Min Bok 5 - Kapittel 211: Mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

Det var forresten sånn, at etter at jeg jobbet min siste vakt, på Rimi Bjørndal.

(I desember 2003).

Så ringte David Hjort meg, og sa det.

At han ville besøke meg, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).

For han skulle 'plukke opp en julegave til Melina', (sin samboer), som han sa.

Jeg var da ikke helt sikker på, om jeg kunne stole på David Hjort.

Siden han plutselig hadde villet møte meg, utafor Gunerius, noen dager før det her, (var det vel).

Og da satt han på med en kar, fra Ullern, (eller noe sånt).

Og det virka litt rart, syntes jeg.

Så da David Hjort ringte meg.

Noen dager etter at jeg jobba min siste vakt, på Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

Så fortalte jeg bare David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Og at jeg hadde fått skada trynet.

Og at jeg hadde planlagt å flytte til utlandet, da.

Og at jeg ikke ville ha besøk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

David  Hjort ringte også noen måneder seinere.

(Våren 2004, må det vel ha vært).

Og da ville han ha meg med ut på byen, en fredag, sammen med Alex fra Rimi Sinsen, med flere.

Men jeg tenkte det.

At jeg hadde jo planlagt det, at jeg skulle begynne å studere, i England, (og liksom flytte dit), da.

Så jeg tenkte vel det, at det ikke var noe vits i, å ta noen unødvendige sjanser, bare noen måneder før, at jeg skulle flytte, fra Oslo, (og Norge), uansett.

Så derfor sa jeg vel det, til David Hjort, (da han ringte om den her festinga).

At jeg stod over, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Et av de fagene, som jeg hadde, i fjerde semester.

Det var statistikk, (husker jeg).

Og jeg var faktisk ikke på en eneste forelesning, i det faget.

(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', da).

Men for å få studielån, det neste studieåret.

(Altså studieåret 2004/05).

Så kunne jeg ikke være noe særlig forsinket.

For hvis man er mer enn et år forsinket, (heter det nå for tiden), så får man ikke lenger studielån.

Og jeg var sju vekttall forsinket, fra NHI.

(Jeg tok der kun 33 vekttall av 40.

På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Siden jeg jobbet mye ved siden av studiene, osv).

Så jeg var nesten et halvt år forsinket, allerede før jeg begynte, ved HiO IU.

Og jeg hadde jo ikke tatt noen eksamener, i tredje semester, ved HiO IU.

Og det er også mulig, at det var en eksamen jeg ikke tok, i andre semester.

(Det var vel faget Relasjonsdatabaser, forresten).

Så jeg kunne ikke droppe noen eksamener, i fjerde semester.

For da ville jeg ikke ha rett til studielån, i Sunderland.

Jeg måtte faktisk ta en ekstra eksamen, i fjerde semester.

For å fortsatt ha rett til studielån, etter fjerde semester, da.

(For å unngå å bli mer enn et år forsinket).

Så våren 2004, så tok jeg altså en ekstra eksamen.

Og det var en eksamen i faget Relasjonsdatabaser.

(Som vel min studiekamerat Dag Anders Rougseth, hadde fått meg til å utsette.

For vi skulle liksom lese sammen, til den eksamenen, sommeren 2003.

For Rougseth mente at det var mulig å ta den eksamenen, høsten 2003, da.

Men så hørte jeg ikke noe fra Rougseth likevel, sommeren 2003.

Og jeg visste ikke hvordan man kunne ta den eksamenen, høsten 2003, for å si det sånn.

Så derfor ble det ikke til at jeg tok den eksamenen, i 2003, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel 20-30 hybelleiligheter i Rimi-bygget, tilsammen.

(Noe sånt).

Og i kjelleren, så var det et rom, (ovenfor vaskekjelleren), hvor folk kunne sette fra seg møbler, som de ikke trengte lenger.

Og disse leilighetene, de ble leid ut umøblert, (husker jeg).

Så jeg regna med at de møblene bare var å ta, (hvis man fant noe man kunne bruke), da.

Så da han Last Train-homoen, hadde klart å lure seg inn, i Rimi-leiligheten min, ved å late som at han var en slags kamerat, (må man vel si), rundt månedsskiftet november/desember, i 2003.

Så hadde jeg hatt en brukt sofa, i leiligheten min, som jeg hadde funnet, i det 'møbel-rommet', i kjelleren, da.

Men etter at han homo-frisøren, hadde vært i leiligheten min.

Så prøvde jeg liksom å glemme, at han hadde vært der, da.

(Og den sofaen, den var vel ikke så utrolig fin heller, tror jeg.

Den var vel ganske slitt og sånn, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så derfor, så satt jeg den 'homo-sofaen', (som han Bærum-frisøren hadde ligget på), ned igjen, i det 'møbel-rommet', i kjelleren, da.

(I desember 2003 en gang, må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og faget Statistikk, (som jeg hadde, i fjerde semester, ved HiO IU).

Det var ganske vanskelig da, (må jeg vel si).

