Min Bok 8 - Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

Mens jeg jobba, på enga.

Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

(En avstand på en halv kilometer, kanskje.

Noe sånt).

Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

(Noe sånt).

Og en gang, som det begynte, å regne.

Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

(Noe sånt).

Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg tenker mer, på dette.

Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

(For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

(Noe sånt).

Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

(Noe sånt).

Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

(Noe sånt).

Så de grisene, som var på gården.

De var nok ikke 'frittgående', (hvis jeg skulle tippe).

Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

(Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags 'metall-båser' vel), hvis jeg skulle tippe.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så hva de 'bodene', ved enga, ble brukt til, i sin tid.

Det kan man kanskje lure på.

Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: 'Svin på skogen'.

Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

Hva vet jeg.

Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

Eller noe mer uskyldig.

(Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom 'hoved-huset' og Farrisveien, var det vel).

Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

(Noe sånt).

Men når de foret sauene, osv.

Og når de lot de beite.

Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/'skuret', som jeg bodde i, på Løvås.

En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

(For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

At jeg så den grevlingen.

(Noe sånt).

Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

(For å si det sånn).

Og enga, lå også, i en slags dal.

Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

Det kan godt hende.

(For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den 'dalen', (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg så litt, på Google Maps nå.

Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.