Min Bok 10 - Kapittel 26

Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

Så svarte hu ikke noe.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

(Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

Og da måtte man rote, oppi en boks, med 'skrot', for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

Kanksje en tier, (i norske kroner).

Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: 'Forbruk'.

Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

(Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang 'skrålte' om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: 'Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?'.

(Noe sånt).

Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

(Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

Noe sånt).

Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle 'kringkaste' dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

(Hm).

Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: 'Asgrymma', var et banneord, (eller noe i den duren).

(Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

For å si det sånn).

Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at 'alle' de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

(Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

Noe sånt).

Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: 'Farvell', (husker jeg).

For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

(Noe sånt).

Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

(Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

Noe sånt).

Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

(Med en varmovn).

Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig 'seanse', (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

(For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.