Min Bok 5 - Kapittel 166: Mer fra Rimi Bjørndal

Fra den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

Så husker jeg det, at Irene Ottesen.

(Som jo også jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997.

Og muligens i 1995 og, for alt hva jeg vet).

Hu klagde til meg, en gang, på at en liten sprett, i 40-50-åra, som bodde på Bjørndal.

(En kar med tynt hår, vel.

Og som vel også muligens hadde bart.

Eller, jeg husker ikke helt klart, om han hadde bart, (eller ikke).

Men tynt hår, det hadde han vel ihvertfall.

Det mener jeg rimelig sikkert å huske).

Hadde begynt å slåss med henne, i butikken, (av en eller annen grunn).

Og han spretten var vel alkoholiker vel, mener jeg at Irene Ottesen sa.

(Noe sånt).

Og dama hans hadde visst blåmerker, eller noe.

Noe sånt.

Irene Ottesen var ihvertfall veldig utilpass og bekymret, husker jeg.

(På jobb, på Rimi Bjørndal).

På grunn av han her spretten, da.

Før hu fikk blomster, en uke, (eller noe), etter den her slåsskampen, da.

Etter det, så ble vel Irene Ottesen nesten forelsket kanskje, i han her spretten, da.

(Det var ikke langt unna ihvertfall vel, sånn som jeg husker det).

For etter at hu hadde fått blomster, av han her spretten.

Så husker jeg det, at Irene Ottesen smilte og nesten strålte da, (må man vel si).

Så da ble hu plutselig veldig fornøyd, (sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Etter at hu først hadde vært veldig nedtrykt, (på jobb), og klaget til meg, om han her spretten, da.

Så en kvast med roser, (eller hvordan blomster det kan ha vært), de kan gjøre en stor forandring, på sinnstilstanden, hos en dame, da.

(Hvis man bruker Irene Ottesen, som eksempel.

Sånn som det virka som for meg, at følelsene hennes, ovenfor han spretten, forandret seg, ihvertfall).

Irene Ottesen sine følelser, ovenfor han spretten.

De var som natt og dag, før og etter at hu fikk blomster, av han spretten, (vil jeg si).

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så kvinner er veldig følelsestyrte vesen, som er mye styrt av blomster, (og lignende), kan det virke som.

(På Irene Ottesen ihvertfall, vil jeg si).

Så man bør kanskje tenke seg om, ihvertfall en eller to ganger, før man stoler for mye, på disse kvinnene, da.

Som er så lette å påvirke, med blomster og annet.

(Må man vel si).

Hvis kvinner er så lette, å styre og påvirke.

Så er de vel ikke så veldig pålitelige, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og han spretten, (som var myk i kroppen, (virka det som), selv om han vel må ha vært nesten en generasjon eldre, enn Irene Ottesen og meg, (sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

Han dukka også opp på Rimi Bjørndal.

Noen år seinere.

På den tida jeg jobba som låseansvarlig der.

(Noe jeg jo gjorde fra fra sommeren 2002 til desember 2003.

Mens jeg gikk de første tre semestrene, ved ingeniørhøyskolen).

Og da husker jeg det, at han spretten sa til meg det.

(Av en eller annen grunn.

Kanskje jeg nekta han å kjøpe øl, eller noe sånt.

Siden han hadde vært full, i butikken, (eller noe).

Det husker jeg ikke helt, hva foranledningen var, for denne episoden.

For det er jo noen år siden, for å si det sånn).

At han trodde at jeg brukte amfetamin, siden jeg hadde så store ringer, under øya.

Også meg da, som hadde slutta som butikksjef for å studere.

Siden jeg jo var så overarbeidet, etter mange års blodslit, (må man vel nesten kalle det), i Rimi.

Men jeg tok ikke han spretten alvorlig, da.

For jeg huska jo det, at han hadde hatt slåsskamp mot Irene Ottesen, i butikken, også.

(I 1996 eller 1997, må det vel ha vært).

Så jeg tenkte på han spretten som en kriminell cirka da, (for å være ærlig).

Så å bli prata dritt om av en kriminell.

Hvem bryr seg om det, liksom.

Nei, det er ikke noe å bry seg om, mente nok jeg, da.

Hvis du blir tulla med av kriminelle og ustabile folk.

Så vil vel det ofte bety at du er bra person, tenkte vel jeg.

(Noe sånt).

Men jeg mener å huske det.

At Toro aka. Thor Arild Ødegård, (min lederkollega, på Rimi Bjørndal).

Han begynte så å spinne videre, på dette oppspinnet, som han spretten, hadde sagt til meg, da.

(Etter at han spretten vel antagelig hadde gjort et eller annet galt først.

Siden det hadde blitt en slags konfrontasjon, liksom.

Mellom han spretten og meg, da).

Og jeg mener å huske at Toro sa det, (om meg da), til en eller annen kollega av oss.

(Muligens vår lederkollega Fredrick).

At 'Han ser søren meg sånn ut', (eller noe sånt).

Så Toro begynte vel å dramatisere videre, på det her usaklige sludderet, som han kriminelle og aggressive spretten, (må man vel kalle han), hadde sagt om meg, da.

