Min Bok 5 - Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra 'Min Bok-tida'.

Og det var at min søster Pia.

Hu spilte trompet, (var det vel).

På den tida, som hu bodde hos mora vår.

Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

(Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

Men dette husker jeg veldig vagt.

Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre 'ventil-knapper' på.

Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

Det er det.

At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

Han kalte seg 'Mags', (husker jeg).

Altså som han i Aha, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i 'Høyres Hus-senteret', i Groruddalen).

(Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

(For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

(Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

Noe sånt).

Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

(Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

(Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å 'bable' om.

At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

(Noe sånt).

Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

(Noe sånt).

Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

(Og hvor han liksom ville hen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

(Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

(Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

(Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

(Mens jeg stod ved siden av han).

At Axel kunne få lov til å feste der.

(Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

Noe sånt.

(Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.