johncons: Min Bok 10

søndag 29. mai 2016

Min Bok 10 - Kapittel 4

I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

Man måtte gå, til 'the Corner Shop', (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: 'Lecky', (som de kalte det).

Lecky var 'Scouser-slang' for: 'Electricity', (altså strøm).

(Og 'Scouser', det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

(Noe sånt).

Så blir de kalt scousere, da.

Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en 'boiler', (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

(For jeg er jo fra Norge.

Og er oppvokst, på 70-tallet.

Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

For å si det sånn).

Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

(Noe sånt).

Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

(Noe sånt).

Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev 'dødsbo-butikk', i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for 'refurbishment'.

(Noe sånt).

Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så var varmovnen borte, da.

Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

Og så henta jeg, den ovnen, (siden at 'min' ovn var borte), da.

(Eller om dette var samme ovn.

Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

En gang, mens jeg var, på jobb).

Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

(Noe sånt).

Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

PS 6.

Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):

https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

PS 7.

Dette er 'K', (eller 'Kay'), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det: