Min Bok 7 - Kapittel 14: Detroit

Jeg mener å huske det.

At det flyet, som jeg skulle ta, til Syden.

Det gikk, klokka 4-5 om morgenen, (eller noe sånt).

Så jeg fikk meg vel ikke noe søvn, den siste natten, på hotellet, (som hadde et amerikansk-klingende navn, som 'Manhattan', eller noe lignende, (og som hadde lange ganger, (å gå i), fram til rommet mitt), forresten).

Og så, tok jeg en taxi, til den store flyplassen, utenfor Frankfurt.

Men det som hendte, var at flyavgangen, (til Syden), ble avlyst.

Og jeg ble så satt opp, på et senere fly.

(Som en av de siste, som ble hjulpet, til å komme seg med, et nytt fly.

Sånn som jeg husker det).

Og da, så var det sånn, at noen reiste seg opp.

Når jeg gikk, for å sette meg, ved gate-en, til det flyet, som jeg så skulle ta.

Og dessuten, så hadde jeg sett litt, i avisene.

Når det gjaldt været, dit jeg skulle.

(Jeg husker ikke nå, om det var til Kanariøyene eller Mallorca, som denne reisen var til.

Men det var ihvertfall sånn, at det bare var cirka ti varmegrader der, (på den her tida), husker jeg.

Og jeg ville liksom, få meg litt sol, osv.).

Og jeg fikk litt sjokk, da han karen, (på den reserve-flyet, som jeg ble sendt til), begynte å reise seg opp, (når jeg dukka opp der), av en eller annen grunn.

Så da dro jeg heller, og bestilte en tur, til USA, (husker jeg).

For det med han som reiste seg opp.

Det var den siste dråpen, liksom.

Da hadde jeg fått litt nok, av Europa, (for en stund), for å si det sånn.

Så jeg gikk litt rundt, på flyplassen der.

Og fant en 'skranke', hvor en ung tysk mann, (eller om han var innvandrer), fikk meg booket på, et fly, til Detroit, for cirka 600-700 euro, vel.

(Noe sånt).

For jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje dra bort litt, (fra Europa), sånn at trynet mitt, (som ble skada, da jeg var på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003), kanskje ville rekke, å bli litt mer normalt, (før jeg begynte å søke jobber og sånn), da.

(For en yngre kollega, av fastlegen min, (eller om det var hans kvinnelige assistent).

Hadde sagt det, (i 2003/2004), at det tok litt tid, før 'trynet', ble normalt igjen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjøpt, en billett, til USA.

Så gikk jeg tilbake, til det selskapet, (jeg husker ikke navnet nå), som jeg skulle ha reist med, til Syden.

For jeg lurte på, om jeg kunne få pengene tilbake, (for den billetten), siden at jeg ikke, skulle dra, til Syden, likevel.

Men de ville ikke gi meg pengene tilbake, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel også sånn, at jeg vekslet noen euro, (eller om det var pund), til dollar, før jeg satt meg på flyet, til Detroit.

Og dette, var et Lufthansa-fly, (husker jeg).

Og jeg satt, ganske langt foran, i flyet, (mener jeg å huske).

Og jeg husker det, at en ung amerikaner, (må det vel ha vært), satt seg, på et av setene, til høyre for meg, med en laptop, (som han brukte en del, under flyreisen).

(Noe sånt).

Og det var også sånn, at ei middelaldrende amerikansk dame, fikk dattera si, (som var i begynnelsen av 20-åra vel), til å sette seg, (i et par timer, eller noe sånt), ved siden av meg, (eller nesten ved siden av meg), på min venstre side, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og jeg mener også, at jeg overhørte, at en amerikaner sa, (til ei amerikansk dame vel), at jeg ikke kunne ha bodd, i Amerika.

(Noe sånt).

Hvis jeg forstod det riktig, da.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe annet, som hendte, mens vi fløy, over Atlanterhavet.

Det var, at en Lufthansa-kaptein, (eller noe sånt), i 40-års-alderen deromkring, vel.

Plutselig dukka opp, og begynte, å dele ut, noen slags skjema, for passkontrollen, i USA.

Og når han Lufthansa-fyren, kom bort til meg, så sa jeg 'Norway', (siden at jeg var fra Norge, da).

(For man skulle si, hvilket land man var fra, sånn som jeg skjønte det).

Og når han så ikke ga meg noe skjema, så sa jeg 'Norwegen', (på tysk), da.

Men jeg fikk fortsatt ikke noe skjema.

Han Lufthansa-ansatte, gikk bare videre, uten å engang si et ord til meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom fram, til passkontrollen.

Så var det sånn, at jeg måtte gå bort, til et bord, (husker jeg).

Og en amerikansk passkontrollør, skrek til meg, på tysk, (husker jeg).

Han skrek vel: 'Sprechen Sie Deutsch'.

Og jeg svarte: 'Nicht sehr gut'.

(For jeg har aldri hatt tysk på skolen, da.

Og sånn som når jeg bestilte billetter, til hotellet, på turistinformasjonen, i Frankfurt.

Så måtte jeg snakke engelsk, (for å klare det), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg måtte gå bort, til det bordet, (hvor det lå sånne små, hvite skjemaer, på forskjellige språk).

Det var fordi, at jeg ikke hadde fått en sånn lapp, av han Lufthansa-fyren, som delte ut sånne lapper, på flyet.

Og det var lapper, på mange forskjellige språk.

Men ikke på norsk, (husker jeg).

Så jeg begynte vel, å fylle ut et skjema, som var på engelsk, (mener jeg å huske).

(Det stod 'Name' osv., da).

Men da, så kom det en passkontroll-fyr, bort til meg.

Og tvang meg, til å heller fylle ut et fransk skjema, (husker jeg).

Og jeg kan ikke noe fransk.

Så det var jo bare tull, (må man vel si).

Man skulle skrive 'Masculine', på kjønn, (husker jeg).

Men jeg skrev bare 'Male' da, (husker jeg), siden at jeg ikke var fransk.

Og siden at jeg ikke snakket fransk.

Men jeg husket det, at det stod 'Male', på det engelske skjemaet, (som et alternativ), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle gå gjennom passkontrollen.

Så stod det ei neger-dame der, husker jeg.

Og hu så ut som, at hu hadde gjort noe galt, (syntes jeg).

Så jeg så kanskje litt strengt på henne, da.

Og hu sa det, at jeg måtte gå, til et slags avhørsrom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.