ga jeg bare Grønning den andre disketten min, da.

(En diskett som liksom var 'arbeidsdisketten' min, da.

Så etiketten til den disketten, den var det litt klussa på og sånn, da.

Noe sånt).

Og da fikk jeg, (og Dagga), den siste obligen i Programmering godkjent, da.

Men Grønning virka litt motvillig, til å godkjenne min, (og Dagga sin), oblig, da.

(Må jeg vel si).

Av ukjente grunner for meg.

Jeg syntes at det virka som at Grønning liksom prøvde å finne opp grunner, til å ikke godkjenne min, (og Dagga sin), oblig, da.

For jeg mener å huske det, at obliger, de behøvde vanligvis ikke være helt perfekte, for å bli godkjent, da.

Men jeg syntes at når det gjaldt Grønning, og den siste obligen i faget Programmering, i første semester, på bachelor IT, ved HiO IU, høsten 2002.

Så ville han at min, (og Dagga sin), oblig.

Skulle være bortimot perfekt, før han godkjente den, da.

Så jeg må innrømme at jeg mistenker noe slags 'urent trav', (eller noe), fra Grønning her.

Jeg mistenker at han var strengere, mot meg, (og Dagga), enn mot de andre studentene, som også hadde faget Programmering, det her semesteret, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.