Min Bok 6 - Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.

Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).

Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.

Og sa noe sånt som at: 'Jeg er så glad i broren min jeg'.

(Noe sånt).

Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).

For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).

Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når disse 'kjærringene' skulle dra tilbake igjen, til Norge.

Så bestilte de en taxi, (husker jeg).

Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.

Og jeg skulle si 'hadet'.

Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: 'Bli med tilbake igjen til Norge da'.

(Noe sånt).

I flere minutter, da.

Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).

Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.

(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.

For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).

(Av en eller annen grunn).

Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i 'min' leilighet, (mener jeg å huske).

(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).

Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.

(Noe sånt).

Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.

(Noe sånt).

Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i 'min' leilighet, da.

Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.

(Noe sånt).

Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).

De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).

De var liksom halvtinte da, (må man vel si).

Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.