Min Bok 5 - Kapittel 139: Mer fra London

Det er mulig at det bare var to netter, som jeg var i London, på den storbyferien min dit, sommeren 2003.

Hvis ikke så var det vel tre netter, da.

Noe sånt.

Jeg husker at jeg fant en Tiger Tiger-club, like ved Leicester Square.

(Hvor vel David Hjort sin samboer, Melina, hadde anbefalt meg å gå, for å finne utesteder. 

Noe sånt).

Men jeg hadde på meg joggesko, den første kvelden jeg gikk ut, i London.

Så jeg kom ikke inn på Tiger Tiger da, (husker jeg).

For dørvaktene der, (en mann og en dame), sa at man måtte ha på seg lærsko da, (husker jeg).

(Og jeg hadde også med et ganske nytt par lave Doc Martens-sko, til London.

Så jeg kom inn der dagen etter da, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha ikke kommet inn, på Tiger Tiger.

Så gikk jeg videre nedover en gate der.

Og jeg fant en sportspub, hvor de hadde studentkro, (husker jeg).

Så dette var kanskje en fredag, da.

(Noe sånt).

Og jeg hadde jo med meg studentbeviset mitt, fra HiO IU.

Så jeg viste det da, og kom inn på den her studentkroa, da.

(Så det var kanskje ikke så bra kontroll der.

Siden jeg kom inn der med et norsk studentbevis, liksom).

Og der kosta ølen bare en pund, per pint, (husker jeg).

Og det var jo bare cirka en femtedel, av hva ølen pleide å koste, i Norge.

Så da drakk jeg fælt da, (må jeg innrømme).

Og jeg prata såvidt med noen mørkhudete studenter der, (husker jeg), om de syntes at joggeskoene mine var kule, osv.

(Eller noe lignende fyllepreik).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble også sånn, at en amerikaner, som var innom der.

Han ville ha drikkekonkurranse mot meg, da.

Og da skulle man plassere en pund-mynt, nederst i glasset, da.

(Mente han amerikaneren).

Og den som tapte konkurransen, han måtte betale, for den neste ølen, da.

(Noe sånt).

Og jeg drakk som jeg aldri hadde drukket øl før, da.

Og det ble uavgjort, (vil jeg si).

(For jeg hadde jo vært en del ute på byen, (i Oslo), sammen med min halvbror Axel og hans danske sjef Peter.

Og de to, de jobbet jo i restaurantbransjen.

Så de var noen ølhunder, da.

Og når man var på byen, sammen med de.

Så skulle man kjøpe hver sin runde, da.

Og Axel og Peter, de drakk jo rimelig fort.

Så jeg fikk etterhvert en del trening, i å drikke øl raskt, da.

Eller, jeg var ikke helt ukjent med det, ihvertfall).

Og det var også en risiko, for at man kunne svelge den mynten, når man drakk øl, på den her måten, da.

Så jeg tok det litt rolig, på slutten, av den her drikkekonkurransen, (må jeg innrømme).

For jeg hadde ikke lyst til å havne på sykehus.

Men en pund-mynt i magen, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og før jeg dro fra den her studentkroa.

Så ville han amerikaneren at jeg skulle sitte litt i lag, med han og en amerikansk kamerat av han, da.

Og to amerikanske damer, (var det vel).

I en egen del, av lokalet, da.

(Av en eller annen grunn).

I en bar, hvor vi satt nesten som en gruppe, da.

(Like før stengetid, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg dro fra den studentkroa.

(For det ble litt kjedeligere der etterhvert, da.

Og det utestedet stengte vel kanskje).

Så husker jeg at jeg i fylla spurte ei jente, i slutten av tenårene, vel.

Som var uteligger, faktisk.

(Og som satt på fortauet, med et teppe over seg, eller noe sånt, vel).

Om det fantes noen utesteder i nærheten, som var lenge oppe, da.

Og hu uteligger-dama, hu mente at et sted som het 'Number 13', var lenge oppe, da.

Og det utestedet, det lå i Gerrard Street da, (husker jeg).

Og jeg holder jo med Everton, så jeg hadde ikke så lyst til å gå inn der, egentlig.

Men når jeg først var i London, så hadde jeg jo lyst til å feste litt, (for å si det sånn).

Så jeg gikk inn der likevel, da.

Siden det vel var det eneste stedet, som var lenge oppe, i nærheten, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og jeg hadde på meg en blå tennisskjorte, med den grønne Gap t-skjorta under, da.