Så da mista jeg enda litt mer respekt, for Toro, (må jeg innrømme).

Siden jeg hadde hatt vanskelig for å ta Toro helt på alvorlig, (fra før det her), da.

For Toro hadde vel jobba, på Rimi Bjørndal, siden 1996, (var det vel).

(Altså i 6-7 år, på den her tida, da).

Og han hadde vel bare klart å bli låseansvarlig, (eller noe sånt).

Men han dreiv jo mye på med DJ-jobbing også, da.

Men han gjorde det vel ikke så bra, som DJ heller, at han kunne slutte, på Rimi Bjørndal.

(Det var forresten noen ungdommer, som 'dreit ut' Toro en gang, (på Rimi Bjørndal), siden han jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.

(Fra den tida jeg jobba som låseansvarlig der.

Fra sommeren 2002 til desember 2003).

For Toro var liksom en kul DJ, da, (kjent som DJ Toro).

Så noen ungdommer syntes vel kanskje at Toro var en taper da, siden han jobba så mye, på Rimi Bjørndal, (som låseansvarlig), da.

Jeg også gjorde jo det, men det var jo bare ved siden av studiene, liksom.

Og jeg ble jo butikksjef, etter fem år i Rimi, liksom.

Så det gikk mye mer trått, for Toro, i Rimi, da.

(Enn det hadde gjort, for meg).

Men så var kanskje ikke Toro så ambisiøs, (som meg), da.

Og damer på byen, (på Studenten), syntes visst at jeg var en taper, (husker jeg), siden jeg hadde brukt 'hele' fem år, (i Rimi), på å bli butikksjef, da.

Men jeg ble nå ihvertfall butikksjef, til slutt, da.

Og hvis jeg hadde startet med å jobbe, i en større butikk, enn Rimi Nylænde.

(Hvor jeg jo først begynte å jobbe, i noe som kunne minne om en heltidsstilling, i Rimi).

Så hadde jeg kanskje blitt butikksjef raskere og.

Men da lærte jeg meg bare mer data osv., på fritida.

Siden karrieren min, i Rimi, gikk så sakte, da.

Også var jeg heller tålmodig, og ventet til jeg fikk sjansen liksom, til å bli butikksjef, da.

Siden det vel er greit, å få med seg det, å jobbe som butikksjef, når man først har jobbet så mange år, i butikk, liksom.

(Noe vel også Magne Winnem mente.

Mener jeg å huske, fra tida jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde).

Men om Toro har blitt butikksjef nå, det veit jeg ikke.

Men det er det vel kanskje noen andre som veit.

Så Toro var litt som en slamp da, (må man vel si).

Og når han i tillegg hørte på sånne kriminelle og ustabile folk.

(Sånn som det virka som, for meg).

Så syntes jeg etterhvert at det ble vanskelig å ha mye tillit, til dømmekraften, til Toro, da.

Og jeg var jo med, på jobbintervjuet, til Toro.

(Som jo Irene Ottesen og jeg, ble gitt som arbeidsoppgave, å arrangere sammen.

Av butikksjef Kristian Kvehaugen.

Rett før han dro på ferie, sommeren 1996.

Må det vel ha vært).

Men jeg likte ikke det falske smilet, til Toro, (fra det jobbintervjuet), husker jeg.

Og jeg vel aldri vært helt sikker, på hva jeg skulle synes, om han Toro.

(På den tida, som jeg jobba, i Rimi).

Og det er jeg vel egentlig ikke enda.

Toro har nok mange sider, (vil jeg si).

Og det er vaskelig for meg å vite, når han er oppriktig, (eller ikke).

Trodde for eksempel Toro, på det som han spretten sa?

Eller bare lot Toro som at han trodde på det, og spant videre på det, for liksom å undergrave meg, (på Rimi Bjørndal), eller noe sånt?

Det er vanskelig for meg å si, hvordan det egentlig var.

Men jeg synes ihvertfall det, at det er litt vanskelig, å skjønne seg, på han Toro.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn som jeg husker det, fra den tida jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.

(Nemlig fra 1996 til 1998).

Så hadde Toro mye fravær.

Og det var vanskelig, å stole på, om han kom til å dukke opp på jobben, (sånn som jeg husker det).

(Siden han dreiv mye med DJ-jobbing, og annet da.

Ved siden av jobben, på Rimi Bjørndal).

Selv om jeg må innrømme det, at jeg ikke merka noe til det, at Toro hadde mye fravær, på den tida jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (nemlig fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så det er mulig at Toro ble mer ansvarlig, med årene.

(Hva vet jeg).

Hvis ikke, så hadde han vel ikke fått blitt leder, på Rimi Bjørndal, (skulle man vel tro).

Men det var ikke sånn, da jeg slutta, på Rimi Bjørndal, i 1998.

(For å bli butikksjef.

På Rimi Nylænde).

At jeg hadde regna med det, at Toro etterhvert ville bli forfremmet til leder, på Rimi Bjørndal.

Men det var vel sånn noen ganger, (på den her tida, ihvertfall), at Rimi bare tok de folka de hadde, i butikken.

