Min Bok 5 - Kapittel 266: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIX

I forrige kapittel, så skrev jeg om ei 'ekstra-Hilde', som jobba på Rimi Bjørndal, sommeren 1998, (var det vel).

Men det er mulig at hu kan ha hatt et annet navn.

Muligens Stine, (eller noe sånt).

For jeg husker ikke hu 'ekstra-Hilde' så godt, da.

(For jeg jobba vel ikke så lenge, sammen med henne, på Rimi Bjørndal, tror jeg).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Rimi Bjørndal sitt julebord, i 2003.

(Som jo var på Triaden-senteret, i Lørenskog.

Hvor jeg tidligere hadde jobba, på Matland/OBS Triaden).

Så var det ei medarbeider-dame, fra Rimi Bjørndal.

Som gikk ute på gangen, utafor Rimi Bjørndal-hotellrommet.

Mens assistent Ivan, lå på senga, på hotellrommet, med kun en tigermønstret underbukse på seg.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og da var det ei som het Stine, (mener jeg å ha kommet på, siden jeg skreiv om den episoden, i et tidligere kapittel).

Som gikk ute på gangen, utafor hotellrommet, da.

(Og som vel antagelig må ha fått med seg litt av denne strippe/harry/pervo-seansen, til han Ivan og 'en bunch' med Rimi Bjørndal-damer, da.

En seanse som jeg liksom rømte fra, da.

(For å si det sånn).

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det en gang sånn, (husker jeg).

At mens jeg satt og venta på bussen ned til sentrum, (etter jobben).

(En gang etter at jeg skrota HiAce-en, må det vel dette ha vært.

Noe jeg jo gjorde, i februar, i 1997, mener jeg å huske).

Så satt det et par, (i 20-30-åra vel), som jeg lurte på om var kriminelle, (husker jeg), og venta, på bussen, sammen med meg, da.

Og plutselig, så kasta hu dama.

(Som muligens var prostituert, eller noe sånt, vel.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Hu kasta noe mat, (som hu først satt og åt på vel), over 'Bjørndal-veien', og inn i skogen, da.

Og da klagde typen hennes, (husker jeg).

Men da svarte hu dama, at: 'Stakkars dyra', (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

Så var det en gang sånn, (husker jeg), at jeg gikk på bussen, fra den bussholdeplassen, som er nedenfor Geviret der, liksom.

Altså den holdeplassen, som er en holdeplass nærmere sentrum, (eller en holdeplass nærmere Mortensrud), enn den holdeplassen, som er utafor Granberg senter der, (hvor Rimi Bjørndal ligger), da.

(Jeg hadde kanskje vært og besøkt Kaldoon, oppe ved Geviret der.

Siden han noen ganger trengte hjelp, med PC-en eller internett, da.

Noe sånt).

Og da, når jeg gikk på bussen.

Så satt hu Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), på den bussen, husker jeg.

Og sa jeg vel 'hei', da.

(Som jeg vel pleide å si, hvis jeg møtte noen, fra jobben

Noe sånt).

Og så sa vel hu Songül Özgyr det, at jeg kunne sitte ved siden av henne, (ganske langt foran på bussen), da.

(Noe sånt).

Og mens jeg satt der, og liksom skravla med henne, (om jobben), da.

Så mener jeg å huske, at jeg overhørte det, at han Matias, (fra Rimi Bjørndal), liksom begynte å klage på meg, (lenger bak på bussen), da.

Og sa noe sånt, som at jeg kun brydde meg, om hu Songül Özgyr, da.

(Noe sånt).

Men dette var vel bare sånn det blei, egentlig.

Da jeg gikk på bussen.

At jeg ble sittende ved siden av Songül Özgyr, mener jeg.

For hvis jeg ikke hadde sagt 'hei'.

Så hadde vel hu antagelig ment det, at jeg hadde vært uhøflig.

(Noe sånt).

Så da hadde det jo blitt feil det og, liksom.

Så det var ikke alltid så lett, å jobbe som leder, i Rimi, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er fortsatt en del stikkord igjen, på de to stikkord-arkene, som jeg har igjen, med notater, til denne boken.

Så jeg regner med at det blir to-tre kapitler til, av denne boken.

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.

Vi får se.