Min Bok 5 - Kapittel 209: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

Etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Og fikk skada trynet mitt.

Så hadde jeg jo sagt det, til David Hjort, (da han ringte).

At jeg planla å flytte til utlandet.

(For jeg hadde lest noe i FHM, (var det vel), om hva man skulle gjøre, hvis man ble forfulgt, av mafiaen.

Og da måtte man flytte til utlandet, til mafia-bossen som var ute etter deg, var død, da.

(Noe sånt).

Og det var det eneste rådet, som jeg klarte å finne, om dette, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var bare et problem.

Jeg hadde nesten ingen penger.

(Siden jeg jo var en heltids-student, (på den her tiden), da).

Men jeg tenkte og tenkte, da.

Og jeg syntes jo også det, at det hadde vært dumt, om alle studiene mine, hadde gått i vasken.

Så jeg kom på en plan, som liksom skulle funke, da.

Nemlig at jeg skulle bli utvekslingsstudent.

For da ville jeg få ekstra studielån.

Og dermed finansiere det, at jeg flytta, til utlandet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel lest om det, at det var mulig, å ta deler av studiene, i utlandet, hvis man gikk på HiO IU.

Og jeg var på et slags møte, på HiO IU, om utenlandsstudier, da.

(På starten av fjerde semester, var det vel).

Og jeg bestemte meg for at jeg ville studere i England.

Siden jeg hadde vært mye i England, på språkreiser og ferier, på 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurte lenge på hvor jeg skulle studere.

Jeg syntes det virka artig, å studere, i London.

Men å studere i London, var mye dyrere, (så jeg på nettet), enn i Nord-England.

Og HiO IU samarbeidet, med University of Sunderland, (blant annet), når det gjaldt utenlandsstudier.

Så selv om jeg vurdere University of Newcastle.

Så bestemte jeg meg for University of Sunderland.

Siden skolepengene, på det universitetet, var lavere.

(For jeg hadde ikke lyst til å ha et for stort studielån, heller.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg leverte en søknad, til University of Sunderland, i resepsjonen, på HiO IU, ganske tidlig, i fjerde semester.

Og det var også noe som het Erasmus-stipend, som man kunne søke på.

Da fikk man et par tusen mer, i studielån, i måneden.

Noe jeg tenkte at hadde vært kjekt å ha, siden jeg var vant til å jobbe, (og ha litt ekstrainntekter), ved siden av studiene, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men min Erasmus-stipend-søknad, ble avslått, husker jeg.

Det var en lærer ved navn Frode Eika Sandnes, som var ansvarlig, (ved HiO IU), for utenlandsstudier, da.

Og min søknad ble avslått, siden jeg 'manglet grunnlaget', for å studere, ved University of Sunderland, (ble jeg fortalt).

(Noe sånt).

Jeg søkte da på nytt.

Og da la jeg ved karakterutskriften min, fra NHI.

Sånn at man kunne se det, at jeg hadde et godt grunnlag, for å studere i utlandet, da.

(Selv om jeg ikke fikk tatt noen fag, i tredje semester, ved HiO IU.

Av grunner som jeg har forklart om, i de foregående kapitlene).

Og min Erasmus-søknad, ble igjen avslått.

Denne gang med en ny begrunnelse.

Jeg klagde så igjen.

Og den klagen ble også avslått.

(Mot slutten av fjerde semester,  må det vel ha vært).

Men det verste var.

At når jeg forklarte det, at jeg også hadde søkt meg til University of Sunderland, på ordinær måte.

(Altså utenom Erasmus-programmet).

Så ble jeg fortalt det, at den søknaden hadde de ikke fått.

Så det var utrolig mye tull, når jeg prøvde å ta deler av utdannelsen min, (ved HiO IU), i utlandet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Frode Eika Sandnes dro meg med på et spesielt møte, (i forbindelse med at jeg klagde, på at jeg ikke fikk Erasmus-stipend, da).

(Muligens like før den juksinga, (til han 'filmviser-studenten'), før en prøve, i faget System- og Nettverksadministrasjon, fant sted.

Noe jeg skrev om i det forrige kapittelet, var det vel).

