Min Bok 8 - Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

Etterhvert, så var det vel ikke så mye 'halvferdig arbeid' igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

(Dette var ting som å rydde skrot.

Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

(Noe sånt).

Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

(Ifølge onkel Martin).

Og den enden, av Enga, som lå lengst fra 'hoved-huset', var det området, hvor disse 'myr-problemene', var værst, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

(Noe sånt).

Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

(Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

(Noe sånt).

Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

(For å si det sånn).

Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

(På oppdrag av onkel Martin).

Men her var ikke 'myr-problemene' like store, (sånn som jeg husker det).

Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

(Noe sånt).

Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

(Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom 'hoved-huset' og enga, da.

Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

Noe sånt).

Så jeg tok med meg stikkspaden 'min', da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot 'hoved-huset', (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: 'Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det'.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.