Min Bok 6 - Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

(Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

Muligens en norsk nettavis).

Selv om det var midt på vinteren.

(Av en eller annen grunn.

Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

(For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til 'student-veien' igjen.

Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

Men jeg skulle jo ikke på byen.

Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

(Noe sånt).

For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

Så ville jeg aldri fått den tilbake.

For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

Og dit skulle jo ikke jeg.

(Jeg skulle jo den motsatte veien.

Jeg skulle jo bort til the Forge.

Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

(Noe sånt).

For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

(Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

Så de gikk med bare armer, da.

Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

(Noe sånt).

Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

(For å si det sånn).

Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.