Så jeg så ganske kul ut, vel.

Siden jeg hadde på meg siste mote i t-skjorter, liksom.

(Noe sånt).

Så dørvakta der, (en afrikaner vel), han ville bli kjent med meg, (husker jeg).

Og de som jobba der, (det var vel en kvinnelig sjef der, hvis jeg husker det riktig), de dro meg med, på noen slags hemmelige møter, som de hadde, før de skulle hive ut folk, da.

(Av en eller annen grunn).

Og det var også noen norske damer, (og menn), der.

(Husker jeg).

Og det var noen kommunister, som hadde dratt over til London, for å være med på et slags årsmøte, for kommunister, (eller noe sånt), da.

Og disse pratet jeg litt med, da.

(Siden de var fra Norge).

Og jeg var jo så full, etter å ha drukket mye, på den her studentkroa.

(Hvor de hadde så billig øl).

Så jeg var i slag da, (for å si det sånn).

Og prata med masse folk, inne på det her utestedet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og han dørvakta, (som jeg ble kjent med).

Han introduserte meg for ei dame fra Island, som dukka opp der da, (husker jeg).

Og hu ville at jeg skulle bli med henne videre, da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Men jeg syntes det ble litt rart, at hu skulle dra derfra, med en gang, da.

(Eller hvordan det var, igjen).

Så jeg ble ikke med på det, da.

(Og det er mulig at jeg husker feil.

Og at hu ikke ba meg om å bli med videre.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

Og han dørvakta, han skjønte litt norsk.

Så da det dukka opp en annen nordmann der.

Så angrep han dørvakta han, (muntlig da), siden at han prata norsk, med en rar aksent, da.

(Noe sånt).

Og han norske karen, han ville også dra meg med, på et annet utested, (eller noe sånt), da.

Men det ble jeg ikke med på, da.

(Husker jeg).

For jeg kjente jo ikke han personen.

Så jeg syntes at det ble litt rart da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg måtte jeg betale for ølen, ved å kjøpe tre av gangen.

For jeg hadde ikke mer cash, og måtte betale med kredittkort, (var det vel).

(Noe sånt).

Og kredittkort var det en minimumsgrense for å bruke, da.

Og jeg fikk også kjøpt noen røykpakker, (var det vel).

Og da måtte jeg kjøpe de av vakta, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og jeg måtte også i minibanken etterhvert, husker jeg.

For jeg drakk ganske mye der, da.

Og da spurte jeg to 'bobby-er', (som vel politiet i London, blir kalt).

(En mann og en dame, vel).

Om de visste hvor nærmeste 'cash-point' var, da.

Og det forklarte de meg på en høflig måte da, (mener jeg å huske).

Selv om jeg var drita full, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det hang også mange negre, mellom minibanken og det utestedet, da.

Og de var såkalte 'hustlere', tror jeg at det kalles.

Så de prøvde å lure folk for penger da, (husker jeg).

Og en neger var spesielt frekk da, (må man vel si).

Og stappet plutselig begge hendene sine samtidig nedi bukselommene mine.

For å se hva jeg hadde i dem, da.

Men han rørte ikke baklommene mine.

Hvor jeg hadde lommeboka mi, og sånn, da.

Og jeg var så full, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre, med dette, da.

For det var så mange og svære hustler-negre der, da.

Men det var på grunn av dette, at jeg ikke gikk i den minibanken igjen, da.

Når de første pengene jeg hadde tatt ut, tok slutt, da.

For jeg hadde ikke lyst til å møte de her kriminelle negrene igjen, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg møtte også ei dame fra Manchester der, (inne på den nattklubben da), husker jeg.

Og hu prata jeg om musikk med, husker jeg.

Jeg husker at jeg nevnte et band, som heter Proclaimers, (som var kjente, på 80-tallet).

(Som jeg pleide å se på, på Super Channel, da jeg bodde på Bergeråsen.

Og som jeg syntes at så litt snåle ut kanskje, da.

Selv om jeg også syntes at var flinke til å lage musikk, da.

For å si det sånn).

Men Proclaimers, de var fra Skottland da, og ikke fra Manchester, forklarte hu Manchester-dama.

Og hu Manchester-dama, hu fortalte også det, at Proclaimers de hadde fortsatt konserter og sånn, (innimellom ihvertfall), oppe i Skottland der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.