Og i det spesielle møtet, (som Frode Eika Sandnes absolutt ville at jeg skulle dra på).

Så hadde Frode Eika Sandnes med seg en kamerat, fra Sunderland.

(En høy kar med mørkt hår, mener jeg å huske).

Og Frode Eika Sandnes sa i dette møtet, at arbeidsledigheten i Sunderland.

Den var så høy.

At det ikke var noen sjanse, for at jeg kunne få meg en jobb, ved siden av studiene, da.

Noe jeg vel må si at hørtes rart ut.

For hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite dette helt sikkert?

Og hvorfor gikk han så nærme?

Han begynte å trekke min private økonomi inn i dette.

Og si at jeg ikke hadde råd, til å studere i England, siden jeg ikke ville fått ekstrajobb der.

(Noe sånt).

Men hvordan kunne Frode Eika Sandnes vite at jeg ikke kunne få ekstrajobb, i England?

Jeg har lest til ex-phil, ved UIO.

Og jeg vet at for at det skal være logisk riktig, så må Frode Eika Sandnes ha spurt alle arbeidsgivere, i nærheten av Sunderland.

Om jeg hadde mulighet, til å få jobb, i deres firma.

Og det er jo praktisk umulig, å spørre så mange firma, om noe sånt.

(Vil jeg si).

Så dette var jo bare som noe tullball, (må jeg si).

Dessuten, dette var jo omtrent som de klistremerkene, som jeg fikk i posten, av organisasjonen Libertas, på 80-tallet.

På de klistremerkene, så stod det. 'Nei til et sosialistisk Norge'.

Og det var også et som det stod: 'Stopp formynderne', (eller noe sånt), på.

Og Frode Eika Sandnes han var jo her, en sånn formynder, som Libertas advarte om, på 80-tallet.

Han gikk utover arbeidsinstruksen sin, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

Og ble som en formynder, som sa det, at jeg ikke kunne studere i England, siden jeg ikke ville fått meg jobb der.

Men dette var jo ikke jobben hans.

Jobben hans var å være en byråkrat.

Som skulle vurdere min søknad, på samme måte, som alle andres søknader, ble vurdert.

På en upartisk måte, etter et bestemt regelverk.

Men det var ikke det inntrykket jeg fikk, av Frode Eika Sandnes.

At han liksom var som en upartisk byråkrat, i denne jobben.

Nei, Frode Eika Sandnes, han gikk alt for nærme, synes jeg.

Og det var som at han ikke ønsket det, (av en eller annen grunn), at jeg skulle dra til utlandet, for å studere, da.

Men jeg hadde aldri prata noe med Frode Eika Sandnes før det her.

(Før jeg klagde på at den første Erasmus-søknaden min, ble avslått).

Så hvorfor Frode Eika Sandnes gikk så nær meg, og var så personlig, (må man vel si), mot meg.

(Og liksom skulle bestemme over meg).

Når det gjaldt ting han ikke hadde noe med.

Som om jeg skulle jobbe ved siden av studiene, eller ikke.

Noe jeg kanskje hadde nevnt, i et slags forhør, av Frode Eika Sandnes, da.

At jeg kunne jo eventuelt prøve å få meg jobb, ved siden av studiene, i Sunderland og.

Det veit jeg ikke.

Men dette her.

(At Frode Eika Sandnes liksom var så ekstra interessert, i meg.

Og liksom fant på grunner, for å hindre meg, fra å bruke mulighetene mine, til å studere, i utlandet.

Noe som vel gjaldt for alle HiO IU-studenter, (mener jeg å ha lest).

At de kunne studere, ihvertfall et år, (var det vel), av HiO IU-studiene sine, i utlandet).

Det ble som noe veldig 'svett', for meg da, (må jeg innrømme).

Og det var jo ikke sånn at jeg var en spesielt ung student, heller.

Jeg var jo en heimevernsmann og en tidligere butikksjef, som var i 30-åra, på den her tida.

Så da Frode Eika Sandnes begynte med dette formynderiet sitt, (eller hva man skal kalle det).

Så ble jeg rimelig kvalm da, (må jeg si).

(For å bruke et billedlig uttrykk).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.