Og siden jeg ikke var på noen forelesninger, i fjerde semester.

(Siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Og siden jeg hadde skada trynet).

Så måtte jeg lese statistikk, hjemme i Rimi-leiligheten min, da.

Og for at jeg skulle få lov, til å gå opp til eksamen, i det faget.

Så måtte jeg levere inn to-tre obligatoriske oppgaver, (iløpet av fjerde semester), da.

Og det å skjønne det faget, bare ved å sitte hjemme, og studere de obligatoriske oppgavene.

Det var litt vanskelig da, (vil jeg si).

Så jeg måtte sette av hele påsken, (i 2004), til å jobbe med en obligatorisk oppgave, i statistikk, da.

Og jeg merka det, at jeg fikk vondt i ryggen, mens jeg jobba, med den obligatoriske oppgaven, da.

Og det var fordi, at jeg satt i en sånn hvit plast-utestol, som jeg hadde tatt med meg, da jeg flytta fra Ungbo, (i 1996), da.

(Siden Ungbo hadde hatt to sett, med terrasse-møbler, da.

Så tok jeg med noen av de eldste møblene, (var det vel), da.

Siden jeg regna med at det var greit.

Siden Ungbo hadde dobbelt opp, med sånne hagemøbler, da).

Og derfor, så begynte jeg å kikke, på det 'møbel-rommet' i kjelleren, om det hadde dukka opp noen nye sofaer der, (siden rundt juletider da), husker jeg.

Og faktisk, så hadde det dukka opp en rød skinnsofa, på det 'møbel-rommet', (husker jeg).

Men den røde skinnsofaen, den hadde merke, etter at noen hadde sittet, (eller ligget), veldig mye, på en sitteplass, (på den ene siden), av den fire-seters sofaen, (var det vel), da.

(Så det virka jo nesten som noe perverst, må man vel si).

Men men.

Men jeg hadde så vondt i ryggen.

Og senga mi, det var ikke en sovesofa.

(Det var en rammemadrass med bein, (som jeg hadde kjøpt brukt av Magne Winnem, mens jeg bodde på Ungbo)).

Så jeg hadde ikke noe sted jeg kunne sitte, (og løse skoleoppgaver da), uten å få vondt i ryggen.

Så jeg bestemte meg til slutt, (en kveld), for å dra opp den røde skinnsofaen, til leiligheten min, da.

(For jeg måtte jo liksom klare å få ferdig den obligatoriske oppgaven, (i statistikk), tenkte jeg.

For hvis ikke jeg klarte det faget, så ville jeg nok ikke fått studielån, det neste studieåret, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også et problem til, med den røde 'pervo-sofaen', (husker jeg).

Og det var at beina manglet, på den skinnsofaen, da.

Så da jeg prøvde det, å sette meg ned, i den sofaen.

(På den motsatte sida, av der den 'pervo-bulken' var, da).

Så ble jeg sittende alt for lavt, da.

Så det var nesten sånn at jeg dro med den sofaen ned igjen, (i kjelleren da), husker jeg.

Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte prøve å få gjort unna, den nevnte obligatoriske oppgaven, (i statistikk), da.

Så derfor, så improviserte jeg litt da, (må jeg innrømme).

Og jeg satt noen doruller, (som raskt ble ganske flate), under hvert hjørne, av den sofaen, da.

Og etterhvert som 'dorull-beina', ble flate, så måtte jeg sette nye doruller, oppå de flate dorullene, da.

Men når jeg gjorde det sånn, så gikk det etterhvert an å sitte i den sofaen og lese statistikk, (i påskeferien da), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og grunnen til at jeg turte å ha en sånn 'pervo-sofa' med dorull-ben, stående i leiligheten min.

Det var fordi, at jeg ikke hadde planlagt, å ha noen gjester, før jeg flytta til utlandet, da.

(Siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

Og siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', da).

Men min studiekamerat, (eller hva man skal kalle han), Dag Anders Rougseth, (aka. Dagga).

Han klarte liksom å snike seg inn, i Rimi-leiligheten min, mot slutten av fjerde semester da, (husker jeg).

(Dette var muligens i forbindelse med en eller annen gruppeoppgave.

Enten i faget Systemutvikling.

Eller i faget System- og Nettverksadministrasjon.

Noe sånt).

Så Dagga inviterte nok seg selv, på besøk hos meg, (mens jeg hadde den 'pervo-sofaen'), da.

(Noe sånt).

Men da tenkte jeg nok sånn, at jeg skulle jo flytte, til England, uansett.

Så da tok jeg nok ikke det så nøye.

At jeg liksom 'dreit meg ut', da.

(Ovenfor han Dagga, da.

Ved at han fikk se det, at jeg hadde en sånn rar 'pervo-sofa' stående, i hybelleiligheten min, da).

Men dette var likevel litt flaut da, (husker jeg).

Selv om jeg skulle flytte til utlandet.

Men jeg prøvde nok å late som ingenting, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.