Og nesten truer de med sparken, hvis de ikke vil jobbe, som ledere.

(For eksempel hvis andre leder slutta, eller ble sykmeldt).

Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

Så det kan være at Toro ble leder, på Rimi Bjørndal, fordi at de hadde stor mangel, på ledere, en sommer, (eller noe sånt), da.

(Hva vet jeg).

Det at Toro ble leder, (på Rimi Bjørndal).

Det skjedde i de årene, som jeg jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde aka. Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus).

(Nemlig fra 1998 til 2002).

Så hva grunnen var, til at Toro, ble leder, på Rimi Bjørndal.

Det veit jeg ikke.

Men det er det vel antagelig noen andre, som vet.

(Det er mulig).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at Toro sa det en gang.

(Enten mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

Eller mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003).

På bussen, (eller om det var på t-banen), ned til sentrum, etter jobben, (en dag), på Rimi Bjørndal.

(Til en som hadde sagt noe sånt, som at han hadde lyst til å flytte, til England).

At folk som bodde i England, det var sånne folk som bare tenkte på penger, osv.

(Så det er mulig at Toro er kommunist, (eller noe sånt).

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og for å ta med om det, så har jeg aldri brukt amfetamin.

Ikke en så mye som en eneste gang.

Selv om jeg ble tilbudt 'pepper' en gang, som jeg skulle kjøpe burger, på Torgbua, (like ved Plata der).

For de burgerne hadde så godt rykte.

Og 'pepper' er visst slang for amfetamin, da.

Men jeg har aldri hatt noe ønske om å bli mer stressa, enn det jeg er, liksom.

Jeg klarer meg bra med alkohol og sigaretter, (må jeg vel si).

Det var bare sånn at jeg ble litt nysgjerrig, på hvordan hasj egentlig virka, en gang.

(Da jeg nesten var tredve år).

Etter å ha lest, at folk på irc, reklamerte mye for hasj osv., da.

Og skrev at hasj var mindre skadelig, enn alkohol osv., da.

Så de ufarliggjorde hasj, da.

Og jeg tenkte da, at det ikke var noe farlig, å prøve.

Siden dette stoffet også, (mer eller mindre ihvertfall), ble gjort lovlig, i land som England og Tyskland, på den her tida.

(Rundt 1998).

Husker jeg at jeg leste, i Aftenposten eller på nettet, vel.

Men jeg har aldri lagd en joint selv.

(For det veit jeg ikke hvordan man gjør).

Så jeg måtte da be min halvbror Axel, om å lage en sånn joint, for meg, en gang.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Sånn at jeg fikk prøvd denne berømte hasjen, da.

Som min halvbror Axel, min søster Pia og min tante Ellen, alle tre pleide å røyke.

(Eller Ellen røyka vel marijuana, og ikke hasj).

Så sterkere stoff, enn hasj, det har jeg aldri brukt.

(Og det med hasjen, det var bare et engangstilfelle.

Etter at jeg ble liksom ble overtalt, av folk på nettet osv., til å prøve det, da).

Jeg har også prøvd hasj og kokain, (eller hva det var), en del andre ganger, i etterkant av den enkeltepisoden, (da jeg spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj).

Men da har det alltid vært sånn, at noen har stappa en joint, opp i trynet på meg, (i fylla, osv.), liksom.

Og jeg da nesten har syntes at jeg måtte ta et trekk, for å ikke virke som en purk liksom, (eller noe sånt).

For jeg var ganske myndig, på jobben, noen ganger.

Så jeg ville ikke at folk, (som røyka hasj, osv.), skulle tro at jeg var en purk, da.

Så derfor hendte det, at jeg tok et trekk, av en joint, på fester osv., fra 1999 til år 2005, (må det vel ha vært).

Men jeg klarer ikke selv, å lage en joint, da.

Så jeg kan nesten ikke si at jeg har brukt hasj, (eller andre typer narkotika).

Siden det alltid har vært noen andre, som har laget jointen.

Og det alltid har vært sånn, at jeg har tatt noen trekk, for å liksom være sosial, da.

Og man kan jo ikke velge hvem man er i familie med, liksom.

Når lagfører i militæret, kolleger og nesten alle i slekta di, bruker hasj.

Så blir du nesten erta, hvis du ikke har prøvd det.

Og når hasj liksom ikke skal være så skadelig, (ettersom det jeg har blitt fortalt, ihvertfall).

Så var det vanskelig for meg, å finne på grunner, til å ikke prøve det.

For jeg kjeda meg etterhvert, ettersom årene gikk, da.

Og karrieren min ikke tok helt av.

Og ettersom jeg ikke fikk meg noe dame, heller.

(Av en eller annen grunn.

Det hang kanskje sammen med at karrieren min gikk litt sakte).

Så jeg kjedet meg en del, da.

Og måtte liksom gjøre noe som var rimelig på kanten, etterhvert.

For å liksom ikke føle meg for døll og kjedelig, da.

Så derfor var det at jeg fikk halvbroren min Axel til å lage en joint en gang.

(I 1999, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St.Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.